Lavrentij Berija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lavrentij Berija

Lavrentij Pavlovitsj Berija (georgisk: ლავრენტი ბერია – Lavrenti Pavlesdze Beria), født 17. marsjul./ 29. mars 1899greg. i Merkheuli nær Sukhumi, Georgia, død 23. desember 1953 i Moskva, var en sovjetisk politiker og leder av NKVD fra 1938 til 1945 samt i 1953.

Berija sluttet seg til kommunistene i 1917, og fra 1921 til 1931 var han leder av sikkerhetspolitiet i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og i årene 1931 til 1938 var han partisekretær. Han nedkjempet de kaukasiske republikkers frihetsbevegelser på en brutal måte og var brutal i implementeringen av den omfattende tvangskollektivisering i Sovjetunionen, som kostet millioner av mennesker livet.

Brev fra Lavrentij Berija til Josef Stalin og Politbyrået i januar 1940, der han ber om tillatelse til å henrette 346 «fiender av kommunistpartiet og Sovjetmakten»

Berija var en skruppelløs og ambisiøs mann og steg raskt i gradene innenfor partiet, og i 1934 ble han således utpekt til kommunistpartiets sentralkomité. I 1938 ble han utnevnt av Stalin til øverste leder av NKVD, Sovjetunionens sikkerhetspoliti. Dermed ble Berija en del av Josef Stalins innerste krets og fikk ansvaret for utøvelsen av den politiske terror. Han var en av Stalins nærmeste medarbeidere inntil Stalins død i 1953.

I perioden 1941 til 1945 deltok han i Statskomitéen for Forsvaret, som ledet den samlede krigføringen mot Tyskland og Japan, fra 1942 var han også innenriksminister.

I 1945 trådte han tilbake som innenriksminister og ble i stedet fullverdig medlem av Politbyrået. I perioden etter andre verdenskrig ble han gjort hovedansvarlig for utviklingen av Sovjetunionens første atombombe, som var et svært viktig prosjekt for Sovjetunionen idet den kalde krigen var begynt.

På starten av 50-tallet begynte Berija å miste Stalins tillit. Mye tyder på at Stalin kort før sin død i mars 1953 planla hvordan han kunne bli kvitt Berija, siden Berija hadde samlet mye makt. Stalins død reddet ham fra å bli utrensket, og han klarte midlertidig å opprettholde sin maktposisjon. Etter Stalins død i 1953 ble Berija igjen innenriksminister og var en kort periode en av Sovjetunionens mektigste menn, kun overgått av Malenkov. I juli måned ble han plutselig arrestert og anklaget for forræderi. Han ble dermed en av de mest kjente ofre for den maktkamp som oppsto i Sovjetunionen i kjølvannet av Stalins død. Berija ble henrettet 23. desember 1953.