Den tyske demokratiske republikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Se også DDR (andre betydninger)

Deutsche Demokratische Republik
Den tyske demokratiske republikk
Riksvåpen Flagg
Basisdata
Hovedstad		Øst-Berlin
Status		Tidligere land/nasjon
Beliggenhet
Karakteristikker
Areal		108 333 km²
Befolkning		17 000 000 (-)
Styre
Styreform		Folkerepublikk
Nasjonale egenskaper
Offisielle språk		Tysk
Statskirke		ingen
Eksisterte		7. oktober 1949 - 3. oktober 1990
Valuta		Mark der DDR

Den tyske demokratiske republikk, på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR, var en totalitær kommuniststat i sentral-Europa som eksisterte fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990. Landet var på papiret selvstendig og medlem av Warszawa-pakten, men i realiteten en sovjetisk marionettstat styrt av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Geografisk bestod staten av Sowjetische Besatzungszone (SBZ), det vil si den delen av Tyskland som ble kontrollert av Sovjetunionen da landet ble okkupert og delt i fire soner etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig, bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte. Den sovjetiske sonen omfattet landet øst for Elben samt Sachsen og Thüringen, mens de tre andre, vestlige sonene ble delt mellom Storbritannia, USA og Frankrike og dannet Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), som var en demokratisk stat og NATO-medlem. Som følge av Berlinmurens fall i 1989 brøt kommunistregimet i DDR sammen, og det ble året etter gjennomført frie valg som resulterte i at DDR opphørte å eksistere og at den tidligere kommuniststatens territorium ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland (se Tysklands gjenforening).

DDR ble uformelt også kalt Øst-Tyskland, mest utenfor Tyskland. I Vest-Tyskland brukte man under den kalde krigen gjerne uttrykk som SBZ, Midt-Tyskland eller «såkalte DDR» for å betegne DDR.

[rediger] Riksvåpen

Det østtyke riksvåpenet liknet det sovjetrussiske og bestod av hammer og passer - verktøy som symbol for arbeidere samt ingeniører og «åndsarbeidere» - og kornaks som symbol for bøndene. DDR ble tidvis kalt Arbeiter- und Bauern-Staat DDR («arbeider- og bondestaten DDR»).

[rediger] Historie

• 7. oktober 1949 ble Den tyske demokratiske republikk, Deutsche Demokratische Republik, grunnlagt i den sovjetiske sonen av Tyskland. Dette ble ikke godtatt i vest.
• 17. juni 1953 Arbeideropprør i Berlin: Arbeidere protesterte for bedre vilkår, kortere arbeidsdag og frie valg. Samme ettermiddag ble opprøret brutalt slått ned av den sovjetiske hæren. Dagen for folkeoppstanden ble året etter gjort til offentlig høytidsdag i Vest-Tyskland, og en del av Unter den Linden i Vest-Berlin ble gitt navnet Straße des 17. Juni.
• 13. august 1961 Berlinmuren ble påbegynt. Dette markerte den fysiske delingen av øst og vest.
• 3. mai 1971 gikk Walter Ulbricht av og ble erstattet av Erich Honecker.
• 21. desember 1972 ble den såkalte Grundlagenvertrag undertegnet, den viktigste avtalen som fulgte av Willy Brandts Ostpolitik. Der ble Den tyske demokratiske republikk anerkjent av Forbundsrepublikken Tyskland. Denne politikken førte også til at andre NATO-land anerkjente DDR.
• 18. oktober 1989 Erich Honecker måtte gå av etter en rekke med demonstrasjoner. Han ble erstattet av Egon Krenz.
• 9. november 1989 Etter massivt press kunngjorde generalsekretær Krenz gjennom politbyråmedlemmet Günter Schabowski at grensepasseringer til Vest-Berlin skulle tillates, men grensevaktene ble ikke informert om reglene for passeringene. Dette førte til at folk ble sluppet ukritisk igjennom, og folk begynte å rive den forhatte muren.
• 18. mars 1990 De første og siste frie valgene i DDRs historie ble gjennomført. CDU vant en stor seier ved å love gjenforening med Forbundsrepublikken Tyskland. Lothar de Maizière ble DDRs siste statsleder.
• 1. juli 1990 inngikk de to tyske statene en valutaunion.
• 12. september 1990 ble det undertegnet en avtale mellom de to tyske statene og seierherrene fra andre verdenskrig. Dette var det siste hinderet for at DDR kunne innlemmes i den tyske forbundsrepublikken.
• 3. oktober 1990 opphørte Den tyske demokratiske republikk å eksistere som stat, og dens territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.

[rediger] Administrativ inndeling

DDRs delstater (i 1952)

Fra starten av ble DDR inndelt i fem land (delstater): Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen. Disse utgjorde sammen med Øst-Berlin DDR fra 1949 til 1952.

Etter 1952 ble delstatene i DDR oppløst, og erstattet med femten distrikter (Bezirke). Disse hadde navn etter sine største byer: Rostock, Schwerin, Neubrandenburg, Magdeburg, Potsdam, Berlin, Frankfurt an der Oder, Cottbus, Halle, Erfurt, Leipzig, Dresden, Karl-Marx-Stadt, Gera og Suhl.

Etter DDR ble en del av Forbundsrepublikken Tyskland ble de tidligere landene gjenopprettet, nå som delstater i et samlet Tyskland.

