Jahn Otto Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jahn Otto Johansen
Jahn Otto Johansen
Født 3. mai 1934 (79 år)
Norge Porsgrunn
Yrke Journalist og forfatter

Jahn Otto Johansen (født 3. mai 1934 i Porsgrunn) er en norsk journalist, forfatter og mediepersonlighet.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Johansen tok artium ved Porsgrunn gymnas i 1953 og var der et fremtredende medlem av Kristelig Skolelag. Han studerte deretter ved Universitetet i Oslo der han tok blant annet geografi og etnografi. Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs og var siden Rockefeller-fellow (1961–62) med studier av sovjetiske og øst-europeiske forhold i Warszawa, Moskva og USA.

Journalist[rediger | rediger kilde]

Hans journalistiske karriere startet med jobb som frilansjournalist i Porsgrunns Dagblad i 1949 (han jobbet også for Skiensavisen Varden mens han studerte i Oslo). Han påbegynte en lang karriere som utenrikskorrespondent i 1956, dengang for Morgenposten. Han har også vært med i redaksjonene til tidsskriftene Credo og Epoke, samt vært redaktør av universitetsavisen Universitas.

Han begynte å jobbe som utenrikssjef i NRK Dagsrevyen i i 1966 fram til han ble Moskvakorrespondent fra 1975 og frem til 1977. I 1977 returnerte han til Norge for å overta stillingen som sjefredaktør i Dagbladet, en stilling han hadde frem til 1984. Han overtok etter Anton Blom som NRKs Washingtonkorrespondent (19851990), og var deretter utenriksredaktør i nyhetsredaksjonen i fjernsynet frem til han overtok som Berlinkorrespondent fra 1995 til 2000. Johansen er i tillegg til sin evne til utenrikspolitiske analyser kanskje spesielt kjent for sin evne til å få den «vanlige» mann og kvinne i tale for å gi et grasrotperspektiv på de landene hvor han var korrespondent.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Johansen har undervist på et seminar ved The American University i Washington D.C. og forelest på Forsvarets høgskole og Den norske atlanterhavskomités lektorkurs siden 1975. Han ble utnevnt til Fritt Ord-professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo i 2003.

Jahn Otto Johansen har forelest ved følgende høyere læresteder: St. Anthony's College ved Universitetet i Oxford; Universitetet i Washington, Seattle; Pacific Lutheran University, Tacoma; University of Minnesota, Minneapolis og Den amerikanske diplomathøyskolen i Washington D.C..

I 2003 var Johansen Fritt Ord-professor ved Insititutt for Medier og Kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Johansen er også en flittig benyttet foredragsholder for norsk finans, banker og næringsliv og holder dessuten jevnlig kåserier på kulturturistturer til Berlin, St. Petersburg og Praha.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Johansen debuterte i 1960 med heftet Gomulkas Polen. Han har skrevet et sekstitall bøker om Midtøsten, jødisk kultur, antisemittisme, sigøynerne, USA, Kina, Finland, Sovjetunionen/Russland, Sentral- og Øst-Europa, om norske og internasjonale kunstnere og om sjømatkultur og debattbøker om mediene.

Bøkene hans er oversatt til finsk, dansk, svensk, engelsk, tysk, tsjekkisk og serbo-kroatisk.

De av hans bøker som er fiksjon preges tidvis av en reportasjestil som har fått enkelte kritikere til å oppleve dem som selvbiografiske beretninger fra hans korrespondentkarriere, slik at jeg-personen lett forveksles med Jahn Otto Johansen og leseren blir hengende i uvisse om hva som er fakta og hva som er fiksjon. Boka Min jødiske krig (1983) frembrakte en debatt da VGs Tim Greve kritiserte daværende sjefredaktør i Dagbladet Johansen for å ha oversatt 36 sider av den amerikanske forfatteren Lucy C. Dawidovicz bok om krigen og jødene, uten å oppgi kilde. Johansen medga at nærmere en fjerdedel av boka var hentet fra andre kilder men forsvarte seg med at den var en reportasjeroman der det ville bryte med formen å oppgi kilde.[1]

50 av forelesningene for Atlanterhavskomiteen er utgitt i komiteens skriftserie fra 1975 og fram til i dag.

