Den tyske demokratiske republikks riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ærestribune på Karl-Marx-allee i det tidligere Øst-Berlin dekorert med DDRs riksvåpen under feiringa av landets 40 års jubileum i oktober 1989. Blant gjestene sees foruten DDRs egen leder Erich Honecker, kommunistlederne Mikhail Gorbatsjov, Wojciech Jaruzelski og Nicolae Ceauşescu. Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent et år etter.

Moderne t-skjorter med DDRs riksvåpen er et typisk kommersielt ostalgi-produkt, det vil si en suvenir med motiv fra det tidligere Øst-Tyskland.

Den tyske demokratiske republikks riksvåpen viste en hammer og en passer som ble omkranset av en ring med rug. Hammeren symboliserte fabrikkarbeiderne, mens passeren symboliserte intelligentsia og rugringen rundt symboliserte bøndene.

Det første riksvåpenet inneholdt bare hammeren og rugringen som en illustrasjon på Den tyske demokratiske republikk som den kommunistiske «arbeider- og bondestaten» (Arbeiter- und Bauernstaat). Med en krans rundt, fungerte riksvåpenet som emblem for den øst-tyske hæren, og når den var omkranset med tolv hvite stjernearmer for sikkerhetspolitiet Volkspolizei.

Riksvåpenet ble vedtatt ved lov av 26. september 1955 og satt inn i det øst-tyske nasjonalflagget i lov av 1. oktober 1959. Riksvåpenet ble offisielt avskaffet 31. mai 1990 etter vedtak i den første folkevalgte øst-tyske parlamentet, Folkekammeret.

Riksvåpenet ble en periode ansett for å være ukonstitusjonelt å vise offentlig i Vest-Tyskland og i Vest-Berlin. Først i 1969 ble dette tillatt som følge av Willy Brandt aktive politikk mot Øst-Tyskland og Polen, kalt Ostpolitik.

I 2004 ble en tysk forretningsmanns forsøk på å ta copyright på det tidligere øst-tyske riksvåpenet avslått med den begrunnelse at dette var et vanlig symbol på varer og tjenester fra det østlige Tyskland.