Halle (Saale)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Halle

Flagg

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Sachsen-Anhalt Sachsen-Anhalt
Status Kretsfri by
Areal 135,01 km²
Befolkning 233 705 (2011)
Bef.tetthet 1 731,02 innb./km²

Halle (Saale) har 234 000 innbyggere og er den største byen i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Halle er en kretsfri by og samtidig administrasjonssenter for kretsen Saal.

Halle er sete for Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og andre høyskoler. Dessuten er Halle et viktig jernbaneknutepunkt.

I DDR-tiden var Halle preget av omkringliggende kjemisk industri. Etter den tyske gjenforeningen har teknologibransjen (Technologiepark Weinberg Campus) og næringsmiddelindustrien blitt hovednæringer. I Halle finnes Tysklands eldste sjokoladefabrikk Halloren og brødfabrikken Kathi. Datamaskinprodusenten Dell skal plassere sitt nye service- og distribusjonssenter med 1 500 arbeidsplasser i Halle.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Halle ligger på nordvestkanten av Leipziger lavlandsbukt. Det meste av byen ligger øst for elven Saale som deles i flere armer og danner en bred slette, og nedover Weiße Elsters munning.

Saale strømmer 25 km lang gjennom Halle og Weiße Elster går 6,3 km gjennom byen. Store innsjøer er Hufeisensee (73 ha), Osendorfer See (21 ha) og Heidesee (12,5 ha). Høyeste hevingen er Großer Galgenberg (136 moh.), laveste punkt er 71 moh. på Forstwerder-bredden, en Saaleøy ved Halle-Trotha. Händelminnesmerket på torget ligger 87 moh.

Historie[rediger | rediger kilde]

Halles saltkilder ble brukt allerede i førtiden. Hermundurerne, Anglerne, Varnerne (Thüringerne) og venderne som kalte byen Dobrebora, bodde her. I 735 erobret Karl Martell området og lot bygge stiftskirkene i Merseburg og Magdeburg. I 968 ble erkebispedømmet Magdeburg grunnlagt, og Halle var en del av dette fram til 1680. Rundt 1120 ble byen betydelig utvidet. I 1281 var Halle medlem av hansaen, og i 1310 fikk byen egen administrasjon.

I 1418 begynte byggingen av byens kjennemerke Det røde tårnet, klokketårn «til Guds og byen Halles ære og hele området til pynt». I 1478 opphørte byens selvstendighet da byen fram til 1680 var hoved- og residenssted for erkebispedømmet Magdeburg. Mellom 1530 og 1554, i forbindelse med den protestantiske reformasjonen (1541), ble de romanske basilikaene St. Gertraud og St. Marien revet ned, og mellom de tårnene som stod igjen ble Vår-Frue-kirken reist. Arkitektonisk gjenspeiler den overgangen fra gotikk til renessanse.

1625 besatte Albrecht von Wallensteins tropper byen. I 1680 falt Halle med hele erkestiftet Magdeburg til kurfyrstedømmet Brandenburg og ble fra 1701 en del av Kongeriket Preussen. Til 1714 var Halle hovedstaden i det prøyssiske hertugdømmet Magdeburg.

Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg (alma mater halensis) er fra 1694. I år 1806 erobret Napoléon Bonaparte Halle og gav ordre om å oppløse universitetet. Etter freden i Tilsit i 1807 ble Halle en del av det nye kongeriket Westfalen, men i 1815 ble byen tilbakeført til Preussen, som innlemmet den i den nye provinsen Sachsen.

I 1842 ble byens fengsel Roter Ochse (røde okse) åpnet, det har blitt brukt med vekslende funksjoner til i dag. En del av fengselet er i dag i bruk som museum.

I 1882 kjørte den første hestetrikken i Halle, mens elektrisk sporvogn ble innført i april 1891. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1890 og var på den tid en storby. Samme år ble Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands (SAP) grunnlagt på partikongressen i Halle etter at sosialistlovene var opphevd, og partiet ble siden videreført som Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD).

Halle ble utsatt for alliert bombeangrep to ganger i mars 1945. 1000 av byen innbyggere ble drept og 3600 bygninger ble ødelagt. 17. april 1945 besatte amerikanske styrker Halle. Byens landemerke, det røde tårn (Roter Turm) ble ødelagt av alliert artilleri-ild og sto først ferdig gjenreist i 1975. Byen ellers ble lite ødelagt fordi Felix von Luckner sammen med overborgermesteren overga den til amerikanerne. I juli trakk amerikanerne seg ut, og Sovjetunionens Røde Arme overtok som okkupasjonsmakt. Halle ble hovedstaden i provinsen Sachsen, som kort tid senere blir del av delstaten Sachsen-Anhalt. I 1952 oppløste DDR delstatene og Halle ble hovedstad i distriktet med samme navn.

