Østfoldbanen
| Østfoldbanen | |||
|---|---|---|---|
 NSB-tog på Østfoldbanen, passerer riksgrensen ved Kornsjø | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | Dobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Oslo sentralstasjon | ||
| Endestasjon | Kornsjø stasjon | ||
| Antall stasjoner | 24 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1879 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy, CargoNet | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Materielltyper | Type 69, 73, 75, El 14 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 170 km | ||
| Lengde dobbeltspor | 64 km | ||
| Høyeste hastighet | 160 km/t | ||
| Største stigning | ø 25 ‰ (Halden–Tistedal) | ||
| Broer | 134 | ||
| Planoverganger | 85 | ||
Østfoldbanen (inntil 1918 Smaalensbanen) er en jernbanelinje som går fra Oslo, gjennom vestre del av Follo og Østfold til riksgrensen ved Kornsjø, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen. Mellom Ski og Sarpsborg er banen delt i to linjer, Vestre og Østre linje.
Østfoldbanen betjenes av linjene L2 Stabekk–Ski, R21 Stabekk–Moss, R22 Skøyen–Mysen–(Rakkestad) og RE20 Oslo S–Halden–(Gøteborg). Per 2019 var det Vy som opererer disse linjene, men Jernbanedirektoratet planla å konkurranseutsette disse linjene gjennom trafikkpakke 4.[1][2] I tildelingsbrev av 19. november 2021 ga Samferdselsdepartementet imidlertid Jernbanedirektoratet pålegg om å stanse konkurranseutsettingen av linjene som var omfattet av trafikkpakke 4.[3] Dette pålegget var i tråd med regjeringen Støres politiske linje om å stanse konkurranseutsetting av jernbanedrift i Norge.[4]
Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[5] Via Vestre linje er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av De forente nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE) som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]
Trasé[rediger | rediger kilde]
Banen går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski er det en avgrening til Østfoldbanen østre linje. Østfoldbanen fortsetter med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (Svenskegrensen).
Historie[rediger | rediger kilde]
6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.
Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.
1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[7] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Deler av denne strekningen er dimensjonert for 200 km/t, men dagens høyeste hastighet er 160 km/t.
Planer og utbygginger[rediger | rediger kilde]
Store deler av Østfoldbanen er under utbygging eller planlagt modernisert.
Follobanen[rediger | rediger kilde]
Strekningen Oslo-Ski går nå under navnet Follobanen. Sporene er dimensjonert for 250 km/t og går direkte Oslo – Ski. Ski stasjon har nå seks spor mot plattform. Anlegget sto ferdig i desember 2022. Reisetiden mellom Oslo og Ski er nå på 11 minutter. Flesteparten av togene benytter den nye banen, mens den eksisterende benyttes av lokaltog og gods. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på den eksisterende strekningen hvert 15. minutt. Follobanen omfatter Blixtunnelen. Reisetiden Oslo - Halden er etter åpningen av tunnelen blitt kraftig redusert, men tunnelen har til nå også vært beheftet med en del tekniske problemer.
