Neue Wache

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 52°31′4,6488″N 13°23′43,836″Ø

Inngangsportal til Neue Wache

Neue Wache er en bygning ved Unter den Linden i Berlin og Tysklands sentrale minnested for krigens og voldens ofre. Bygningen ble oppført av den prøyssiske kong Fredrik Vilhelm III mellom 1816 og 1818 som vakthus og monument for de falne i Napoleonskrigene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Bygningen er et av hovedverkene i tysk klassisisme, og ble tegnet av Karl Friedrich Schinkel. Det ble oppført i 1815 for å huse kompaniet som voktet Kong Fredrik Wilhelm III.

August Fuhrmann: An der Neuen Wache, Unter den Linden 3. juni 1905

Etter Tysklands dannelse i 1871 var Neue Wache en ren seremoniell bygning. Det ble brukt som hovedbygning under markeringen av Wilhelm Is hundreårsdag i 1897. Det ble også brukt i mottak av utenlandske statsoverhoder som Keiser Franz-Josef II i 1900 og den britiske kong Edward VII i 1909. 1. august 1914 ble mobliseringsordren for første verdenskrig utropt der og det samme gjaldt demobiliseringsordren 11. november 1918. Bygningen ble frem til monarkiets ende i 1918 kalt «Haupt- und Königswache».

Mellomkrigstid og nazisme[rediger | rediger kilde]

I 1931 ble det omdannet av Heinrich Tessenow til minnesmerke for de falne i første verdenskrig. Etter nazistenes maktovertagelse ble Neue Wache omtalt som Reichsehrenmal og nazistene arrangerte marsj foran det på Heldengedenktag hvert år i mars.[1] Når en tysk general skulle gravlegges stanset alltid prosesjonen foran Neue Wache, og Hermann Göring ville så rope: «Feldherr du, geh ein in Walhall!»[2]

I DDR-tiden[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble nesten totalt ødelagt i løpet av den annen verdenkrig. Bygningen åpnet i 1960 etter en nesten tre års gjenoppbygging, som hadde vært ledet av Heinz Mahlan. Neue Wache ble nå innviet som Mahnmal für die Opfer des Faschismus und Millitarismus (Minnesmerke for fascismens og militarismens ofre). I 1969, i anledning tyveårsdagen for DDRs grunnleggelse, ble et glassprisme med en evig flamme satt inn i senter av hallen. Levningene av en ukjent tysk soldat og et ukjent offer fra konsentrasjonsleirene ble plassert i bygningen. Frem til gjenforeningen i 1990 stod det alltid to soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» som æresvakter foran Neue Wache. Hver onsdag og lørdag klokken 14.30 ble det «store vaktskiftet» utført, noe som var en turistattraksjon.

Berlin 1977: Soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» som æresvakter foran Neue Wache

Etter gjenforeningen i 1990[rediger | rediger kilde]

Siden Volkstrauertag i 1993 ble Neue Wache innviet som Zentrale Gedenkstätte der Bundesrepublik Deutschland für die Opfer von Krieg und Gewaltherrschaft, (Forbundsrepublikken Tysklands hovedminnesmerke for ofre for krig og voldsmakt).[3]

DDR-minnesmerket med den evige flamme ble fjernet og det indre rommet utformet av Tessenow ble rekonstruert. En forstørret kopi, laget av Harald Hacke, av skulpturen Mutter mit totem Sohn av Käthe Kollwitz, ble plassert der. Skulpturen er plassert rett under bygningens oculus og er således utsatt for regn, sne og kulde, noe som symboliserer siviles lidelse under den annen verdenskrig.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Neue Wache – bilder, video eller lyd