Angiver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En angiver er et uttrykk som gjerne brukes om personer som rapporterer informasjon om andre, spesielt til myndigheter. Det kan også brukes mer generelt om personer som videreformidler informasjon om andre personer som oppleves som uønsket av personene det gjelder. Normalt vil ordet angiver brukes i en negativ fiendebeskrivelse der vedkommende løper maktens ærend.

I mange autoritære eller totalitære stater ble angiveri satt i system, f.eks. gjennom Stasi i det tidligere DDR, KGB i det tidligere Sovjetunionen og Gestapo i det tredje rike.

Angivere i Norge[rediger | rediger kilde]

Uttrykket ble brukt under den tyske okkupasjonen av Norge om kvinner og menn som på eget initiativ rapporterte til tyskerne om norsk motstandsvirksomhet og om de som arbeidet fast for norsk og tysk politi og mottok lønn for dette.[1]

Rinnanbanden/Sonderabteilung Lola er blant de mest kjente angiverne i Norge. Denne gruppen infiltrerte motstandsbevegelsen, rullet opp nettverkene og utsatte deltakerne for tortur.

4 037 mennesker ble dømt for angiveri og spionasje i Norge etter den tyske okkupasjonen.[2]

Angiveri i DDR[rediger | rediger kilde]

DDR hadde et svært omfattende nett av angivere. Det politiske politiet Stasi hadde rundt 1989 ca. 91&nbsp000 heltidsansatte, og et enda høyere antall «uoffisielle medarbeidere», dvs. angivere som hadde undertegnet en forpliktelseserklæring.

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

| - Stilte opp for Gestapo (Aftenposten)

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.