Di 3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Di 3
Di 3
Di 3a nr. 626 på Bodø stasjon in 1991
Informasjon
TypeDieselelektrisk linjelokomotiv
ProdusentNydqvist & Holm AB
Byggeår19541969
Antall bygget35 stk
Spesifikasjoner
Lengde18600 mm
Høyde4290 mm
Tjenestevekt102 tonn
AkselrekkefølgeCo'Co' (Di 3a) &
(A1A)'(A1A)' (Di 3b)
Drivhjuldiameter1002 mm
Hjulavstand14300 mm
HovedmotorEMD 16-567C/E
Topphastighet105 (Di 3a) 143 (Di 3b) km/t
Ytelser1,775 hk
1,305 kW

Di 3 er en diesellokomotivtype som ble brukt av NSB mellom 1954 og 2000. Lokomotivene av denne typen var de vanligste på baner som ikke var elektrifisert, og da i hovedsak på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen. Lokene av type Di 3 ble tatt ut av drift i NSB i desember 2000, men en del lok ble eksportert til utlandet samt videreført til andre selskap, som for eksempel Ofotbanen AS. Di 3 har søsken i en del andre land og Danmark, Ungarn, Luxembourg og Belgia har hatt lignende lok. Disse lokomotivene har oppnådd nærmest en kultstatus, og årlig kom jernbaneentusiaster fra mange land, bl.a. Tyskland for å oppleve Di 3 i Norge[trenger referanse].

Lokomotivets historie[rediger | rediger kilde]

I 1952 vedtok man at 50 % av jernbanenettet i Norge skulle elektrifiseres, slik at 80 % av trafikken kunne bli kjørt med elektriske lokomotiver. For de resterende 20 % av driften samt for å finne et alternativ til damplokomotivene mens elektrifiseringsplanen ble fullført, anskaffet man i 1954 et dieselelektrisk prøvelokomotiv bygget av Nohab i Trollhättan på lisens fra General Motors. Dette prøvelokokomotivet fikk typebenevnelsen type 64 nr. 2246 og ble prøvekjørt hyppig på Nordlandsbanen. Erfaringene fra prøveperioden var gode og lokomotivet ble ansett som driftssikkert.

NSB bestilte fem nye lokomotiver og disse (603–607) ble levert i 1957. Prøveloket ble også innkjøpt og fikk nummer 602. De danske statsbanene (DSB) kjøpte også samme lokomotiver og disse gikk under benevnelsen MX og MY. Senere samme år bestilte NSB ytterligere åtte lokomotiver (608–615). Disse lokomotivene ble satt i drift ved Dovrebanen, Nordlandsbanen samt Gjøvik– og Bergensbanen. I 1958 ble ytterligere seks Di 3 bestilt og ble satt inn på sørlige Dovrebanen, hvor en del svake broer i Gudbrandsdalen hadde blitt forsterket for å tåle vekten av toget, som nå kunne gå helt syd til Hamar. Samme året ble Di 3 satt inn i nattogene på Raumabanen, hvor de og damplokomotiver gikk om hverandre til 1965.

Di 3 622–623 og 641–643 var opprinnelig bestilt av de finske statsbanene, VR, men de ble avbestilt mens de var i produksjon. Disse ble tilbudt NSB, som takket ja. Tre av disse lokomotivene var allerede ferdigstilt, men utført på en annen måte en de andre Di 3-lokomotivene. Disse hadde fire av seks drivende aksler, men med større topphastighet samt lavere trekkraft, og fikk typebenevnelsen Di 3b. Lokomotivene ble satt inn i tjeneste og tatt i bruk av NSB i 1960. Begge disse versjonene av Di 3 fikk tildelt numrene 602–633 og 641–643, hvor de tre siste var av b–typen.

Elektrifisering av bane[rediger | rediger kilde]

Fronten av Di 3 nr. 616.

Ved årsskiftet 1961 var 17 av totalt 25 Di 3-lok fordelt til Trondheim distrikt, mens to lokomotiver var i Hamar distrikt og seks i Bergen distrikt. På dette tidspunktet var Di 3 såvidt tatt i bruk på Rørosbanen, som ennå hadde flere svake broer. I februar 1961 ble strekningen Oslo-Hønefoss elektrifisert noe som igjen gjorde at alle hurtigtog på Bergensbanen kunne kjøres med enten diesel eller elektrisk drevne lokomotiver. Samtidig som dette skjedde ble Nordlandsbanen i februar 1962 forlenget til Bodø, og strekningen Hønefoss-Ål ble ferdig elektrifisert (1. desember 1962). Rørosbanen ble etterhvert kraftig utbedret ved å forsterke broer osv, og Di 3-lok gikk fra mai 1964 fast på banen. Samme år ble også hele Bergensbanen ferdig elektrifisert, noe som frigjorde fem av seks Di 3-lok til andre baner. Ett lokomotiv ble fortsatt disponert av Bergen distrikt og stasjonert på Finse stasjon for snørydding og som beredskapslokomotiv i vintersesongen. I 1965 ble lokomotivene 624-629 levert til NSB og dermed var det slutt med dampdrevne hurtigtog på Rørosbanen.

I 1967 var elektrifiseringen sydfra kommet til Otta stasjon, og året etter til Dombås stasjon. Dette gjorde at Di 3-lok kunne frigjøres til andre banestrekninger og Valdresbanen var samtidig blitt forsterket til å tåle Di 3-lok. I 1969 ble de siste fire lokomotivene levert (630-633), noe som førte til at de siste damplokomotivene kunne tas ut av ordinær drift. I 1970 ble hele Dovrebanen ferdig elektrifisert og bruksområdene for Di 3 ble konsentrert til Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Valdresbanen, og slik fortsatte det omtrent så lenge NSB hadde disse lokene i bruk.

