Ranrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Viken med Ranrike

Ranrike eller Ranrikesysla (norrønt Ránríki eller Ránríkisýsla) var i middelalderen et syssel i Norge som i omfattet den nordlige delen av det nåværende svenske landskapet Bohuslän.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det er blitt hevdet i ikke-norsk litteratur at navnet er avledet av den norrøne gudinnen for sjøen, Ran. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan komme fra rani i betydningen «snute» eller «spiss», noe filologene mener er betydningen bak stedsnavnet Ranheim etter et høyt nes der. Rana kommer sannsynligvis fra raðr i betydningen rask, hurtig etter strømmen i fjorden. Randsfjorden antagelig av rönd i betydningen rand, kant.[1]

Administrativ historie[rediger | rediger kilde]

Etter Norges tidligste rikssamling på slutten av 800-tallet tilsvarte Ranafylke (merk skrivemåten) dagens Bohuslän. Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke delt i Ranrikesysla i nord og Elfsysla i sør. Senere i middelalderen ble disse sysler igjen slått sammen til Båhuslen. Etter denne tid betegnet Viken det tidigere Ranrikesyssel (det vil si nordlige Båhuslen).

Ranrikesyssel strakk seg fra Svinesund i nord til Havstensfjorden og Bäveån, ved Uddevalla i sør. Det besto av skipreidene Qville, Luderlag, Bullern (eller Jordherra), Vetteherad, Lane, Tunge, Sørbygden, Stangenæs og Sotenæs som etter freden i Roskilde og avståelsen av Bohuslen til Sverige 1658 ble til de svenske herredene Kville, Tanum, Bullaren, Vette, Lane, Tunge, Sörbygden, Stångenäs og Sotenäs. Ranrikesyssels tingsted lå ved Hornborgatinget rett sør for nåværende Hamburgsund. På plassen er det idag en etterligning av en vikingeby, Hornbore by.

Ranrike var også navnet på et norsk prosti i Oslo bispedømme.

Omtalt hos Jordanes[rediger | rediger kilde]

Den gotiske lærde Jordanes nevner to folk ved navn Aeragnaricii (3.23) og Ranii (3.24) som levde i Scandza (Skandinavia). Aeragnaricii opptrer i serier. Det er vanligvis tolket som en skrivefeil for *ac ragnaricii, «og Ragnaricii’ene». Det siste ordet er åpen for oversettelse, det kommer fra to deler, riki = rike eller kongedømme, og ragna = til herskerne, i betydningen gudene, jf. Ragnarok. Begge ordene kommer fra det indoeuropeiske *reg-, herske. Ved at Ragnaricii nevnes ved siden av Raumaricii (Romerike) antyder det at det kan være Ranrike.

Omtalt hos Snorre Sturlasson[rediger | rediger kilde]

I Snorre Sturlassons Heimskringla, eller Sagaene til de norske kongene, nevnes Erik Emundsson, det vil si Erik Anundsson, som Ranrikes hersker, kun for å bli straffet av den store norske kongen Harald Hårfagre som tilbrakte en vinter ved å angripe området fra sjøen: «Kong Harald drog ut til Tønsberg til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele Vingulmark under seg. Han var ute på hærskip hele vinteren og herjet i Ranrike.»

Videre forteller Snorre at gøtene om våren stengte elva Gøtaelva, men kong Harald herjet på begge sider av elva uansett. Da red gøtene i mot ham med en veldig hær og kjempet mot norskekongen. Det ble stort mannefall, men kong Harald seiret. Deretter herjet han enda mer. I ett av de påfølgende slagene falt en mann ved navnet Rane Gautske, hvilket er et pussig sammentreff med tanke på navnlikhetene på både for- som etternavn.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rosbach, Johan Hammond: Stedsnavn, Oslo 2002. Side 106. ISBN 82-530-2449-5
  2. ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer (Heimskringla), Oslo 1979. Side 58-59. ISBN 82-05-31464-0

Se også[rediger | rediger kilde]