Dresden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dresden
Dresden
Dresden Residensslott, sete for Huset Wettin

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Sachsen Sachsen
Areal 328,31 km²
Befolkning 523 058 (2010)
Bef.tetthet 1 593,18 innb./km²
Høyde 113 moh
Nettside Nettside

Dresden (sorbisk: Drježdźany; avledet av gammelsorbisk Drežďany (sump- eller flodskogbeboer)) er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen. Dresden ble frem til annen verdenskrig regnet som en av Europas vakreste byer, og var kjent som Nord-Europas Firenze eller Elbflorenz. Byen ble utsatt for massiv bombing av allierte bombefly 13. februar 1945. Omfattende gjenoppbygging og restaurering har gradvis gitt den noe av sin gamle skjønnhet tilbake.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Dresden ligger på begge sider av elva Elben i Dresden Elbedalen, som er endel av det større området kalt Elbtalkessel. Sør- og østfra strekker utløpere av Osterzgebirge og Elbsandsteingebirge seg ned mot byen. Sentrum ligger på 113 moh., mens høyeste punkt er Triebenberg på 384 moh. Etter byutvidelser på 1990-tallet er Dresden blitt en storkommune som overgås bare av Berlin, Hamburg og Köln i flateinnhold.

Elben er et dominerende landskapselement. Sørfra renner sideelvene Weißeritz og Lockwitzbach gjennom byen, og nordfra renner Prießnitz i utkanten av Dresdner Heide.

Natur[rediger | rediger kilde]

Etter byutvidelsene er Dresden en av de grønneste byene i Europa, der enger, parker, jorder og skog dekker 63 % av arealet. På nordøstsida av byen utgjør Dresdner Heide et stort, sammenhengende skogområde. Byen har fire naturreservater på til sammen 3,3 km² og tolv landskapsvernområder på 110 km², delvis overlappende med ni særskilte bevaringsområder (Natura 2000-områder) på til sammen 18 km². Viktige natur- og friluftsområder er engene langs Elben (Elbwiesen), som strekker seg på begge sider av elva i en lengde på 30 km, bare avbrutt av bebyggelsen i indre bykjerne.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

Dresden er siden 1991 delt i ti Ortsamtsbereiche og ni Ortschaften. De første utgjør byen slik den var fram til 1990, mens de siste er områder som er blitt innlemma i byen seinere. Hele sentrum av Dresden befinner seg i bydelene Altstadt, som ligger på den sørlige bredden av Elben, og Neustadt som ligger på den nordre. Altstadt rommer parkanlegget Grosser Garten og mesteparten av Dresdens kjente bygninger. Mest berømt er rekken av praktbygg i tilknytning til den vakre Brühlsche Terrasse.

Her ligger barokkomplekset Zwinger med sine paviljonger og utsøkte kunstsamlinger av blant annet meissenerporselen. Her er også de rikholdige kunstgalleriene Sempergalleriet, Albertinum og Grünes Gewölbe med sine store samlinger av 1800- og 1900-tallskunst og kostbarheter fra de saksiske fyrstehus. Andre kjente bygninger er det restaurerte kongeslottet fra 1500-tallet, Katolische Hofkirche, Semperoperaen og den gjenoppbygde Frauenkirche.

Gjenoppbyggingen av Altstadt etter annen verdenskrig er imidlertid ennå ikke helt fullført, og sentrum preges av stadige restaureringsprosjekter. De omfattende arbeidene begynte mens byen befant seg bak Jernteppet. I DDR-perioden ble en del historiske bygninger gjenreist, mens også moderne arkitektur ble benyttet i store områder. Neustadt, som begynner ved Elbens nordre bredd, er først og fremst et forretningsstrøk. Her har man i liten grad vektlagt å gjenskape fortidens bygningsmessige utforming.


