Hammer (redskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hammer som symbol – se Hammer (symbol)

Klohammer

En hammer er et verktøy som brukes til å slå med, og på den måten påføre en kraft på et mål. Formålet med en hammer er oftest å feste, flytte eller deformere målet. Det fins mange typer hammere, med vidt forskjellige formål, størrelser og funksjon. De fleste av disse variantene har forskjellige navn, og de brukes i mange forskjellige yrkesgrupper og fagretninger.

Egenskapen til en hammer er så livsviktig, at behovet for en hammer og dermed også selve hammeren, høyst sannsynlig stammer fra tiden før menneskets opprinnelse.

En hammer består av to deler. Et hode (som oftest lagd av et hardt metall), og et skaft (eller håndtak). Skaftet er oftest lagd av metall, glassfiber eller tre. Hodet til en hammer er ofte todelt. Hver av disse to delene kan enten ha forskjellig form (det vanligste), eller de kan være like.

Hammertyper[rediger | rediger kilde]

Manuelle typer hammere[rediger | rediger kilde]

  • Auksjonshammer
  • Blyhammer har et hode av bly. Bly er et relativt mykt materiale, og kan med forsiktig bruk unngå treffskader på målet.
  • Boltehammer Klatrehammer
  • Dommerhammer
  • Dørhammer «Ringeklokke»
  • Feisel
  • Finérhammer Denne hammeren har en bred, rett og smal «finne» på den ene siden av hodet. Finérhammeren brukes til å stryke og slå fast bladfiner med.
  • Gummihammer har et hode av gummi. Denne brukes for å flytte, eller svakt deformere målet. Der målet ikke skal bli skadet av slagmerker.
  • Kulehammer har et hode som er formet som en halvkule, og brukes til å forme målet til en buet form. Kulehammer brukes også ofte til klinking.
  • Krigshammer
  • Murerhammer
  • Reflekshammer (brukes av leger).
  • Settslegge Steinhugger.
  • Skomakerhammer har et stort flatt hode, og et forholdsvis kort skaft.
  • Slegge har et stort tungt hode med et langt skaft. Med en slik hammer kan brukeren påføre stor kraft på målet, til knusing eller flytting av gjenstander.
  • Snekkerhammer eller klohammer brukes til å slå kraftige spiker inn i treverk. Den ene siden av hodet er også formet som en klo, til å trekke ut spiker med.
  • Taktekkerhammer
  • Urmakerhammer er en liten hammer som helt er konstruert av et umagnetisk materiale, for ikke å ødelegge fjærene i et ur.

Maskinelle hammere[rediger | rediger kilde]

For tyngre bearbeiding er det utviklet en rekke maskinelle hammere. Først drevet av vannkraft, senere damp. Nyere tid også trykkluftdrevne

Schwanzhammer

Fysikkens lover[rediger | rediger kilde]

Kraftforsterkning[rediger | rediger kilde]

Prinsippet til en hammer er å være en kraftforsterker. Med en relativt liten kraft, kan man påføre en stor kraft på et bestemt mål. Basisen for dette er momentet, som ligger i skaftets lengde og hodets tyngde, og den kinetiske energien som ligger i hammerens (hodets) bevegelse. Når man svinger en hammer opparbeider man en energi i hammerens hode (denne kraften kalles F).

 E = L \cdot F

Hvor L er radiusen på «svinget» (brukerens armbevegelse samt skaftets lengde), og F er den påførte kraft lagd av armens musklatur og jordens gravitasjon.

Når hodet treffer målet oppstår det to motstående krefter i treffpunktet. En kraft fra hodet og lineært inn i målet, og en motstående kraft fra målet og lineært inn i hammerens hode. Da målet normalt står stille i trefføyeblikket (vi forutsetter her at målet er hardt og solid), fører summen av disse to kreftene til at målet settes i bevegelse. Målet flyttes da en avstand l. Av fysikkens lover vet vi at energien som oppstår i målet må være like stor som den kinetiske energien til hammeren. Grovt regnet blir stoppkreftene som oppstår i målet definert av forholdet mellom «svingets» lengde og lengden målet beveger seg:

 f = \frac{E}{l} = \frac{L}{l} \cdot F

Hvor l er avstanden målet flyttes, og f er den påførte kraft som blir påført målet.

Energien i hammerens hode[rediger | rediger kilde]

Hvis vi går ut ifra at hammerens hode har så stor masse (les tyngde) i forhold til skaftet, at vi helt kan se bort fra skaftets masse, kan vi regne energien i hodet også på en annen måte. Slegger er et eksempel på en hammer med en tilnærmet effekt av dette.

 E = \frac{1}{2}mv^2

Funksjonen til skaftet[rediger | rediger kilde]

Som det kommer frem av avsnittet Kraftforsterkning, er skaftet en viktig del av hammerens kraft. Jo lenger skaft, jo større moment og større kraft i trefføyeblikket. Men skaftets lengde kan også føre til dårligere treffsikkerhet, samt stort arbeidsvolum. En slegge, som har et langt skaft, krever fritt rom i et stort område rundt arbeidsstedet. Et annet element i skafters lengde, er at jo lenger skaftet er, jo mer kraft må brukeren legge i «svinget».