Sorbere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Etnisk flagg
Sorbernes hjemområde
Sorbiske nasjonaldrakter fra Spreewald

Sorbere (oversorbisk: Serbja, nedersorbisk: Serby), også kalt Lausitz sorbere, Lausitz serbere og vendere, er et vestslavisk folk som lever i de historiske landskapene Niederlausitz og Oberlausitz, hovedsakelig i det østlige Tyskland, men også i det vestlige Polen. På tysk side er den sorbiske bosetningen å finne i delstatene Brandenburg og Fristaten Sachsen. Sorberne er anerkjent som en nasjonal minoritet i Tyskland. De har sitt eget språk, sin egen kultur, sitt eget offisielt anerkjent flagg og en offisielt anerkjent hymne.[1] Det sorbiske flagget ble første gangen tatt i bruk den 23. mars 1848. Det ble forkastet av nasjonalsosialistene i 1935, men ble igjen tatt i bruk den 17. mai 1945.

Benevnelsen vendere er historisk gjerne brukt på en nedsettende måte. Det brukes likevel av nedersorbere som et egennavn.

Det antas at omkring 20-30 000 mennesker taler sorbisk (som finnes i to varianter, oversorbisk og nedersorbisk), mens 60 000 oppfatter seg selv som sorbere. Sorbisk er offisielt anerkjent som minoritetsspråk i Tyskland, selv om det ikke er likestilt med hovedspråket. Sorbisk tilhører samme språkgruppe som polsk, tsjekkisk, slovakisk og kasjubisk.

I tidlig og høymiddelalder ble begrepet sorbere (surbi, sorabi) brukt om det vestslaviske forbund mellom Saale og Mulde som hadde oppstått under det østfrankiske rikets kontroll. Etter hvert ble disse folkegruppene germanisert. Ettersom nesten hele den sorbiske nasjonen lever innenfor Tysklands grenser, blir det ikke satt spørsmålstegn ved deres lojalitet til den tyske nasjon i tysk offentlighet.

Kjente sorbere inkluderer filosofen Gottfried Wilhelm von Leibniz og oppdageren Ludwig Leichhardt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tospråklige gateskilt i Cottbus, tysk og nedersorbisk
Sorbisk pike, maleri av William Krause fra 1912

Diverse[rediger | rediger kilde]

Språk[rediger | rediger kilde]

Skole og forskning[rediger | rediger kilde]

Arkeologi og historie[rediger | rediger kilde]

Medier og foreninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]