[rediger] Politikk

Emblemet til det sosialistiske enhetspartiet SED (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands) som fullstendig dominerte østtysk politikk og lanets statsapparat

Etter krigens slutt ble det tyske kommunistpartiet KPD og den østlige grenen av det sosialdemokratiske partiet SPD tvangssammenslått til det sosialistiske enhetspartiet (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, forkortet SED). Dette ble gjort på ordre fra Moskva.

I tillegg til SED, som dominerte DDRs politikk totalt, fantes det også fire andre partier, kalt «blokkpartier» (eller parodisk: «blokkfløytepartier»): Christlich-Demokratische Union Deutschlands (Tysklands kristeligdemokratiske union i DDR, CDU), Demokratische Bauernpartei Deutschlands (Tysklands demokratiske bondeparti, DBD), Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (Tysklands liberal-demokratiske parti, LDPD) og Nationaldemokratische Partei Deutschlands (Tysklands nasjonaldemokratiske parti, NDPD). Disse partiene må ikke forveksles med partier i Vest-Tyskland med samme navn.

Disse fem partiene var representert i DDRs parlament, Volkskammer (Folkekammeret). I tillegg til partiene var også ungdomsorganisasjonen Freie Deutsche Jugend (Fri tysk ungdom, FDJ) og fagforeningen Freier Deutscher Gewerkschaftsbund (Fri tysk fagforening, FDGB) representert i Folkekammeret.

Regjeringen i DDR ble kalt Ministerrat (ministerråd), og etter landets første president Wilhelm Piecks død i 1960 ble rollen som statleder utøvd av lederen i Staatsrat.

Det ble jevnlig avholdt valg i DDR, der velgerne kunne velge mellom å stemme åpent eller hemmelig. Ved å velge å stemme hemmelig kunne man bli registrert av det hemmelige politiet Stasi som «klasseforræder». Valgene var derfor bare en parodi på frie valg, man kunne uansett ikke oppnå noe særlig ved å stemme på noen av de andre partiene. SED vant derfor alltid store seirer. Representasjonen i statsorganene var dessuten bestemt på forhånd, og SED hadde rett til et bestemt antall representanter uansett valgresultat.

[rediger] Økonomi

En Trabant 600 stasjonsvogn. Trabant var det vanligste bilmerket i DDR og i andre Østblokkland

Den sovjetokkuperte sonen mistet en god del av industrien etter krigen, etter at sovjeterne nedmonterte fabrikker og flyttet dem til Sovjetunionen og foretok annen plyndring som «krigsskadeerstatninger».

På tross av denne økonomiske påkjenningen ble DDR snart en av de viktigste økonomiene i Comecon, kommunistblokkens økonomiske samarbeidsområde, og DDR-staten ble den mest avanserte og velstående av de østeuropeiske kommunistlandene. På samme måte som i vest lyktes man å bygge tungindustrien opp igjen. Levestandarden i østsonen var likevel betydelig dårligere enn i vestsonen.

Militærparade som feirer 25-årsjubileet for Berlinmuren

Som i de andre folkedemokratiene hadde man i DDR en planøkonomi, der staten kontrollerte hele økonomien. Det var et statlig ansvar å sette produksjonskvoter, noe som førte til en kronisk mangel på forbruksvarer med tilhørende køer i butikkene. Det var bl.a. ventelister på flere år for å få kjøpt en bil.

Utover på 1970-tallet ble problemene i økonomien større og større. Samtidig valgte myndighetene å nasjonalisere de private bedriftene man hittil hadde tillatt (om enn i liten skala). Dette bidro til å forsterke den negative trenden, og mens oppgangen bare fortsatte i vest, stagnerte økonomien fullstendig i øst. I 1983 lånte forbundsrepublikken Tyskland en million mark til DDR for å redde DDRs økonomi. De statlige foretakenes (VEB, Volkeigene Betriebe) manglende evne til fornyelse da eksportmarkedet til Sovjetunionen kollapset senere på 1980-tallet gjorde at problemene ble svært store frem mot sammenslåingen.

Etter at DDR ble en del av Forbundsrepublikken mistet mange DDR-bedrifter sitt marked, noe som førte til stor arbeidsledighet i de tidligere østtyske delstatene. Arbeidsledigheten er fortsatt betydelig høyere i det østlige Tyskland enn i vest.

[rediger] Idrett

DDR-regimet satset store ressurser på idrett, og landets idrettsutøvere var såpass fremgangsrike at man i enkelte OL kunne måle seg med antallet medaljer USA og Sovjetunionen vant. Etter murens fall viste det seg imidlertid at noe av suksessen bygget på bruk av doping, der idrettsutøvere ble systematisk dopet gjennom hele karrieren.

[rediger] Litteratur

Peter Bruhn: 17. Juni 1953 - Bibliographie. Berlin: Berliner Wissenschaftsverlag, 2003. 341 p. ISBN 3-8305-0399-7

[rediger] Se også

• Liste over historiske stater
• Tysklands historie (1945-1990)
• Øst-blokken
• Warszawapakten
• Ostalgie
• Kampfgruppe gegen Unmenschlichkeit

Commons: Kategori:German Democratic Republic – bilder, video eller lyd

[rediger] Eksterne lenker

• 17. Juni 1953 Bibliographical database of the international literature