Haldenvassdraget
| Haldenvassdraget | |||
|---|---|---|---|
 Haldenvassdraget ved Ørje | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus, Østfold | ||
| Kommune | Nes, Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Halden | ||
| Lengde | 149,55 km | ||
| Nedbørfelt | 1 584,24 km² | ||
| Middelvannføring | 22,34 m³/s | ||
| Start | Nord for Flolangen | ||
| – Høyde | 210 moh. | ||
| – Koord. | 60°03′59″N 11°31′47″Ø | ||
| Munning | Iddefjorden ved Halden | ||
| – Koord. | 59°07′07″N 11°22′10″Ø | ||
 Haldenvassdraget 59°07′07″N 11°22′07″Ø | |||
Haldenvassdraget er et vassdrag i Akershus og Østfold fylker, nær grensa mot Sverige. Det består av en rekke avlange innsjøer forbundet av elver og kanaler. Det er det nest største vassdraget i Østfold etter Glomma. Øverste kilde ligger nord for Flolangen i Nes kommune, og hovedelva Tista munner ut i Iddefjorden i Halden. Haldenvassdraget har en lengde på 149,5 km, et nedbørfelt på 1 584,24 km² og middelvannføringen ved munningen er 22,34 m³/s.[1]
De fleste innsjøene i vassdraget er store og grunne. Fra nord mot sør heter sjøene Flolangen, Floen, Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen, (sideinnsjøene Setten, Mjermen og Øgderen), Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen. Sjøene er forbundet med korte elver. Vassdragets hovedstreng dannes av Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva og Stenselva, og til slutt elva Tista, som renner fra Femsjøen og ut i Iddefjorden.
Vassdraget var tidligere en viktig ferdsels- og fløtningsvei. Flere sluser og kanaler er bygd for å lette transporten i vassdraget. I Stenselva mellom Aspern og Femsjøen ligger Brekke sluser, Nord-Europas høyeste, og de nå neddemte slusene ved Krappeto. Lenger nord ligger slusene ved Strømsfoss og Ørje. Den opparbeidede delen av Haldenvassdraget som er farbart med båt, hvor man kunne slepe tømmer mot Halden, og som idag fremstår som en rute for turistbåter, er kjent under navnet Haldenkanalen og ble konstruert av Engebret Soot.
Haldenvassdraget ble i 1973 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[2]
En stor del av Haldenvassdraget er av Riksantikvaren definert som særskilt verdifullt kulturlandskap. [3]
Elver i Haldenvassdraget[rediger | rediger kilde]
Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
- Tista – i Iddefjorden ved Halden
- Rjørelva – i Femsjøen fra nord
- Buneselva – i Bunessjøen fra øst
- Rødselva – i Femsjøen fra nordøst
- Ganerødelva – i Femsjøen fra sør, ved Brekke sluser
- Stenselva – i Femsjøen fra øst, ved Brekke sluser
- Gøtelielva – i Asprekfjorden, lengst vest i Aspern, fra sør
- Svarelva – i Aspern fra sørøst
- Skotsbergelva – i Aspern fra nord
- Fossbyelva (Haugebyelva) – i Ara fra sørøst, ved Fossby
- Strømselva – i Ara fra nord, ved Strømsfoss
- Lielva – i Øymarksjøen fra vest, 1 km sørvest for Ørje
- Bøenselva – i Øymarksjøen fra øst, 1 km sør for Ørje
- Ørjeelva – i Øymarksjøen fra nord, ved Ørje
- Engerelva – i Rødenessjøen fra øst, 1 km nordøst for Ørje
- Østenbyelva – i Rødenessjøen fra vest, 6 km nord-nordvest for Ørje
- Krokselva – i Rødenessjøen fra nordøst, ved Krok
- Hølandselva – i Skulerudvannet fra nord, 1 km vest for Skulerud
- Mjerma – 4 km sørøst for Hemnes, fra øst
- Hvervselva – i Setten fra nordøst
- Setta – i Setten fra nord
- Korselva – 2 km øst for Hemnes, fra vest
- Hafsteinelva – ved Hemnes, fra nord
- Hemneselva – ved Hemnes, fra sør
- Prestelva – ved Løken, fra vest
- Lierelva – i Bjørkelangen fra nord
- Eidsbekken – ved tettstedet Bjørkelangen fra øst
- Børta – 3 km nord for Bjørkelangen, fra nord
- Vestelva – 2 km nordøst for Aurskog, fra vest
- Riserelva – ved Aurskog, fra sør
- Finstadbekken – ved Aurskog, fra nordvest
- Haretonelva – 2 km nordøst for Aurskog, fra nordøst
- Mjerma – 4 km sørøst for Hemnes, fra øst
- Rjørelva – i Femsjøen fra nord
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ «001/2 Haldenvassdraget». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 16. oktober 2021.
- ^ Kulturminnesok.no
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- NVE om Haldenvassdraget
- www.haldenvassdraget.com
- En informativ oversikt over vassdraget sett i fløtnings-sammenheng, fra Kanalmuseet i Ørje
- (no) «Haldenvassdraget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
| Fra Mangen via Østelva |  | |
|---|---|---|
| Fra Vestelva | ||
| Haldenkanalen | ||
| Kommer inn i vassdraget |
| |
| Hovedsider | ||
| Tekniske innretninger | ||
| Steder | ||
| Vassdrag | ||