Mediepersonlighet[rediger | rediger kilde]

Da Dagbladet i 1991 offentliggjorde en meningsmåling over hvem nordmenn hadde mest tillit til, tronet Johansen på toppen. Han har blitt beskrevet som Norges suverent mest intervjuede norske journalist.

Sitat Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar. Sitat
– Jahn Otto Johansen, intervju med Aftenposten på 60-årsdagen, 3. mai 1994

Jahn Otto Johansen har opp gjennom sin epokelange eksponering i norske medier utviklet et sett med roller han fremstår i: Den første som den kunnskapsrike, nøytrale kommenterende nyhetsjournalist i TV og radio. Dernest som personlig engasjert, medfølende jeg-person i sine bøker, og til sist som den frodige levemannen i utallige portrettintervjuer i aviser og ukeblader.

Han fikk sin oppvekst i pinsebevegelsen, men i godt voksen alder har han konvertert til Den katolske kirke.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Nikita Sergejevitsj Krusjtsjov: En kortfattet biografi Aschehoug (1960) (Oversatt av Jahn Otto Johansen)
  • Studiet av Sovjetsamveldet: Referat fra en studiekonferanse 7.- 9.11.1959 (1960) (redaktør) (Norsk selskap for Sovjetstudier, i samarbeid med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI))
  • Polen mellom øst og vest Aschehoug (1962)
  • Ti år uten Stalin Nasjonalforlaget (1963) (Skrevet sammen med Halfdan Hegtun)
  • Rapport fra Sovjet Aschehoug (1963)
  • Moskva-Peking: Den nye kalde krigen Aschehoug (1964) (Skrevet av Edward Crankshaw, tillegg av Jahn Otto Johansen).
  • Øst-Europa i forvandling Aschehoug (1965)
  • The difficult adaptation process of the Norwegian Communist Party in light of de-stalinization, the Soviet-China conflict and Khruschev's fall NUPI (1965) (Skrevet sammen med Karin Stoltenberg og Joan M. Torgersen).
  • Titokratiet: Den jugoslaviske reformprosess Pax (1967)
  • Sovjetunionen gjennom 50 år (red.) Tiden (1967)
  • Tsjekkoslovakias skjebnetime Cappelen (1968)
  • Hva vil Sovjet? Sovjetisk utenrikspolitikk i perspektiv Cappelen (1969)
  • TV – makt og avmakt: Om fjernsyn og politikk Cappelen (1970)
  • Møte med Kina Cappelen (1972)
  • Hvor går Jugoslavia? Cappelen (1973)
  • Jøde og araber: mennesker og storpolitikk i Midt-Østen Cappelen (1974)
  • Olje er makt: olje og utvikling i Den persiske gulf Cappelen (1975)
  • Hos oss i Moskva Cappelen (1976)
  • Sovjet er ikke bare Moskva Cappelen (1977)
  • Russisk nærkontakt Cappelen (1978)
  • Sovjetunionen og Øst-Europa (geografi og historie for ungdomsskolen) (1978)
  • Når Kina våkner Cappelen (1979)
  • Kinas utenrikspolitikk Oktober (1979) (Skrevet sammen med Erik Solheim og Sigurd Allern).
  • Supermakten Sovjet-Unionen (1980)
  • Romania: En artikkelsamling (red.) Tiden (1980) (Skrevet sammen med Jardar Seim).
  • Vil Sovjet krig? Sovjetisk utenrikspolitikk Cappelen (1980)
  • Min jiddische mamma Cappelen (1980)
  • Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv Den Norske Atlanterhavskomité (1981)
  • Det polske drama Cappelen (1981)
  • Ludvig Eikaas Stenersen (1981)
  • Torolf Elster: Portrett av et mangesidig menneske Tiden (1981)(Skrevet sammen med Birgit Gjernes og Reidar Hirsti).
