Die Linke
| Die Linke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Partiet Die Linkes logo |
|||||
|
|
|||||
| Land: | Tyskland | ||||
| Erklært ideologi: | Sosialistisk | ||||
| Grunnlagt: | 16. juni 2007 | ||||
| Leder: | Gesine Lötzsch og Klaus Ernst | ||||
| Generalsekretær: | Werner Dreibus og Caren Lay | ||||
| Hovedkontor: | Kleine Alexanderstraße 28, 10178 Berlin | ||||
| Farger: | Rød | ||||
| Nettsted: | Nettsted | ||||
| Medlemstall: | 78 700 (2010) | ||||
| Representanter: | |||||
| Parlamentsmdl.: | 76 av 622 (2009) | ||||
|
|
|||||
 |
| Tysk politikk |
|
Die Linke («de venstreorienterte») er et tysk politisk parti som ble etablert 16. juni 2007 ved en sammenslutning av Die Linkspartei.PDS og Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative (WSAG). Partiets mål er å gjøre Tyskland til en demokratisk sosialistisk stat.
Innhold |
[rediger] Ledelse
Partiledere er Gesine Lötzsch og Klaus Ernst.
Nestledere er Katja Kipping, Halina Wawzyniak, Sahra Wagenknecht og Heinz Bierbaum.
[rediger] Politiske posisjoner
Partiet går inn for
- innføring av lovfestet minstelønn i Tyskland
- innføring av en enhetlig (og ikke to- eller tredelt) skolesystem
- innføring av formuesskatt for finansiell formue over 1 000 000 € og økning av inntektskatt for høye inntekter
- snarlig retrett fra Afghanistan
[rediger] Partiets betydning
Partiet har sitt sterkeste fotfeste i øst der det har karakter av å være et regionalt folkeparti. Det er der på størrelse med SPD og CSU og sitter i samtlige delstatsforsamlinger, i noen også i posisjon sammen med sosialdemokratene, men etter sammenslåingen med WASG har partiet fått styrket fotfeste i vest, og har etter de siste delstatsvalgene representasjon i fire delstatsforsamlinger i vest, med en oppslutning på 8,4% i Bremen som der beste valgresultatet. På meningsmålinger ligger de jevnt på en oppslutning på landsplan på over 10%. I Berlin og Brandenburg er partiet i en rød-rød koalisjon og sitter i delstatsregjeringen.
I Forbundsdagen ser Die Linke den fjerde sterkeste av de fem fraksjonene med 76 av 622 plasser, etter å ha oppnådd 11,9 prosents oppslutning ved Riksdagsvalget i 2009. Die Linke er medlem av Det Europeiske Venstrepartiet og virksomme i NELF (Det Europeiske Venstrepartis Forum).
Selv om sosialdemokratene i øst samarbeider med Die Linke, utelukker sosialdemokratene stort sett samarbeid med Die Linke i vest eller på riksplan. Partiets inntreden i tysk rikspolitikk har skapt flere nye dilemmaer for de etablerte partiene, men særlig for sosialdemokratene. Oppslutningen ved parlamentsvalget i 2005, skapte en situasjon der sosialdemokratene måtte velge mellom å samarbeide med Die Linke eller sin tradisjonelle motstander: de konservative kristeligdemokratene, hvorav SPD valgte sistnevnte.
Ledere er siden 15. mai 2010 Klaus Ernst og Gesine Lötzsch.
[rediger] Historikk
Dets medlemsmasse kommer hovedsakelig fra Linkspartei.PDS, etterfølgerpartiet til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), som var det statsbærende kommunistpartiet i DDR.
Die Linke har ca. 71 800 medlemmer. Vel 60 300 kom fra Linkspartei.PDS og 11 500 fra WASG. De fleste medlemmene er tidligere SED-medlemmer og gjennomsnittsalderen er svært høy.70 % av medlemmene av Linkspartei.PDS var ved sammenslutningen med WASG over 60 år og bare 3,3 % var under 30 år.[1]
Linkspartei.PDS samarbeidet med SPD-utbryterne i WASG allerede ved Forbundsdagsvalget i 2005. Da åpnet partiet sine lister for WASG, og partiene dannet en felles fraksjon i Forbundsdagen etter valget.
