Franz Josef Strauss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Franz Josef Strauß 1982

Dr. h.c. Franz Josef Strauss (eller Strauß; født 6. september 1915, død 3. oktober 1988) var en tysk konservativ politiker (CSU). Han var lenge ministerpresident i Bayern, og var før det også medlem av den føderale regjeringen, bl.a. som Tysklands forsvarsminister.

Han ble født i München i en katolsk, monarkistisk, bayersk-nasjonalistisk og antiprøyssisk familie, og studerte germanistikk, historie og økonomi ved universitetet der fra 1935 til 1939. Under annen verdenskrig tjenestegjorde han på både øst- og vestfronten. Han tok statseksamenen for å bli lærer, men underviste senere ved krigsskolen i nærheten av Schongau.

Etter krigen ble han vise-landråd (leder av en kommune) i Schongau, og deltok i grunnleggelsen av CSU der. Han ble medlem av det tyske parlamentet i 1949, og ble i 1953 minister uten portefølje i den føderale regjeringen. I 1955 ble han minister for atomenergi, og i 1956 ble han forsvarsminister, som den yngste i tysk historie. Han ble formann for CSU i 1961.

Som forsvarsminister besøkte Strauss bl.a. Norge i 1961. Om de personene som demonstrerte mot ham sa han til NRK: «Jeg tar ikke disse ting så alvorlig. Jeg vet at mange av demonstrantene er unge, betalte mennesker som det alltid står et par innpiskere bak. De som trekker i trådene i bakgrunnen, er som oftest kommunister som handler på Moskva-vis.»[trenger referanse] Dette avstedkom injuriesøksmål mot NRK fra Sigbjørn Hølmebakk, som hadde deltatt i demonstrasjonen og blitt navngitt av NRK.

Strauss måtte trekke seg som forsvarsminister i 1962, etter en skandale der eieren og sjefredaktøren for Der Spiegel, Rudolf Augstein, sammen med de andre sjefredaktørene, var blitt arrestert på hans anmodning og fengslet i flere måneder, etter at Spiegel bl.a. hadde reist beskyldninger om korrupsjon og dessuten avdekket den dårlige forfatningen det tyske forsvaret, Bundeswehr, var i overfor den kommunistiske trusselen i øst, i forbindelse med en NATO-øvelse kalt Fallex 62. Magasinet ble anklaget for landsforræderi, og 26. oktober 1962 ble magasinets kontorer i Hamburg stengt og gjennomsøkt av politimenn, og tusener av dokumenter ble konfiskert.

Strauss ble utnevnt til finansminister i 1966 i Kiesingers kabinett. I samarbeid med sosialdemokraten Karl Schiller utviklet han en revolusjonerende antisyklisk politikk. De to ministrene, svært ulike i utseende og politisk bakgrunn, ble ofte kalt Plisch und Plum, etter to hunder i en 1800-talls tegneserie av Wilhelm Busch.

Etter at Willy Brandt kom til makten i 1969, ble Strauss en av de mest høyrøstede kritikere av hans såkalte Ostpolitik, som av mange konservative ble ansett som regelrett landsforræderi. En reise til Folkerepublikken Kina i 1975, hvor han ble mottatt av Mao Zedong, ble en politisk sensasjon. Etter at Helmut Kohl mislyktes som kanslerkandidat i 1976, kansellerte han det formaliserte samarbeidet mellom CDU og CSU i parlamentet. Imidlertid gjeninnførte han det kort tid etter da CDU truet med å utvide sitt parti til Bayern (hvor CSU har et politisk monopol for de konservative). Rivaliseringen mellom Kohl og Strauss fortsatte.

Fra 1978 til sin død i 1988 var Strauss ministerpresident i Bayern, kanskje den mest minneverdige som noen gang har hatt den posisjonen. Etter at han stilte til valg som kansler og ble slått av Helmut Schmidt i 1980, trakk han seg tilbake til å kommentere føderal politikk på trygg avstand fra sin hjemstat Bayern. I de følgende årene, selv etter at Kohl ble kansler i 1982, var han den synligste kritiker av Kohls politikk i den konservative leiren. I 1982 var han ansvarlig for et lån på 3 milliarder mark til DDR, som idag ansees å ha forlenget den bankerotte statens levetid.

Den 1. oktober 1988 kollapset Strauss av hjerteinfarkt mens han var på jakt med fyrsten av Thurn und Taxis i Bayern. Han døde på sykehus den 3. oktober uten å ha kommet til bevissthet. Hans siste ord skal ha vært: «Halt, der Flug war ein bißchen anstrengend. Warten Sie noch».[trenger referanse]

Strauss giftet seg med Marianne Zwicknagl i 1957, og hadde tre barn.

Strauss har farvet etterkrigstidens Tyskland og polarisert samfunnet som få andre. Som en høylytt frontfigur blant de konservative og briljant retoriker var han en rød klut for de liberale. Mange vil imidlertid være enige om at han var en ekstraordinær politiker og klarte å transformere den engang agrare staten Bayern til det teknologiske sentret i Europa det er idag. I 1990 kom en 2-mark-mynt med Strauss' kontrafei. Münchens internasjonale lufthavn ble oppkalt etter Strauss i 1992.

Mellom 1956 og 1985 ble Strauss utnevnt til æresdoktor ved universitetene i Detroit (1956), Cleveland og Kalamazoo (1962), Chicago (1964), Santiago de Chile (1977), Maryland og Dallas (1980) samt München (1985).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Franz Josef Strauß – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
  
Tysklands atomenergiminister
Etterfølger:
 Siegfried Balke