  • Min jødiske reise Cappelen( (1982)
  • Gunnar S. Gundersen Stenersen (1982)
  • Vår tids skjebnedrama: Krig og fred i atomalderen (red.) Aschehoug (1982)
  • Øst-Europa etter Polen Den Norske Atlanterhavskomité (1983)
  • Min jødiske krig Cappelen (1983)
  • Finland: Det muliges kunst Cappelen (1983)
  • Det hendte også her Cappelen (1984)
  • Ustasja Cappelen (1984)
  • Øst-Europa og det tyske spørsmål Den Norske Atlanterhavskomité (1984)
  • Befolkningsbomben: Overbefolkning, krig og fred Cappelen (1985) (Skrevet sammen med Arne Fjørtoft og Thor Heyerdahl).
  • Russland, Russland Cappelen (1985)
  • Anti-semittismens spøkelse Ansgar (1985)
  • Sovjetunionens utenrikspolitikk: Geografi eller ideologi? Universitetsforlaget (1985)
  • Sovjetunionen og Norden: Konfrontasjon eller naboskap? Cappelen (1986)
  • Inn i Amerika Cappelen (1987)
  • Også dette er Amerika Cappelen (1988)
  • Sigøynernes Holocaust Cappelen (1989)
  • Amerika rundt Cappelen (1989)
  • Vandringer med Kåre Tveter Stenersen (1990)
  • Amerika fra hav til hav Cappelen (1990)
  • Skumring i Øst. Rasisme og nasjonalisme i det nye Europa Aschehoug (1991)
  • Sannhetens likkiste? Gulfkrigen og media Aschehoug (1991)
  • Jon Bøe Paulsen. Blant mennesker og landskap Hjarrand (1992)
  • Eikaas og Ibsen: samtaler med kunstneren Den norske bokklubben (1992)
  • Johs. Rian Grøndahl Dreyer (1994) (Skrevet sammen med Gunnar Groven og Magne Malmanger).
  • Det «hellige» Russland: Et essay om religion og nasjonalisme i øst Aschehoug (1995)
  • Folket som ingen vil ha. Forfølgelsen av sigøynerne i Øst-Europa Aschehoug (1995)
  • Lutefisk. Tradisjon – Tilberedning – Tilbehør Teknologisk forlag (1997)
  • Reisebrev fra det andre Tyskland Aschehoug(1997)
  • Tyskland i oppbrudd: Reisebrev fra vest Aschehoug (1998)
  • Praha Milennium (1998) (Milenniums norske reisebøker)
  • Den alltid aktuelle Peer Gynt. Spillet om Peer Gynt, eller Peer Gynt som musikkdramatisk kasteball Stiftelsen Peer GYnt (1999) (Skrevet sammen med Eyvind Solås)
  • Berlin Milennium (1999) (Milenniums norske reisebøker)
  • I grenseland: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (1999)
  • Kald krig og varme vennskap: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (2000)
  • Medier, makt og mennesker: Erindringer fra en stor og en liten verden Aschehoug (2001)
  • Den brune fare: Høyreekstremisme og rasisme i det nye Europa Aschehoug (2002)
  • Alle byers mor: Historier om Praha og landet omkring Damm (2003)
  • Klippfisk – bacalao: Kulturhistorisk kokebok Damm (2003)
  • Amsterdam Milennium (2003) (Milenniums norske reisebøker)
  • Hjem til Europa? Sentral- og Øst-Europa i EU og NATO Aschehoug (2004)
  • St. Petersburg Milennium (2005) (Milenniums norske reisebøker)
  • De mest forfulgte av de forfulgte: Sigøynerne på Balkan (småskrift) Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet (2005)
  • Den tyske pasient: Besk medisin for Europas viktigste land Aschehoug (2006)
  • Ettertanker (sammen med Berthold Grünfeld) (2007)
  • Verden på nettet: kommentarer på nrk.no 2001-2008 (2008)
  • Mitt liv med Moder Russland (2009)

