Bundeswehr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bundeswehr
Bundeswehr Logo.svg
Militær styrke
Vernepliktsalder 18 år
Tilgang menn 18-49: 18,917,537 (2005 est.)
Egnet for militærtjeneste menn 18-49: 15,258,931 (2005 est.)
Personer som årlig når vernepliktsalder menn: 497,048 (2005 est.)
Militære utgifter
Euro € 29,3 milliarder
Amerikansk dollar $ 46,2 milliarder
Prosent av BNP
(2005)
1.2%

Bundeswehr er navnet på Tysklands forsvar. Det er en føderal styrke med hær (Heer), marine, flyvåpen (Luftwaffe), sanitetstjeneste (Zentraler Sanitätsdienst) og felles støttekommando (Streitkräftebasis). Forsvaret har et militært personell på 250 000, av disse er 50 000 vernepliktige i alderen 18–30 som tjenestegjør minst 9 måneder. I tillegg kommer ca. 100 000 sivilt ansatte. I fredstid er forsvaret underlagt forsvarsministeren (for tiden Ursula von der Leyen), mens i krigstid blir kansleren (for tiden Angela Merkel) øverstkommanderende.

Bundeswehr ble etablert på 200-årsdagen for Scharnhorsts fødsel i 1955 som etterfølger etter Wehrmacht og det tidligere Reichswehr. Forberedelsene til gjenopprustningen hadde begynt flere år tidligere. Navnet Bundeswehr ble foreslått av generalen og politikeren Hasso von Manteuffel. Vest-Tyskland ble NATO-medlem samme år. Verneplikt ble gjeninnført i 1956 for alle menn mellom 18 og 45 år. Under den kalde krigen var Bundeswehr hjørnestenen i NATOs konvensjonelle styrker i Sentral-Europa. Det vest-tyske forsvaret hadde på denne tiden 495 000 mann under våpen samt 170 000 sivilt ansatte. Hæren besto av tre korps med 12 sterkt bevæpnede og moderne divisjoner. Luftwaffe hadde et stort antall stridsfly og deltok i NATOs integrerte luftforsvar (NATINAD). Marinens oppgave var å forsvare Østersjøen og møte den sovjetiske flåten der.

Bundeswehr var frem til 1990 Vest-Tysklands forsvar. Som følge av Tysklands gjenforening ble DDRs væpnede styrker, Nationale Volksarmee (NVA), oppløst. Bundeswehr overtok noe materiell og personell fra NVA, men er ikke en etterfølger etter NVA.

Etter den kalde krigens avslutning har forsvaret gjennomgått de samme nedskjæringer og omorganiseringer som mange andre forsvar, og fra å være et konvensjonelt landforsvar er dets oppgave i økende grad blitt definert som innsatsstyrke som skal kunne settes inn hvor som helst i verden. Bundeswehr deltok bl.a. i krigen mot Jugoslavia i 1999, og har styrker på Balkan, i Afrika, Afghanistan og andre land (se under). Hæren er idag organisert i 5 kampdivisjoner, Luftwaffe i 3 divisjoner og marinen i to flåter. Sanitetstjenesten og den felles støttekommandoen er organisert i fire regionale kommandoer.

I 2000 ble det tyske forsvaret åpnet for kvinner av EF-domstolen (tidligere hadde kvinner bare adgang til sanitetstjenesten og musikkorps).

Forsvarets symbol er Jernkorset, som regnes som Preussens nasjonalsymbol og skriver seg fra frihetskrigen mot Napoleon og tidligere Den tyske orden.

Generalinspektører[rediger | rediger kilde]

Nåværende utenriksengasjementer[rediger | rediger kilde]

Tyske soldater i Bosnia
Fregatten «Karlsruhe» redder skipbrudne utenfor Somalias kyst som patruljeres av den tyske marinen
Et helikopter fra hæren over Alpene

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bundeswehr – bilder, video eller lyd