Haldenvassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Haldenvassdraget er en rekke avlange innsjøer forbundet av elver og kanaler øst i Østfold og Akershus, nær grensa mot Sverige. Det er nest største vassdrag i Østfold etter Glommavassdraget. Kilden er ved Dragsjøhanken som ligger sør for Årnes i Nes kommune i Akershus. Kilden ligger 286 moh. og utløpet er i Iddefjorden i Halden. Vassdraget har en total lengde på 149 km og et samlet nedbørsfelt på 1588 km².[1]

Haldenvassdraget består av store grunne innsjøer. Fra nord mot sør heter sjøene Flolangen, Floen, Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen, (sideinnsjøene Setten, Mjermen og Øgderen), Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen. Sjøene er forbundet med korte elver. Vassdragets hovedstreng dannes av Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Skotsbergelva og Stenselva, og til slutt elva Tista, som renner fra Femsjøen og ut i Iddefjorden.

Vassdraget var tidligere en viktig ferdsels- og fløtningsvei. Flere sluser og kanaler er bygd for å lette transporten i vassdraget. I Stenselva mellom Aspern og Femsjøen ligger Brekke sluser, Nord-Europas høyeste, og de nå neddemte slusene ved Krappeto. Lenger nord ligger slusene ved Strømsfoss og Ørje. Den opparbeidede delen av Haldenvassdraget som er farbart med båt, hvor man kunne slepe tømmer mot Halden, og som idag fremstår som en rute for turistbåter, er kjent under navnet Haldenkanalen og ble konstruert av Engebret Soot.

Haldenvassdraget er vernet i henhold til Verneplan I for vassdrag.

Elver i Haldenvassdraget [rediger]

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

Se også [rediger]

NVE om Haldenvassdraget

Referanser [rediger]