Die Linke samarbeider blant annet med Deutsche Kommunistische Partei, det faktiske etterfølgerpartiet etter det i Vest-Tyskland forbudte Kommunistische Partei Deutschlands. I 2008 ble Die Linke for første gang representert i vesttyske delstatsparlamenter. Det førte likevel til kritikk at partiet nominerte politikeren Christel Wegner, som kort etter å ha blitt valgt til landdagsmedlem for Die Linke krevde gjeninnføring av Stasi og forsvarte byggingen av Berlinmuren. Landagsfraksjonen til Die Linke i Niedersachsen ekskluderte Wegner med det samme.
[rediger] Overvåking
Die Linkspartei.PDS har gjennom mange år vært observert av Bundesamt für Verfassungsschutz og nevnt i den årlige Verfassungsschutzbericht under «venstreekstreme bestrebelser og mistenkelige tilfeller». Også det nye partiet Die Linke har fløyer som beskrives som venstreekstreme. Således heter det i Verfassungsschutzbericht 2006:
 |
Utviklingen av «Die Linkspartei.PDS» ble i 2006 i stor grad preget av bestrebelsene, frem til 30. juni 2007, på å slå partiet sammen med – det ikke-ekstremistiske – partiet Arbeit & Soziale Gerechtigkeit til et felles parti: «Die Linke». Begge partiene offentliggjorde 10. desember i Berlin utkast til felles program, bl.a. Programmatische Eckpunkte auf dem Weg zu einer neuen Linkspartei in Deutschland, som en viktig forutsetning for et felles venstreparti. Programmatiske utsagn fra «Die Linkspartei.PDS» gir fremdeles faktiske holdepunkter for venstreekstreme bestrebelser i henhold til Bundesverfassungsgesetz, selv om partiet forsøker å fremstå som et nytt, reformorientert venstreparti. Basert på program og vedtekter er som tidligere åpent ekstremistiske krefter virksomme innenfor partiet. Videre samarbeider partiet – dels gjennom faste strukturer – med inn- og utenlandske venstreekstremister». |  |
| – [2] | ||
I mai 2008 bestemte den føderale innenriksministeren, Wolfgang Schäuble, at Die Linke også i fremtiden skal observeres av Bundesamt für Verfassungsschutz. Han begrunnet det med at det finnes «åpent ekstremistiske sammenslutninger» i partiet. Dette skjedde i forbindelse med fremleggingen av Bundesverfassungsschutzbericht 2007, som over 6 sider behandler ekstremister og gammelkommunister i Die Linke.
Delstatenes kontorer for forfatningsbeskyttelse har forskjellig praksis: I for eksempel Bayern og Baden-Württemberg blir hele partiet Die Linke observert og klassifisert som venstreekstremt. I andre delstater som Sachsen, er det bare deler av partiet som observeres. I noen delstater som i Brandenburg blir Die Linke ikke observert i det hele tatt. Disse forskjellene kan begrunnes med forskjellige politiske flerheter i hver delstat. Også en rekke enkeltpolitikere for Die Linke blir observert på individuelt grunnlag.
[rediger] Forhold til tidligere Stasi-medlemmer
Linkspartei.PDS har tidligere blitt kritisert av kommissæren for Stasi-arkivene, Marianne Birthler, for å nominere en rekke politikere med fortid som Stasiangivere. Den partinære avisen Neues Deutschland, som utgis av partiets tidligere leder Lothar Bisky, er samlokalisert med en organisasjon for tidligere DDR-funksjonærer, «Gesellschaft zur Rechtlichen und Humanitären Unterstützung».
[rediger] Referanser
- ^ Jens Taken: DIE LINKE – Wählerschaft und Mitglieder, Bundeszentrale für politische Bildung – Dossier Parteien
- ^ Verfassungsschutzbericht 2006, «Linksextremistische Bestrebungen und Verdachtsfälle», s. 145
[rediger] Litteratur
- Michael Brie: Die Linkspartei. Ursprünge, Ziele, Erwartungen. Berlin 2005, ISBN 3-320-02072-2.
- Hubertus Knabe: Honeckers Erben. Die Wahrheit über Die Linke. Propyläen, Berlin 2009, ISBN 978-3-549-07329-2'
- Ulrich Maurer, Hans Modrow: Links oder lahm? Die neue Partei zwischen Auftrag und Anpassung. Berlin 2006, ISBN 3-360-01079-5.
[rediger] Eksterne lenker
- Die-Linke.de (nettsted)
