Den tyske demokratiske republikks riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øst-Tysklands riksvåpen
Ærestribune på Karl-Marx-allee i det tidligere Øst-Berlin dekorert med DDRs riksvåpen under feiringa av landets 40 års jubileum i oktober 1989. Blant gjestene sees foruten DDRs egen leder Erich Honecker, kommunistlederne Mikhail Gorbatsjov, Wojciech Jaruzelski og Nicolae Ceauşescu. Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent et år etter.
Moderne t-skjorter med DDRs riksvåpen er et typisk kommersielt ostalgi-produkt, det vil si en suvenir med motiv fra det tidligere Øst-Tyskland.

Den tyske demokratiske republikks riksvåpen viste en hammer og en passer som ble omkranset av en ring med rug. Hammeren symboliserte fabrikkarbeiderne, mens passeren symboliserte intelligentsia og rugringen rundt symboliserte bøndene.

Det første riksvåpenet inneholdt bare hammeren og rugringen som en illustrasjon på Den tyske demokratiske republikk som den kommunistiske «arbeider- og bondestaten» (Arbeiter- und Bauernstaat). Med en krans rundt, fungerte riksvåpenet som emblem for den øst-tyske hæren, og når den var omkranset med tolv hvite stjernearmer for sikkerhetspolitiet Volkspolizei.

Riksvåpenet ble vedtatt ved lov av 26. september 1955 og satt inn i det øst-tyske nasjonalflagget i lov av 1. oktober 1959. Riksvåpenet ble offisielt avskaffet 31. mai 1990 etter vedtak i den første folkevalgte øst-tyske parlamentet, Folkekammeret.

Riksvåpenet var lenge et forbudt symbol i Vest-Tyskland og i Vest-Berlin, hvor det ble regnet som forfatningsfiendtlig og offentlig fremvisning av det som forstyrrelse av offentlig ro og orden. I 1969 ble det bestemt at politiet ikke lenger skulle gripe inn mot bruk av symbolet, som en følge av Willy Brandts Ostpolitik.

I 2004 ble en tysk forretningsmanns forsøk på å ta copyright på det tidligere øst-tyske riksvåpenet avslått med den begrunnelse at dette var et vanlig symbol på varer og tjenester fra det østlige Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]