De 10 Ortsamtsbereiche og de 9 Ortschaften med tilhørende steder og kvarterer
Ortsamt/Ortschaft Folketall
(31. desember 2003)
Areal
i km²
Innb. pr. km² Steder
(1) Altstadt 47 811 17,00 2 812 Innere Altstadt, Friedrichstadt, Johannstadt, Pirnaische Vorstadt, Seevorstadt, Wilsdruffer Vorstadt
(2) Neustadt 36 098 14,85 2 431 Albertstadt, Äußere Neustadt, Innere Neustadt, Leipziger Vorstadt, Radeberger Vorstadt
(3) Pieschen 43 923 16,20 2 711 Pieschen, Trachenberge, Mickten, Kaditz, Trachau,Übigau
(4) Klotzsche 19 469 27,10 718 Klotzsche, Hellerau, Rähnitz, Wilschdorf
(5) Loschwitz 18 428 68,84 268 Loschwitz, Weißer Hirsch, Rochwitz, Wachwitz, Niederpoyritz, Hosterwitz, Söbrigen, Oberpoyritz, Bühlau, Pillnitz og Dresdner Heide
(6) Blasewitz 76 784 14,48 5 303 Blasewitz, Striesen, Tolkewitz, Gruna, Dobritz, Seidnitz
(7) Leuben 36 198 13,05 2 774 Leuben, Laubegast, Alttolkewitz, Kleinzschachwitz, Zschieren, Meußlitz, Großzschachwitz, Sporbitz og deler av Niedersedlitz og Dobritz
(8) Prohlis 54 292 21,10 2 573 Großluga, Kleinluga, Kauscha, Leubnitz-Neuostra, Lockwitz, Nickern, Niedersedlitz, Prohlis, Reick, Strehlen, Torna og deler av Mockritz
(9) Plauen 47 621 15,80 3 014 Plauen, Südvorstadt, Coschütz, Gittersee, Kaitz, Kleinpestitz, Mockritz, Gostritz, Räcknitz, Zschertnitz
(10) Cotta 63 084 19,34 3 262 Briesnitz , Kemnitz, Stetzsch, Cotta, Omsewitz-Burgstädtel, Leutewitz, Gorbitz, Wölfnitz, Löbtau, Naußlitz, Roßthal-Neunimptsch, Dölzschen
(11) Altfranken 1 093 1,28 854
(12) Cossebaude 5 237 8,04 651 Gohlis, Niederwartha, Cossebaude, Neu-Leuteritz
(13) Gompitz 3 047 11,72 260 Gompitz, Ockerwitz, Pennrich, Roitzsch, Steinbach, Zöllmen, Unkersdorf
(14) Langebrück 3 713 6,95 534
(15) Mobschatz 1 452 8,50 171
(16) Oberwartha 366 2,03 180
(17) Schönborn 501 5,20 96
(18) Schönfeld-Weißig 12 570 41,33 304 Borsberg, Cunnersdorf, Eichbusch, Eschdorf, Gönnsdorf, Helfenberg, Malschendorf, Pappritz, Reitzendorf, Rockau, Rossendorf, Schönfeld, Schullwitz, Weißig, Zaschendorf
(19) Weixdorf 5 966 15,49 385 Weixdorf, Marsdorf, Lausa, Friedersdorf, Gomlitz

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til det som seinere skulle bli Dresden var en vestslavisk landsby som ble erobret av Henrik I på 900-tallet. På 1200-tallet lot markgreven av Meissen bygge en en borg ved fiskerlandsbyen beskrevet som Drezdzany ved Elbe, og 1206 nevnes området som Dresdene. Byen og den befestede markedsplassen nedenfor borgen vokste raskt, og Dresden endret karakter fra fiskerlandsby til kjøpstad. På 1200-tallet bygges Frauenkirche og den første faste broen over Elbe.

Canalettos maleri av Augustusbrücke (1748)

Da kurfyrsten Fredrik den saktmodige døde 1464, og Sachsen 1485 ble delt mellom hans sønner Albert og Ernst, valgte den Albertinske grenen å flytte sin residens til Dresden, som først nå fikk en politisk rolle i historien. Ætten Wettin mistet for noen generasjoner kurfyrstetittelen, og først med Moritz av Sachsen blir Dresden 1547 residensstad i kurfyrstedømmet Sachsen.

1632 døde halve befolkningen i pesten, og 1685 ble Altdresden ødelagt av brann, bare 23 av 357 hus klarte seg, og disse nevnes som Neustadt 1732. Tross dette øket befolkningen fra 3 745 år 1396 til 21 298 år 1699. Med kurfyrsten Friedrich August I av Sachsen («den sterke»), som også var konge av Polen, får Dresden sin storhetstid. Hans rike var på denne tiden det nest største i Europa, og Dresden var hovedstad i denne saksisk-polske unionen. Bybebyggelsen vokste enda mere, og August den sterke gjorde Dresden til en strålende barokkby ved hjelp av Europas største arkitekter. Man begynte å sammenligne Dresden med Wien, og byen ble kalt Elbflorenz (Firenze ved Elben). Dresden ble også en viktig kulturby, og berømte kunstnere som Canaletto (1720–1780), Kuhl (1850–1915) og I.C. Dahl (1788–1857) har portrettert byen.

Etterhvert kom Sachsens nabo i nord, Preussen, til å utvikles til en ekspansiv krigerstat, og 1745 ble Sachsen beseiret av Preussen i slaget ved Kesseldorf. Sachsen måtte betale en million thaler i løsen, men ble snart angrepet på nytt, og syvårskrigen 1756-1763 fikk katastrofale følger, hvor byen ble sterkt skadet av prøyssiske og østerrikske styrker.

