De andres liv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De andres liv
Orig. Das Leben der Anderen
Nasjonalitet Tyskland
Språk Tysk
Regissør Florian Henckel von Donnersmarck
Produsent Max Wiedemann, Quirin Berg
Manus Florian Henckel von Donnersmarck
Musikk Gabriel Yared, Stéphane Moucha, Ernst Ludwig Petrowsky, Angelika Mann, Frank Schöbel, Hansi Biebl og bandene 4PS, Pankow, Bayon, Karat og Silly
Sjeffotograf Hagen Bogdanski
Utgivelsesår 2006
Lengde 137 min
Aldersgrense 11
IMDb-profil
Medietilsynet

De andres liv (orig. Das Leben der Anderen) er Florian Henckel von Donnersmarcks spillefilmdebut fra 2006. Filmens tema er det kommunistiske Stasis overvåknings- og undertrykkelsessamfunn i DDR, og den utspiller seg i Øst-Berlins kulturelle miljø.

Filmen vant fem priser ved utdelingen av de bayerske filmprisene, det høyeste antall en film noen gang har oppnådd. Den vant dessuten den tyske filmprisen i hele sju kategorier og ble kåret til «beste europeiske film» på European Movie Awards i 2006. De andres liv ble i februar 2007 belønnet med Oscar for beste fremmedspråklige film i året som var gått. Filmen distribueres i Norge av Sandrew Metronome og hadde kinopremière 6. oktober 2006.

Handling[rediger | rediger kilde]

I Øst-Berlin i 1984 får Stasi-kapteinen Gerd Wiesler (Ulrich Mühe) i oppdrag å overvåke den kjente og veltilpassede dramatikeren Georg Dreyman (Sebastian Koch). Han vet ikke at bak skjuler det seg en intrige fra kulturministeren Bruno Hempf (Thomas Thieme), som ønsker å knuse Dreyman fordi han begjærer hans kjæreste Christa-Maria Sieland (Martina Gedeck). Wieslers overordnede, Stasi-oberstløytnant Anton Grubitz (Ulrich Tukur), forsøker å friste ham med forfremmelse dersom oppdraget lykkes og utnytte hans oppfinnsomhet. For den enslige Wiesler, som er uten nevneverdig privatliv og bor i en stusslig blokkleilighet, åpner spioneringen en ny verden av kunst, kjærlighet og frisinnethet.

Under inntrykk fra dette Leben der Anderen viker Wiesler stadig mer av fra sin oppgave om å finne belastende materiale om Dreyman, for å kunne fortsette å være «tilhører» til kunstnernes verden. Han skriver i sine rapporter ubetydeligheter, og selv når Dreyman, etter at en regissørvenn med yrkesforbud døde, skriver et essay om den høye selvmordsraten i DDR, på en skrivemaskin smuglet inn i landet, og på konspirativt vis sender essayet til det vesttyske magasinet Spiegel, griper Wiesler ikke inn. Tvertimot forsøker han i økende grad å beskytte ham.

Da Dreymans kjæreste, skuespillerinnen Christa-Maria Sieland, blir tatt til forhør i Stasi-hovedkvarteret og tilstår besittelsen av den ulovlige skrivemaskinen, iler Wiesler til Dreymans leilighet og fjerner maskinen for å komme husundersøkelsen i forkjøpet.

Ikke bare blir Dreyman synlig overrasket over at skrivemaskinen ikke finnes i hjemmet hans, Christa-Maria Sieland kan ikke bære skammen ved å ha forrådt kjæresten og begår selvmord ved å løpe foran en lastebil.

Uten at det kan bevises, blir det klart for hans overordnede at Wiesler har beskyttet Dreyman, og Wiesler blir degradert og forflyttet til brevovervåkningsavdelingen.

Mange år senere leser Dreyman sin Stasi-mappe, og blir forbløffet over mengden av informasjon og hvor banal den er. Da han ved slutten av opptegnelsene ser rød farve fra farvebåndet på skrivemaskinen hans vet han at han ble beskyttet av en ukjent overvåker. Han leter seg frem til Wiesler, som nå går rundt med en håndvogn og deler ut reklame i postkasser. Dreyman lar likevel være å snakke til ham, idet han spør seg selv om hva han da kunne si. Istedet offentliggjør han en bok, Die Sonate des guten Menschen, og tilegner den Wiesler under hans Stasi-dekknavn, i takknemlighet. Wiesler ser tilfeldigvis reklamen for boken i en bokhandel. Han går inn, åpner boken, ser tilegnelsen og kjøper deretter boken.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Filmen er blitt kritisert av flere forskere, Stasi-ofre og politikere, bl.a. av historikeren Hubertus Knabe, direktør for Stasi-museet og minnesmerket Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, for en urealistisk og altfor positiv fremstilling av Stasi-overvåkerne. Knabe har sagt at det fantes ikke gode Stasi-menn, og på grunn av fremstillingen av Stasi-kapteinen som god, nektet Knabe filmskaperne å gjøre opptak i det tidligere Stasi-fengselet i Berlin-Hohenschönhausen.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Florian Henckel von Donnersmarck: Das Leben der anderen. Suhrkamp, Frankfurt am Main 2006, ISBN 3-518-45786-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]