Artikler[2][rediger | rediger kilde]

  • Gomulkas Polen (1960:5) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Den sovjetisk-kinesiske konflikt (1962:4) (Samtiden)
  • Slik styres Sovjet-unionen (1962/63:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Ti år uten Stalin (1963:4) (Samtiden)
  • Konflikten Sovjet-China (1963:9) (Samtiden)
  • Øst-Europa (1963/64:6-7) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Sovjetunionens utenrikspolitikk: Verdensrevolusjon eller stormaktsinteresser? (1964:2) (Samtiden)
  • Romanias vei (1964/65:2) (Tidens ekko: aktuelle storpolitiske emner/ Christian Michelsens Institutt)
  • Rumänien under Ceaucescu (1968:11) (Världspolitikens dagsfrågor / Utrikespolitiska institutet)
  • Perspektiver på øst-vest avspenningen (1975:20)
  • Norge mellom øst og vest (1978:45)
  • Sovjetisk utenrikspolitikk og Vest-Europa (1979:53)
  • Fjerne Østen: Sett fra Europa (1980:15)
  • USA – Sovjet-Unionen: fra avspenning til konflikt (1980:56)
  • Supermakten Sovjet-Unionen (1980:59)
  • Sovjet-unionens utenriks- og sikkerhetspolitikk (1981:68)
  • Supermaktsavspenningen i nytt perspektiv (1981)
  • Øst-Europa (1982:33)
  • Øst-vest perspektivene etter Polen (1982:72)
  • Øst-Europa etter Polen (1983)
  • Perspektiver på øst-vest-forholdet (1983:81)
  • Polenkrisen: Norsk og alliert krisehåndtering (1984:88)
  • Øst-Europa og det tyske spørsmål (1984)
  • Supermaktene mellom toppmøtene (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1986:1)
  • USA – Sovjetunionen etter Reykjavik-møtet (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1987:1)
  • The Soviet Union and the Nordic Countries (Security policy library; 1987:9)
  • USA og Sovjetunionen: Nytt håp for avspenningen (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1988:4)
  • Norway, the Soviet Union and the northern areas (Security policy library; 1988:10)
  • Gorbatsjovs utfordring til USA og NATO (Det Sikkerhetspolitiske bibliotek; 1989:10)
  • Bush, Gorbatsjov og den nye europeiske situasjon (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:1)
  • Det ny-gamle Øst-Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1990:14)
  • Norge og fremtidens Russland (1990:135)
  • Sovjetisk utenrikspolitikk med og uten Gorbatsjov (1991:140)
  • Norge i en skiftende verden (1992:144)
  • Det problemfylte Øst-Europa (1992:152)
  • USA og det nye Samveldet (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:4)
  • Russland quo vadis? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1992:14)
  • Fra kald krig til kald fred (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:2)
  • Russisk utenrikspolitikk ved en skillevei (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1993:9)
  • Norden – hva nå? (1994:175)
  • Hva vil skje med Øst-Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:3)
  • Øst-Europa, EU og NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1994:12)
  • Der Norden und das Russland der Zukunft (Die sicherheitspolitische Bibliothek; 1995:1)
  • Øst-Europas vanskelige vei mot vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1995:4)
  • Tyskland mellom øst og vest (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:2)
  • Hvilket Tyskland før Europa? (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1996:12)
  • Øst-Europa i det europeiske hus (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:2)
  • Storpolitikk etter den kalde krig (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1997:9)
  • Sentral- og Øst-Europas år (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1998:2)
  • Tyskland i hjertet av Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 1999:1)
  • Sentral og Øst-Europas fremtid (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2000:3)
  • Øst-Europas plass i fremtidens Europa (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:4)
  • Tysk utenrikspolitikk før og nå (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2001:11)
  • Et mer selvbevisst Tyskland (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2002:4)
  • Det nye Ungarn (2003:9)
  • Tyskland og det transatlantiske skisma (2003:12)
  • NATO og de transatlantiske motsetninger: Kortsiktige og langsiktige perspektiver (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2004:3)
  • Det tyske eksperiment (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:5)
  • Coming home to Europe? Central and Eastern Europe in EU and NATO (Det sikkerhetspolitiske bibliotek; 2005:6)
  • Putins Russland (Den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspolitiske Bibliotek 3/2007)
  • Tsjekkoslovakia 40 år etter (den norske atlanterhavskomites Sikkerhetspoliortiske Bibliotek 4 /2008).

Priser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Jahn Otto Johansen var fram til 2007 viceoldermann i Christian IVs Laug, Oslo. Han er formann i Kunstnerforeningen, styremedlem i The Heyerdahl Institute og Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG 26. august 1983
  2. ^ Dersom ikke annet er oppgitt er artiklene utgitt i Atlanterhavskomitéens skriftserie

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Egil Johan Ree 
NRKs korrespondent i Moskva
Etterfølger:
 Elnar Seljevold 
Forgjenger:
 Anton Blom 
NRKs korrespondent i Washington D.C.
Etterfølger:
 Eva Bratholm 
Forgjenger:
 Arnt Stefansen 
NRKs korrespondent i Berlin
Etterfølger:
 Ola Johnsrud 
Forrige mottaker:
 Hans Normann Dahl
og Vivian Zahl Olsen 
Vinner av Cappelenprisen
delt med Bjørg Vik

Neste mottaker:
 Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde