Den indre tyske grense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et hvitt skilt på en stang med den tyske påskriften «Halt! Hier Grenze» (Stans! Her er det grense) og under i mindre bokstaver, «Bundesgrenzschutz» (føderal grensevakt).I bakgrunnen piggtrådgjerde med åpen port, bak den trær og vakttårn.

Den indre tyske grense (Tysk: innerdeutsche Grenze eller deutsch–deutsche Grenze; opprinnelig også Zonengrenze) var grensen mellom Den tyske demokratiske republikk (DDR) og Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) fra 1949 til 1990. Om man ikke inkluderer den separate grensen som ble utgjort av Berlinmuren var grensen 1381 km lang og gikk fra Østersjøen til det daværende Tsjekkoslovakia.

Den ble de facto etablert 1. juli 1945 som grense mellom de vestlige og sovjetiske okkupasjonssonene. På den østlige siden var grensen en av verdens mest bevoktede steder; definert av en ubrutt rekke av høye metallgjerder og vegger, piggtråd, alarmer, anti-kjøretøygrøfter, vakttårn og minefelt. Den ble patruljert av 50 000 bevæpnede DDR-vakter som stod overfor titusener vesttyske, britiske og amerikanske vakter og soldater.[1] I grenseområdene bak selve grensen befant det seg en million NATO- og Warszawapakt-soldater som ventet i tilfelle krig.

Grensen var en fysisk manifestasjon av metaforen «Jernteppet» som skilte den sovjetiske Østblokken og den vestlige Vestblokken under den kalde krigen. Den markerte grensen mellom to ideologier; demokratiet/kapitalisme og kommunismen. Grensen ble bygget av myndighetene i DDR i faser mellom 1952 til det sene åttitall[2] og var laget for å stoppe den massive flukten fra øst til vest. Rundt 1000 mennesker døde i forsøket på å komme over grensen i de 45 årene den eksisterte.[3] Den førte til økonomisk og sosial nedgang på begge sider av gensen; særlig tyskere som levde nær grensen på øst-siden led under harde restriksjoner.[4]

Den mer kjente Berlinmuren var en fysisk adskilt, mindre utbygget og mye kortere barriere som omringet Vest-Berlin, mer enn 170 km øst for den indre tyske grensen. 9. november 1989 annonserte Günter Schabowski i DDRs kommunistparti åpningen av Berlinmuren og den indre tyske grense. I løpet av de neste dagene drog millioner av østtyskere vestover. Hundretusener flyttet permanent i de følgende månedene etterhvert som flere kryssningspunkter ble åpnet og bånd mellom lenge adskilte samfunn ble nå re-etablert etterhvert som grensekontroller utviklet seg til rene formaliteter. Den indre tyske grense ble ikke fullstendig forlatt før 1. juli 1990,[5] nøyaktig 45 år på dagen etter at den ble etablert og kun tre måneder før Tysklands gjenforening skjedde.

Lite gjenstår av den indre tyske grenses engang så sterke hindringer. Det området den en gang utgjorde har blitt erklært en del av det europeiske grønne beltet og forbinder nasjonalparker og naturreservater langs grensen til det gamle jernteppet fra polarsirkelen til Svartehavet. Museer og minnesmerker langs den gamle grensen minnes delingen og gjenforeningen av Tyskland og noen steder er deler av de gamle grensesperringene inkorperert i minnesmerkene.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cramer, Michael (2008). German-German Border Trail. Rodingersdorf: Esterbauer. 
  • Dale, Gareth (2005). Popular protest in East Germany, 1945–1989. London: Routledge. ISBN 9780714654089. 
  • Dennis, Mike (2000). The Rise and Fall of the German Democratic Republic, 1945–90. Harlow: Longman. ISBN 9780582245624. 
  • Detjen, Marion (2006). «Die propagandistische Ausrichtung der Strafverfolgung von Fluchthelfern in der DDR und ihre Wirkung im Westen». I Marxen, Klaus; Weinke, Annette. Inszenierungen des Rechts: Schauprozesse, Medienprozesse und Prozessfilme in der DDR. BWV Verlag. 
  • Faringdon, Hugh (1986). Confrontation: the Strategic Geography of NATO and the Warsaw Pact. London: Routledge & Kegan Paul Books. 
  • Freytag, Konrad (1996). «Germany's Security Policy and the Role of Bundeswehr in the Post-Cold War Period». I Trifunovska, Snežana. The Transatlantic Alliance on the Eve of the New Millennium. The Hague: Martinus Nijhoff Publishers. ISBN 9789041102430. 
  • Fröhling, Wolf Amadeus (2007). Ick ooch: meine 20 Jahre DDR und die Folgen. Kampehl: Dosse. ISBN 9783981127935. 
  • Fulbrook, Mary (2002). History of Germany, 1918-2000: the divided nation. Oxford: Wiley-Blackwell. ISBN 9780631232087. 
  • Gleye, Paul (1991). Behind the wall: an American in East Germany, 1988–89. Carbondale, IL: SIU Press. ISBN 9780809317431. 
  • Gordon, Joseph S. (1988). «East German psychological operations: a 1965 case study». I Gordon, Joseph S. Psychological operations: the Soviet challenge. Boulder, CO: Westview Press. ISBN 9780813373959. 
  • Gress, David (1985). Peace and survival: West Germany, the peace movement, and European security. Stanford, CA: Hoover Press. 
  • Hertle, Hans-Hermann (2007). The Berlin Wall: Monument of the Cold War. Berlin: Ch. Links Verlag. 
  • James, Howard (1992). «Introduction». I James, Howard; Stone, Marla. When the Wall came down: reactions to German unification. London: Routledge. ISBN 9780415905909. 
  • Jarausch, Konrad Hugo (1994). The rush to German unity. New York City: Oxford University Press US. ISBN 9780195085778. 
  • Kindermann, Gottfried Karl (1994). «Chapter 12: Recent ROC-PRC unification policies in the light of the German experience». I Lin, Bih-jaw; Myers, James T. Contemporary China and the changing international community. Columbia, SC: University of South Carolina Press. ISBN 9781570030246. 
  • Koop, Volker (1996). "Den Gegner vernichten": die Grenzsicherung der DDR. Bonn: Bouvier. ISBN 9783416026338. 
  • Ladd, Brian (1998). The ghosts of Berlin: confronting German history in the urban landscape. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 9780226467627. 
  • Ladd, Brian (2004). The companion guide to Berlin. Rochester, NY: Boydell & Brewer. ISBN 9781900639286. 
  • Lapp, Peter Joachim (1986). Frontdienst im Frieden, die Grenztruppen der DDR: Entwicklung, Struktur, Aufgaben. Koblenz: Bernard & Graefe. 
  • Loth, Wilfred (2004). Europe, Cold War and coexistence, 1953–1965. London: Routledge. ISBN 9780714654652. 
  • Maddrell, Paul (2006). Spying on Science: Western Intelligence in Divided Germany 1945–1961. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0199267502. 
  • McAdams, James A. (1985). East Germany and detente: building authority after the wall. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521268356. 
  • McDougall, Alex (2004). Youth Politics in East Germany: The Free German Youth Movement 1946–1968. Oxford: Clarendon Press. 
  • Meyer, Michael (2009). The Year that Changed the World. New York City: Scribner. ISBN 9781416558453. 
  • The Red Army Faction, a Documentary History: Volume 1: Projectiles for the People. Oakland, CA: PM Press. 2009. ISBN 9781604860290. 
  • Morris, Jan (1997). Fifty years of Europe: an album. New York City: Villard. s. 71. ISBN 9780679416104. 
  • Müller-Enbergs, Helmut (1988). «Innere Sicherheit: Grenztruppen, MfS, Volkspolizei, Wehrerziehung and Zivilschutz». I Judt, Matthias. DDR-Geschichte in Dokumenten. Ch. Links Verlag. ISBN 9783861531425. 

Nyhetsrapporter[rediger | rediger kilde]

  • Staff (9 June 1952Feil datoformat). «'Forbidden Zone' Runs Across Opencast Site». The Manchester Guardian. 
  • Staff (7 August 1976Feil datoformat). «East Germany Apologizes For Fatal Shooting of Italian». The New York Times. 
  • Staff (17 September 1979Feil datoformat). «Homemade balloon carries 8 to freedom». The Prescott Courier. Besøkt 25 October 2009Feil datoformat. 
  • Thorson, Larry (11 November 1995Feil datoformat). «Former German border almost free of mines». Austin American-Statesman. 
  • Walmer, Tracy (14 February 1990Feil datoformat). «Wall's fall coaxes 2nd deserter back». USA Today. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Den indre tyske grense – bilder, video eller lyd

Bilder[rediger | rediger kilde]

Videoer[rediger | rediger kilde]