Nedleggelse og utfasing[rediger | rediger kilde]

Di 3-lokomotivene rådet alene som NSBs linjelok på ikke-elektrifiserte baner helt til 1981 da de fikk konkurranse av de betydelig kraftigere Di 4-lokene, som ble satt inn på Nordlandsbanen. På 1990-tallet begynte NSB å se på avløsere til de snart 40 år gamle Di 3-lokomotivene. Avløserne ble to nye loktyper, nemlig 12 lokomotiver av typen Di 6 og 20 lokomotiver av typen Di 8, hvor Di 6-lok skulle settes inn i tunge tog, mens Di 8 skulle dra lettere tog.

Di 6-innkjøpet ble en stor fadese, men Di 8-lokomotiven var brukbare nok slik at de overtok godstogene etter Di 3. De gjenværende persontogene som ble trukket av Di 3 ble erstattet av motorvogner av typen NSB type 92 og NSB type 93. Dette gjorde at siste tur for NSB med Di 3 gikk på Rørosbanes hovedtog den 26. desember 2000, trukket av Di 3 nr. 623 og 629. Etter dette ble Di 3-lok brukt sporadisk på Nordlandsbanen fram til 7. januar 2001 sammen med Di 4-lok på deler av strekningen. Etter denne datoen var det ikke lenger tillatt å bruke Di 3 i tjeneste for NSB. Lokomotivene var dermed utfaset etter å ha preget NSBs ikke-elektrifiserte baner siden slutten av 1950-tallet.

Satt inn i ny tjeneste[rediger | rediger kilde]

Di 3 i tospann hos Ofotbanen AS
Di 3 nr. 631 og 3 622 ved Ystad i Sverige, hvor de ble fraktet til Sicilia.
Lokomotivtypene El 13 og Di 3 nr. 623 med OBAS-design. (Kilde: Ofotbanen.no)

NSB begynte å utrangere Di 3-lok allerede på 1990-tallet, men til forskjell fra de danske, havnet de ikke hos svenske togselskaper. Mange av lokomotivene ble hugget opp, mens åtte lokomotiver ble solgt til Italia og Kosovo. Fem lokomotiver ble i 2001 kjøpt opp av Ofotbanen AS og ble hovedsakelig brukt til tømmertransport. Disse fikk en mørkegrønn farge med gule og hvite detaljer.

Noen få lokomotiv er forøvrig bevart av Norsk jernbanemuseum og er tidvis i driftsklar stand. Dette er bla.a. lokomotivene 602, 616 og 642.[1]

Lokomotiver[rediger | rediger kilde]

Tognr. Type Levert Utrangert Merknad
602 Di 3a 16. oktober 1954 11. oktober 1995 Eies av Norsk Jernbanemuseum.
603 Di 3a 25. april 1957 Eies av Norsk Jernbanemuseum som byttet det med et delelok.
605 Di 3a 14. mai 1957 1999 Eies av TÅGAB som delelok.
610 Di 3a 19. februar 1958 19. april 1995 ble hugget opp i 2013 Hensatt av NSB i Trondheim
616 Di 3a 22. august 1958 1997 Eies av Norsk Jernbanemuseum.
617 Di 3?  ?  ? Sannsynligvis hugget 1999-2000[2]
619 Di 3a 24. oktober 1958 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo
621 Di 3a 16. desember 1958 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB, så til Three T som delelok
622 Di 3a 2. juli 1960 Solgt til Sicilia
623 Di 3a 18. august 1960 17.4.2014 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB. Utrangert etter brann i Fågelsjö 17.4.2014. Solgt til NOHAB-GM-stiftelsen[3] Ungarn i 2015. Er planlegget å gjensette i driftsmessig stand.
625 Di 3a Hogget etter Åstaulykken
626 Di 3a 21. mai 1965 Solgt til Sicilia
628 Di 3a 1. august 1965 Eies av Jernbaneverket
629 Di 3a 13. september 1965 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB.
630 Di 3a 28. juni 1969 Solgt til Sicilia. Hugget etter ulykke i 2007
631 Di 3a 18. juli 1969 Solgt til Sicilia
632 Di 3a 4. september 1969 Overtatt av Ofotbanen AS, solgt til Inlandsbanan AB.
633 Di 3a 16. oktober 1969 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo
641 Di 3b 2. juli 1960 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo
642 Di 3b 2. juli 1960 Tidligere beredskapslokomotiv på Ål stasjon, overtatt fra NSB av Norsk Jernbanemuseum 28.11.2014[4]
643 Di 3b 9. desember 1960 2001 Solgt til FN og sendt til Kosovo

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tom Vidar Pedersen: Norske loktyper – Di 3: På Sporet nr.22 1977. Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
  • Thor Bjerke: 25 etterkrigsår i Hamar distrikt: På Sporet nr. 29 1981, Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
  • Thor Bjerke: Grønne og røde Nohab'er: På Sporet nr. 35 1982, Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
  • Sören Svensson: NOHABer – ute og hjemme: På Sporet nr.55 1988. Norsk Jernbaneklubb, Oslo.
  • Ståle Næss: Di 3 – Billedboken om en loklegende. BSN Forlag, Oslo 1999, ISBN 82-91448-29-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]