Dobbeltspor på Vestre linje[rediger | rediger kilde]
Som en del av Intercityutbyggingen skal flere parseller på Østfoldbanen bygges ut. Det er kvikkleire som gjør utbyggingen kostbar.[8]
Sandbukta-Moss-Såstad[rediger | rediger kilde]
Strekningen Sandbukta–Moss–Såstad og Moss stasjon er en flaskehals på Østfoldbanen. Nytt dobbeltspor skal legges i tunnel under Moss og ny stasjon med fire spor mot plattform anlegges sør for dagens stasjon. Byggestart var i 2019 og strekningen skal stå ferdig i 2025.[9]
Haug-Seut[rediger | rediger kilde]
Strekningen Haug–Seut (Fredrikstad) vil føre til dobling av antall togavganger til Fredrikstad og rundt 5 minutter kortere reisetid. Planlagt byggestart er ikke feststilt men man håper å ha strekningen skal ferdig i 2029.[10]
Fredrikstad-Sarpsborg[rediger | rediger kilde]
Strekningen mellom Seut i Fredrikstad og Sarpsborg er en av de mest omdiskuterte strekningene i IC-utbyggingen. Strekningen inkluderer ny stasjon i Fredrikstad på Grønli og ny bru over Rolvsøysund og Sarpefossen. Mulig byggestart er i 2023 og det kan stå ferdig til 2029.[11]
Et alternativ eller tillegg har vært en mer direkte bane Haug–Sarpsborg. Ved å bruke deler av eksisterende bane og bygge Ørmen–Greåker, sparer man 11 km. Men da utelukkes den største byen i Østfold, Fredrikstad. Den valgte traseen har en tunnel og en ny stasjon i Fredrikstad og sparer 1 km. Det går mot Oslos ønsking om høyhastighetsbane til København.[12]
Sarpsborg - Halden[rediger | rediger kilde]
Strekningen Sarpsborg–Halden er planlagt ferdig utbygd til 2034.[13]
ERTMS på Østre linje[rediger | rediger kilde]
I 2012 ble det satt i gang en utbygging av det nye signalsystemet ERTMS. Samtidig ble det gjennomført en oppgradering av flere av stasjonene. I september 2015 åpnet banen for kommersiell trafikk med ERTMS.[14]
Nasjonal transportplan[rediger | rediger kilde]
Østfoldbanen er i nasjonal transportplan for 2012/2013 en del av «Korridor 1» mellom Oslo og Svinesund/Kornsjø.[15]
Lengre sikt[rediger | rediger kilde]
I 2012 var det langsiktige planer om å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg.[16] Blant andre ledelsen i Oslo kommune gikk inn for å etablere høyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og en reisetid på to og en halv time.[16]
I Bane-NORs planverk for perioden frem til år 2050 var det per 2011 ikke planer om å bygge om strekningen Halden–Kornsjø.[17] Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er dyr å bygge om, men per 2016 ble det diskutert å utjevne linjenettet på stedet, fordi den såkalte «Tistedalsbakken» var et stort hinder for godstog. Det ble presisert at det var en problematisk strekning å bygge om, og at lange strekk av toglinjen i så fall måtte føres i tunnel.[18]
På svensk side har strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) en gjennomsnittshastighet på 121 km/t siden 2012 (161 km på tid 1:20). På lang sikt betyr Bane-NOR:s og Trafikverkets planer en reisetid år 2040 Oslo-Halden på 1:05, Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
- Se Østfoldbanen Oslo–Ski, Vestre linje, Østre linje og Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø for detaljer.
Oversiktskart[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
|
0,27 km | Oslo S (1854) | |
  
|
Follobanen | ||
 
|
5,95 km | Nordstrand (1880) | |
|
|
7,18 km | Ljan (1879) | |
|
|
8,68 km | Hauketo (1925) | |
|
|
9,85 km | Holmlia (1932) | |
|
|
11,35 km | Rosenholm (1988) | |
|
|
12,86 km | Kolbotn (1895) | |
|
|
14,05 km | Solbråtan (1939) | |
|
|
15,72 km | Myrvoll (1919) | |
|
|
17,36 km | Greverud (1939) | |
|
|
18,25 km | Oppegård (1879) | |
|
|
20,12 km | Vevelstad (1985) | |
|
|
20,51 km | Langhus (1989) | |
 
|
Follobanen | ||
|
|
24,29 km | Ski (1879) | |
 
|
|||
|
|
5,78 km | Kråkstad (1882) | |
|
|
9,68 km | Skotbu (1908) | |
|
|
12,89 km | Tomter (1882) | |
|
|
17,48 km | Knapstad (1912) | |
|
|
20,32 km | Spydeberg (1882) | |
|
|
29,10 km | Askim (1882) | |
|
|
35,02 km | Slitu (1882) | |
|
|
39,47 km | Mysen (1882) | |
|
|
44,32 km | Eidsberg (1882) | |
|
|
49,14 km | Heia (1896) | |
|
|
54,31 km | Rakkestad (1882) | |
|
|
31,00 km | Ås (1879) | |
