Stahlhelm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For å lese om den paramilitære organisasjonen etter første verdenskrig med samme navn, se Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten

Stahlhelm (i flertall Stahlhelme) er tysk for «stålhjelm». Betegnelsen Stahlhelm kan brukes både generelt om alle hjelmer av stål og mer spesielt om militære «tyskerhjelmer» fra første og andre verdenskrig med sin særegne form og symbolske rolle i historien.

[rediger] Historie

Stålhjelmer, som var vanlige under middelalderen og i eldre tid, ble gjeninnført under første verdenskrig for å beskytte soldatene i skyttergravskrigen der omfattende artilleriild medførte enorme tap. I løpet av 1915 fikk franske soldater metallinnlegg i uniformshatten, og fra 1916 ble adrian-hjelmen utlevert. Den var lett og relativt billig å produsere, selv om det likevel var litt tungvint, og den beskyttet ikke nakken. Også den britiske hæren ønsket beskyttelse mot nedfallende granatsplinter under første verdenskrig, og i 1915 designet og patenterte briten John L. Brodie en stålhjelm som beskyttet hodet, men som først og fremst var lett å masseprodusere da den kunne presse ut av en stålplate i én arbeidsprosess. Hjelmene var dessuten lette å stable og nyttige som vaskefat og kokekar.

I 1916 byttet også Den keiserlige tyske hær ut den tradisjonelle pikkelhuen av lær med stålhjelm. Den fikk betegnelsen M16 Stahlhelm og var designet av ingeniør Frederich Schwerden og kirurgen Dr. August Bier ut fra de hodeskadene soldatene fikk. Disse ytte derfor bedre beskyttelse for hode og nakke enn de franske og britiske hjelmtypene gjorde. Stahlhelm kom siden i flere modeller. Fra 1935 ble det laget en lettere og mindre type som ble kalt M35 Stahlhelm. Dette ble den karakteristiske «tyskerhjelmen» under andre verdenskrig, selv om det også fantes andre typer, først og fremst en potteformet hjelm uten bremmer for fallskjermjegerne i Luftwaffe.

Både Stahlhelm-, adrian- og brodiehjelmene gav soldatene et lett gjenkjennelig utseende og ble et tydelig nasjonalt kjennetegn i første og andre verdenskrig. Etter krigen modifiserte Øst- og Vest-Tyskland stålhjelmene slik at de skilte seg tydelig fra de tidligre «nazistiske» variantene.

Stålhjelmer beskytter for øvrig utelukkende mot granatsplinter, mens skudd normalt vil gå rett gjennom dem. Stålhjelmer har vært standard i de fleste militære styrker siden første verdenskrig, og begynte først på 1980-tallet å bli avløst av hjelmer i andre materialer, for eksempel kevlar.