Etter den tyske gjenforeningen ble delstatene gjenopprettet, og Halle er i dag en del av delstaten Sachsen-Anhalt.

I 2006 ble det feiret 1200-års-jubileum i Halle.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

I 1871 hadde Halle mer enn 50 000 innbyggere. Tallet ble fordoblet fram til 1890. Høydepunktet var i 1990 med 316 776 innbyggere. På grunn av utflytting, suburbanisering og tilbakegang i fødselstallet tapte Halle 80 000 innbyggere mellom 1990 og 2005. Prognosen viser et anslått folketall på 195 000 i år 2020.

Religion[rediger | rediger kilde]

Katedralen
Moritzkirken

Fra begynnelsen hørte Halle til erkebispedømmet Magdeburg. Fra 1194 har det vært et erkeprestesete i Halle. Fra 1518 til 1541 ble reformasjonen innført, og Halle har siden vært protestantisk. Den lutherske bekjennelse ble dominerende, men på 1600-tallet ble også en reformert menighet grunnlagt.

I 1698 grunnla August Hermann Francke Franckesche Stiftungen, en sosial institusjon som fortsatt er i virksomhet. 12 år senere var han og juristen Carl Hildebrand Freiherr von Canstein (1667–1719) grunnleggere av Cansteinsche Bibelanstalt som utgir bibelen til i dag.

I 1817 ble i Preussen lutherske og reformerte menigheter sammenført til Den unerte kirken. Som reaksjon ble Den selvstendige evangelisk-lutherske kirke grunnlagt. I dag hører evangeliske menigheter (unntatt frikirker) til kirkeprovinsen Sachsen.

I 1800-årene steg antallet katolikker som hørte til bispedømmet Paderborn (fra 1821). Etter andre verdenskrig ble det vanskelig for erkebiskopen i Paderborn å forvalte områdene i Øst-Tyskland. Derfor ble generalvikar, senere hjelpebiskop, innsatt i Magdeburg. 1972 ble området hevet til biskopelig amt og 1994 til selvstendig bispedømme.

Halle har også to jødiske menigheter med til sammen 1000 medlemmer. Men i alt er det bare 15 % av befolkningen som tilhører et trossamfunn. De fleste er uten konfesjon.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Overborgermester[rediger | rediger kilde]

Den 26. november 2006 ble Dagmar Szabados (SPD) valgt til ny overborgermester med 54,47 %. Hennes embedsperiode begynte 1. mai 2007.

Bystyret[rediger | rediger kilde]

etter kommunalvalget 13. Juni 2004

PDS CDU SPD Die Grünen Wir für Halle FDP MitBürger Die Grauen Neues Forum WG-VS '90 NPD UBL totalt
14 14 10 3 3 3 3 2 1 1 1 1 56

Våpen[rediger | rediger kilde]

Halles Våpen viser en oppovervendt rød halvmåne mellom to røde stjerner eller en sydepanne med to saltkrystaller på sølv. Våpenet ble innført omkring 1450, men det er ingen historisk forklaring.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Halle ligger sør for A 14 MagdeburgLeipzigDresden og vest for A 9 MünchenBerlin. Dessuten er byen tilknyttet til den delvis ferdige A 38 LeipzigGöttingen. Andre hovedveier er A 143, B 6, B 80, B 91 og B 100.

To store prosjekter ble avsluttet i 2006: den nye broen Berliner Brücke og Riebeckplatz, en av de største rundkjøringer.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Sentralstasjonen er tilknyttet til ICE–nettet med enkelte tog.

IC–togene kjører hver annen time

Regionaltogene kjører mot Dessau, Eisenach, Halberstadt, Hannover, Kassel, Leipzig, Magdeburg, Nordhausen, Sangerhausen, Vienenburg og Wittenberg.

Flyplass[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale flyplassen Leipzig/Halle ligger 15 km øst for Halle og er tilknyttet jernbanen.

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Siden 2004 har Halle og Leipzig et felles S-tog-nett. Innenfor byen er flere buss- og trikklinjer.