|
|
38,00 km | Vestby (1879) | |
|
|
45,20 km | Sonsveien (1932) | |
|
|
53,84 km | Kambo (1898) | |
|
|
60,16 km | Moss (1879) | |
|
|
69,28 km | Rygge (1879) | |
|
|
77,01 km | Råde (1879) | |
|
|
94,26 km | Fredrikstad (1879) | |
|
|
109,47 km | Sarpsborg (1879) | |
|
|||
|
|
136,64 km | Halden (1879) | 2,8 moh. |
|
169,9 km | Sundet, Kornsjø | |
|
|
Dalslandsbanan | ||
Ruter[rediger | rediger kilde]
I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:
RE20 Oslo S – Ski – Halden – Göteborg | ||
|---|---|---|
 | ||
| ||
R21 Oslo S – Ski – Moss | ||
|---|---|---|
| ||
| ||
L2 Stabekk – Skøyen – Oslo S – Ski | ||
|---|---|---|
| ||
| ||
Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Konkurranseutsetting av persontrafikktjenester på Østlandet». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Jernbanedirektoratet. 19. juni 2019. Besøkt 10. november 2022. «Det anbefales å legge til grunn en topakkeløsning hvor trafikkpakke fire består av linjene på Østfoldbanen, Gjøvikbanen samt L1 med trafikkstart i desember 2022 samtidig med åpning av Follobanen. Trafikkpakke fem blir linjene som i dag trafikkerer 10-minutters systemet i Oslokorridoren, med anbefalt trafikkstart etter ferdigstillelse av ombygd Drammen stasjon i 2024.»
- ^ «Togkonkurranse avlyses, direktoratet forbereder direktetildeling av togtilbudet på Østlandet». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 19. november 2021. Besøkt 10. november 2022.
- ^ «Trafikkpakke 4». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 24. januar 2022. Arkivert fra originalen 10. november 2022. Besøkt 10. november 2022. «Konkurranseutsettingen av Trafikkpakke 4 er stanset. Jernbanedirektoratet ble i brev fra Samferdselsdepartementet 19.desember 2021 bedt om å stanse videre konkurranseutsetting av togtrafikken. (---) Konkurranseutsettingen ble formelt stanset gjennom tildelingsbrev nr 7 for 2021, datert 19.november. I brevet heter det blant annet: | "Jernbanedirektoratet bes med dette om å stanse videre konkurranseutsetting av persontransport med tog. Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 4 avlyses. | Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 5 startes ikke opp. Jernbanedirektoratet bes starte arbeidet med direktetildeling av togtilbudet som ikke konkurranseutsettes slik at togtilbudet kan tildeles innenfor rammene av gjeldende regelverk, og innen 25. desember 2023. "»
- ^ Samferdselsdepartementet (19. november 2021). «Togtilbudet på Østlandet: Regjeringen avlyser konkurransene om trafikkpakkene 4 og 5». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 10. november 2022.
- ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
- ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012.
- ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
- ^ Aftenposten, 10. januar 2020, side 16–18
- ^ «Sandbukta-Moss-Såstad». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2020.
- ^ «Haug - Seut». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018.
- ^ «Fredrikstad – Sarpsborg». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018.
- ^ http://8millioncity.com/
- ^ «Sarpsborg - Halden». Bane NOR. Besøkt 21. november 2018.
- ^ «ERTMS - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016.
- ^ Samferdselsdepartementet (11. april 2013). «Meld. St. 26 (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. september 2016.
- ^ a b «Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet». Arkitekturnytt. 28. juni 2012. Besøkt 10. november 2022.
- ^ Østfoldbanen
- ^ «Denne bakken må bort om svenskene skal kjøre 750 meter lange tog til Norge». www.aftenposten.no. 24. mai 2016. Besøkt 10. november 2022. «Den beryktede «Tistedalsbakken» øst for Halden sentrum må bort. Lykkes man kan svenskene kjøre sine 750 meter lange tog til Norge – tog som veier 1500 tonn!»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 37–51. ISBN 82-90286-28-7.
- Erik Wiggo Larsen (2010). Spor. Fra Smaalensbanen til Østfoldbanen og andre lokalhistoriske spor. Fredrikstad: Hybris. ISBN 978-82-998480-0-8.
- Aasmund Dahl, red. (1992). Bygningsregistrering: Oslo distrikt: Østfoldbanen. NSB Arkitektkontoret.