Robert Havemann

Robert Havemann

Robert Havemann (født 11. mars 1910 i München, død 9. april 1982 i Grünheide ved Berlin) var en tysk kjemiker og en østtysk dissident.

Han studerte kjemi i Berlin og München i perioden 1929-1933, og fikk senere doktorgrad i fysikalsk kjemi fra Kaiser Wilhelm-instituttet.

Havemann sluttet seg til Tysklands kommunistiske parti (KPD) i 1932 og arbeidet for motstandsbevegelsen før han ble arrestert av Gestapo i 1943. Han fikk en dødsdom, men på grunn av sitt høye kunnskapsnivå ble han i stedet tvunget til å gjøre forskning mens han var i fengsel.

Etter krigen ble han leder for administrasjonen ved Kaiser Wilhelm-instituttet for fysikalsk kjemi og elektrokjemi i Berlin, men i 1948 ble han avskjediget fra stillingen på grunn av politisk press fra amerikanske myndigheter i Vest-Berlin. Han fortsatte sitt vitenskapelige arbeid på instituttet til han ble utestengt fra sitt laboratorium i januar 1950.

Han ble så professor i fysikalsk kjemi ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin. Han ble medlem av Volkskammer i 1950 og vant en av DDRs nasjonale priser i 1959.

I 1963 holdt han forelesninger om «vitenskapelige aspekter ved filosofiske problemer» (publisert som «Dialektikk uten dogmatisme – naturvitenskap mot kommunistisk ideologi») og ble utvist fra det regjerende sosialistpartiet og avskjediget fra universitetet – offisielt på grunn av at han ga et intervju til en avis fra Vest-Tyskland.

Hans sønn Florian Havemann (født 12. januar 1952 i Øst-Berlin) flyktet til Vest-Tyskland i 1971.

Han fortsatte sitt arbeid som en sosialistisk kritiker og ble satt i husarrest i 1976 i sitt hjem i landsbyen Grünheide. Dette fortsatte inntil hans død i 1982. Da hadde han lidd av lungesykdom lenge.

28. november 1989 ble han posthumt politisk rehabilitert av Den Sentrale Partikontrollkommisjonen i SED. I år 2000 ble to tidligere DDR-statsadvokater dømt til fengselstraffer på grunn av Havemanns husarrest.