Lothar de Maizière

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lothar de Maizière (2011)
De Maizière høsten 1989

Lothar de Maizière (født 2. mars 1940 i Nordhausen i Thüringen) er en tysk kristeligdemokratisk politiker, som var DDRs siste og eneste demokratisk utpekte statsminister og etter den tyske gjenforeningen føderal minister uten portefølje i Helmut Kohls regjering.

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Lothar de Maizière tilhører en adelig fransk hugenottisk familie som kom til Preussen i det 17. århundre. Han er sønn av advokaten Clement de Maizière, og nevø av generalen Ulrich de Maizière, som var vesttysk forsvarssjef. Hans fetter Thomas de Maizière sitter i Angela Merkels regjering. Lothar de Maizière er gift og har tre døtre.

Etter å ha tatt Abitur i 1958 studerte han fra 1959 til 1965 bratsj ved musikkhøyskolen i Øst-Berlin, og virket frem til 1975 som bratsjist i flere orkestre. På grunn av en nerveskade i armen som vanskeliggjorde hans virke som musiker studerte han fra 1969 til 1975 samtidig jus ved Humboldt-universitetet, og fikk i 1975 advokatbevilling. Fra 1987 var han nestleder for advokatkollegiet i Øst-Berlin under Gregor Gysi. Han hadde samtidig møterett for DDRs høyesterett i saker som gjaldt militær strafferett. Som advokat representerte han hovedsakelig ungdommer som ble forfulgt fordi de nektet å gjøre militærtjeneste for kommunistene eller deltok i pasifistiske aktiviteter.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Maizière ble allerede i 1956 medlem av CDU i DDR, et av de såkalte «blokkpartiene», dvs. et parti uten virkelig makt og uten mulighet til å føre noen annen politikk enn det herskende kommunistpartiet. Hans far var også et ledende medlem av CDU i DDR.

Mellom 1986 og 1990 var han visepreses for den protestantiske kirkesynoden i DDR.

Etter murens fall ble Lothar de Maizière i slutten av november 1989 valgt til formann for CDU i DDR, og kort etter utnevnt til minister for kirkespørsmål og viseformann for ministerrådet (visestatsminister) i Hans Modrows regjering i DDR.

Etter det første og siste frie valget til Folkekammeret (parlamentet), hvor koalisjonen Allianz für Deutschland som hans parti deltok i vant en stor seier, ble han 12. april 1990 valgt til DDRs første og siste demokratiske formann for ministerrådet (statsminister). Da han stilte til valg som toppkandidat for Allianz für Deutschland var han forholdsvis ukjent, og den store valgseieren skyldtes hovedsakelig DDR-befolkningens forventninger om tysk gjenforening og D-marken, og ikke minst den personlige populariteten til Helmut Kohl, som støttet Maizières valgkamp.

Angela Merkel startet sin politiske karrière som regjeringstalskvinne for Maizière. Fra august var Maizière også DDRs utenriksminister.

På dagen for gjenforeningen, den 3. oktober 1990, ble Maizière utnevnt til minister uten portefølje i Helmut Kohls føderale regjering. På grunn av påstander om samarbeid med Stasi gikk han av allerede 17. desember 1990. Maizière var medlem av Forbundsdagen fra gjenforeningen til 15. oktober 1991.

Han er nå formann for Stiftung Denkmalschutz Berlin. Fra 1996 har han arbeidet som advokat i Berlin.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lothar de Maizière – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Markus Meckel 
DDRs utenriksminister
Etterfølger:
 DDR opphørte å eksistere