MY (lokomotiv)
| DSB litra MY | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Dieselelektrisk lokomotiv | ||
| Litra | MYII, MVII | ||
| Akselrekkefølge | (A1A)(A1A) | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NOHAB | ||
| Byggeår | 1954–1965 | ||
| Antall bygget | 59 | ||
| Operatør(er) | Svensk Tågteknik, TÅGAB og Inlandsgods | ||
| Nummerering | 1101–1159 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 18 900 mm | ||
| Høyde | 4270 mm | ||
| Egenvekt | 101,6 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1016 mm | ||
| Hovedmotor | EMD 16-567 C/D1 | ||
| Topphastighet | 133 km/t | ||
| Ytelse | 1950 hk 1433 kW | ||
| Starttrekkraft | 235 kN | ||
MY er et dansk, dieselelektrisk lokomotiv produsert for Danske Statsbaner (DSB) av svenske NOHAB i perioden 1954 til 1965. Lokomotivet var ryggraden i DSB før det ble tatt gradvis ut av drift fra begynnelsen av 1990-tallet. En del lok ble hugget opp, mens andre ble eksportert til utlandet samt videresolgt til andre selskap, som for eksempel TÅGAB.
Lokomotivets historie[rediger | rediger kilde]
Loktypen ble bygget av svenske NOHAB fra 1950-tallet og utover 1960-tallet både til DSB som MY og til NSB som Di 3. MY-lokomotivene er teknisk tilnærmet identiske med NSBs DI 3b. De første lokomotivene av typen MY ankom Danmark i februar 1954, og dette lokomotivet var bygget etter det amerikanske forbildet EMD F7 og hadde en 16–sylindret motor fra General Motors samt treakslede boggier med to drivende aksler og en løpeaksel.
Den første bestillingen var på fire lokomotiver samt en reservemotor for testing. Resultatet av testingen var god og ytterligere en bestilling på 43 lokomotiver ble levert frem til 1958. Lokomotivene ble av DSB regnet som kostnadseffektive i drift, samtidig som de også var allsidige og reduserte reisetidene. Hos DSB ble de for eksempel brukt til å trekke både tunge godstog og hurtige ekspresstog. En svakere variant av MY var MX, som på sin side var både hurtigere og veide mindre.
MY ble kritisert av både lokomotivførere og resten av befolkningen rett etter ankomsten. Det kom flere klager og leserbrev mot lydnivået fra lokomotivet fra beboere langs de danske jernbanestrekningene. Spesielt var lydnivået markant i stigninger, ved akselerasjon, eller når de trakk tunge godstog. Støyproblemene ble siden løst tilfredsstillende da lyddemperfabrikken LYDEX i Middelfart ble satt til å ordne opp.
Lokomotivtypen var i aktiv tjeneste fra 1954 frem til den 15. juni 2001, hvor MY 1159 kjørte sin siste offisielle tur for DSB. Det første lokomotivet (MY 1101) ble overdratt til DSBs museumstog allerede i 1986. På 1990-tallet ble lokomotivene gradvis tatt ut av drift, og flere av disse ble hugget opp, mens andre ble solgt til danske privatbaner og svenske godsselskaper. Under den svenske betegnelsen TMY er flere maskiner ennå i drift som trekklokomotiv i godstog. I perioden fra 1964 til 1965 ankom de siste 12 lokomotivene fra NOHAB, noe som økte antallet MY–lok levert til DSB til 59 totalt.
TÅGABs TMY-lok[rediger | rediger kilde]
- TMY 101: ex MY 1121
- TMY 102: ex MY 1128
- TMY 103: ex MY 1123
- TMY 105: ex MY 1113
- TMY 106: ex MY 1108
- TMY 110: ex MY 1132
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andersen, Torben (1998). DSB litra MY, type 567: NOHAB GM diesellokomotiver i Danmark. Maribo: Lokomotivets forlag. ISBN 87-90779-00-2.
- Christensen, Peder & Poulsen, John (1999). Motor Materiel 5: Med Motor fra GM. Haslev: Bane bøger. ISBN 87-88632-79-2.
- Koschinski, Konrad (2003). Eisenbahn-Journal Sonderausgabe 4/03. NOHABs Rundnasen & Kartoffelkäfer. Fürstenfeldbruck: Verlagsgruppe Bahn. ISBN 3-89610-115-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- MY Arkivert 20. februar 2018 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- MY/MV – Jernbane.net
- (dansk) Jernbanesider.dk – DSB MY og DSB MX
- (dansk) Jernbanen.dk – DSB motorvogne og -lokomotiver, DSB MY
- (svensk) Järnväg.net > Lokguide > TMY