Dresden Theaterplatz og Slottskirken (ca. 1900)

Fra 1768 ble Sachsen regjert av kurfurst Firedrich August II, som lot seg krone til konge av Sachsen, et nytt kongerike som kom til å inngå i Rhinforbundet, med Dresden som hovedstad 1806. Mellom 1809 og 1829 ble byens befestninger ødelagt på ordre fra Napoleon, og Dresden ble en åpen by. Etter Frankrikes nederlag 1813 tapte Sachsen det meste av sin betydning. På grunn av troheten mot Napoleon ble kurfyrsten fengslet i Berlin. Han måtte avstå tre femtedeler av sitt rike til Preussen under Wienerkongressen 1815, og Sachsens politiske rolle i Tyskland var snart historie.

På 1800-tallet blomstret kultur og industri, og 1839 ble den første tyske toglinjen åpnet mellom Dresden og Leipzig. Samtidig med sin voksende industri (blant annet sigarettindustri), bevarte byen sin profil som et tysk kultursentrum. I 1850 hadde Dresden 100 000 innbyggere, 1875 var folkemengden fordoblet, 1905 over en halv million. Efter den tyske riksgrunnleggelsen 1871 gjennomgikk Dresden omfattende utbyggelser: Semperoperaen ble bygget 1878, Albertinum 1887, politihovedkvarteret 1899, brua Blaues Wunder 1893, kunstakademiet 1895, hovedbanegården 1898, parlamentsbygningen 1906, og det nye rådhuset 1910.

13. november 1918 avgikk den siste kongen av Sachsen, Friedrich August III, og Dresden ble hovedstad i fristaten Sachsen. Denne friheten kom til å bestå i femten år, frem til alle tyske stater ble fratatt sin autonomi av den nasjonalsosialistiske regjeringen.

Bombingen av Dresden[rediger | rediger kilde]

På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.

Resultatet av bombingen, sett fra Rådhustårnet mot syd.

Brannbombene som traff Dresden antente straks ildstormer. Den høye temperaturen fra brannene sugde luft inn i flammene og startet en brennende pumpevirkning. Mennesker ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene, de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel.

Det har vært vanskelig å beregne et eksakt tallet på omkomne og det finnes flere anslag. Det som gjør beregningen vanskelig er det store antallet flyktninger som befant seg i Dresden på dette tidspunktet. Disse hadde strømmet til byen fra tyske områder lenger øst i håp om å redde seg fra den røde hær som rykket stadig nærmere. Det var allment kjent i dette sene stadiet av krigen at Dresden ennå var blant de få tyske storbyer som var nærmest umerket av krigen, dens geografiske beliggenhet og militære betydning ble ansett som ubetydelig. Amerikanerne begrunnet selve aksjonen med at byens økonomi var "fullendt knytt opp mot det tredje riket", og dette hadde de dokumentasjon på.[trenger referanse] I alt var det en utbredt tro blant folk at Dresden ville bli spart.

Tidlige anslag over hvor mange som døde under bombingen lå på over 200 000 mennesker, men den statlig oppnevnte historikerkommisjonen som etterforsket bombingen av Dresden i årene 2005 -2010 setter tallet på ofre til rundt 25 000.[1]

Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til Østfronten. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra Schlesien. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart.

Kremering av bombeofre på Altmarkt
Dresden 2007

Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

Den aldrende forfatteren Gerhart Hauptmann som kalte Dresden «min ungdoms morgenstjerne» skrev efter katastrofen som han selv hadde opplevet: «Den som har glemt hvordan man gråter, lærte seg det igjen under Dresdens ødeleggelse». Den amerikanske forfatteren Kurt Vonnegut befant seg i byen under bombingen. Hans øyenvitneskildring i romanen Slaktehus 5 skildrer angrepet som et absurd eksempel på menneskenes ondskap mot hverandre.

Britiske myndigheter har satt opp en statue i London av mannen som var ansvarlig for den allierte bombingen av Dresden, Arthur Travers Harris, sjefen for RAF Bomber Command. Tyske myndigheter har protestert mot dette, og også på hjemmebane har det vakt protester. Statuen er blitt tilgriset så mange ganger at den må ha politivakt.

I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen.

Allerede 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske Coventry, som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang.

I 2006 ble det laget en film om bombingen av Dresden.

Kultur[rediger | rediger kilde]

I 2004 ga UNESCO Dresden status som verdensarv[2], men byen mistet tittelen allerede i juni 2009 pga. byggingen av broen Waldschlößchenbrücke. Tyskland ble, etter Oman, dermed land nummer 2 i historien som er blitt fratatt status som verdensarv.[3]

De største museene i byen administreres av Staatliche Kunstsammlungen Dresden.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Dresdener Striezelmarkt - julemarkedet i 2009

Dresden er et av de viktigste turistmål i Tyskland.

Hvert år besøker i adventstiden ca. 2,5 millioner mennesker Dresdner Striezelmarkt, et av Tysklands eldste julemarkeder, med historie tilbake til 1434.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Dresden – bilder, video eller lyd