Mediene[rediger | rediger kilde]

Halle er sentrum for MDR. Dessuten er det flere kommersielle og lokale radio- og TV-stasjoner. Dagsavisen er Mitteldeutsche Zeitung. Bild-Zeitungen har også lokalutgaven i Halle.

Utdanning og forskning[rediger | rediger kilde]

Høyskoler[rediger | rediger kilde]

Universitetsplassen med løven og storsalen

I 1694 ble Martin-Luther-universitet grunnlagt, og 1698 Franckesche Stiftungen. Universitetets rektorer Christian Thomasius og Christian Wolff var to hovedaktører i opplysningtiden. Dessverre oppsto snart spenninger mellom opplysningsfolkene og konservative pietister. Med bl.a. Alexander Gottlieb Baumgarten, Johann Christian Reil og Friedrich Schleiermacher fikk universitet høy anseelse, særlig på 1700-tallet. 1754 var Dorothea Erxleben Tysklands første kvinne som promoverte ved universitetet Halle.

Etter kort opphevingstid under Napoleon ble universitet slått sammen med universitetet Wittenberg. 1993 fikk det navnet Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og pedagogisk høyskolen Halle-Köthen og deler av teknisk høyskolen Merseburg ble integrert. I 2006 hadde universitetet 18.690 studenter.

Den andre viktige hoyskolen er Høyskolen for kunst og design på Burg Giebichenstein som ble dannet i 1958, men har sin opprinnelse i en tegn- og håndverksskole fra 1879.

Burg Giebichenstein

Dessuten finnes i Saalebyen Den evangeliske høyskolen for kirkemusikk som ble grunnlagt 1926 i Aschersleben, men flyttet 1939 til Halle.

Andre kunnskapsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Leopoldina

De tyske naturforskeres akademi Leopoldina (dannet 1652 i Schweinfurt) tiltrekker fremdeles viktige forskere. Akademiet har bestått udelt også under den tyske delingen og har flere nobelprisvinnere som medlemmer.

Institutter

Etter gjenforeningen har flere Max-Planck- og Leibniz-institutter kommet til Halle. Det finnes også Den internasjonale institutt for tibetanske og buddhistiske studier.

Teknologipark weinberg campus[rediger | rediger kilde]

På teknologiparken weinberg campus finnes det åtte fagområder til Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg og seks utenuniversitære forskningsinstitutter. Teknologi- og gründersenteret (TGZ) tilbyr laboratorier og forskningsmuligheter av høy kvalitet. Det finnes i alt rundt 60 forretninger Unternehmen på campusen.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Operahuset

Halles historisk gamleby tilbyr flere kulturelle attraksjoner.

Teater[rediger | rediger kilde]

  • Operahuset, musikteater og ballett
  • Statsorkester
  • Nytt teater, språkteater med flere scener

Museer[rediger | rediger kilde]

  • Händelhaus, komponistens fødselshus, byens musikmuseum
  • Moritzburg, landskunstmuseum
Halloren- og Salinemuseum
  • Halloren- og Salinemuseum (saltmuseum)
  • Beatlesmuseum
  • Geiseltalmuseum
  • Historisk trikkemuseum
  • Landsmuseum for førtidshistorie
  • Bymuseum, Christian-Wolff-Haus

Andre severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Borg Giebichenstein ved Saalebredden
  • Leipziger tårn fra 15. århundret
  • Rødt tårn med verdens nest største klokkespill (76 klokker), som sammen med Vår-Frue-kirken danner de fem tårnene, Halles kjennemerke
  • Katedralen, byens eldste kirkebygning
Vanntårnet nord
  • Marienbibliothek, Tysklands eldste evangeliske kirkebibliotek
  • Gammelt torg med eselsbrønn (1906) og Moritzkirken
  • Ny residens
  • Stadtgottesacker (opprettet 1557–1594), en av få gjenværende Camposanto-kirkegårder nord for Alpene
  • Konserthallen Ulrichskirken
  • Bedesøyle, gotisk, Halles eneste middelaldersk frittstående skulptur
  • Byhus
  • Franckesche Stiftungen med Europas største bindingsverkhus
  • Botaniske hagen til Martin-Luther-Universität med historisk stjerneobservatorium
  • Geologiske hagen til Martin-Luther-Universität
  • Planetarium med Himmelsprosjektor på Peißnitz
  • Stenskulpturer i Heinrich-Heine-Park

Kjente personer fra Halle[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]