Østfoldbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Smålensbanen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Østfoldbanen
Train on the border near Kornsjø 20060715.jpg
NSB-tog på Østfoldbanen,
passerer riksgrensen ved Kornsjø
Info
TypeJernbane
SystemDobbeltsporet og enkeltsporet elektrifisert bane
UtgangsstasjonOslo sentralstasjon
EndestasjonKornsjø stasjon
Antall stasjoner24
Drift
Åpnet1879
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperType 69, 73, 75, El 14
Teknisk
Lengde170 km
Lengde dobbeltspor64 km
Høyeste hastighet160 km/t
Største stigningø 25 ‰ (Halden–Tistedal)
Broer134
Planoverganger85

Lysedal viadukt over Elja mellom Prestebakke og Kornsjø
Kurver og skjæringer nord for Vevelstad.

Østfoldbanen (inntil 1918 Smaalensbanen) er en jernbanelinje som går fra Oslo, gjennom vestre del av Follo og Østfold til riksgrensen ved Kornsjø, der den går inn i Sverige som Dalslandsbanen. Mellom Ski og Sarpsborg er banen delt i to linjer, Vestre og Østre linje.

Østfoldbanen betjenes av linjene L2 StabekkSki, L21 Stabekk–Moss, L22 SkøyenMysen–(Rakkestad) og R20 Oslo SHalden–(Gøteborg). Per 2019 var det Vy som opererer disse linjene, men Jernbanedirektoratet planla å konkurranseutsette disse linjene gjennom trafikkpakke 4.[1][2] I tildelingsbrev av 19. november 2021 ga Samferdselsdepartementet imidlertid Jernbanedirektoratet pålegg om å stanse konkurranseutsettingen av linjene som var omfattet av trafikkpakke 4.[3] Dette pålegget var i tråd med regjeringen Støres politiske linje om å stanse konkurranseutsetting av jernbanedrift i Norge.[4]

Østfoldbanen er en del av det såkalte InterCity-triangelet (Skien-Lillehammer-Halden) hvor 90 % av passasjertrafikken med tog i Norge avvikles.[5] Via Vestre linje er den også en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av De Forente Nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE) som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

Trasé[rediger | rediger kilde]

Banen går med dobbeltspor fra Oslo S til Ski. I Ski er det en avgrening til Østfoldbanen østre linje. Østfoldbanen fortsetter med dobbeltspor fra Ski til Sandbukta nord for Moss, og deretter med enkeltspor til Rygge, dobbeltspor til Haug ved Råde, enkeltspor via Fredrikstad til Sarpsborg, Halden og Kornsjø (Svenskegrensen).

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Smaalensbanen, 1884.

6. juni 1873 vedtok Stortinget å bygge Smaalensbanen. Anleggsarbeidene, som sysselsatte ca. 3000 mann på det meste, startet i 1875. Under et besøk av kong Oscar og dronning Sophie i august 1878 ble linjen mellom Råde og Hølen prøvekjørt. Vestre linje ble offisielt åpnet 2. januar 1879, og Østre linje ble åpnet i 1882.

Den 7. oktober 1953 raste grunnen ut under jernbanen ved Bekkelaget i Oslo. Selv om ingen tog ble rammet, omkom en passasjer på lokaltoget fra Kolbotn som følge av sjokk, i tillegg til fire personer som mistet livet i raset. Togtrafikken ble erstattet med buss i 17 dager, før linjen igjen ble åpnet for enkeltsporet drift. Arbeidet med å føre toget i tunnel mellom Bekkelaget og Sjursøya ble nå framskyndet.

1996 ble vestre linje betydelig oppgradert da det ble bygget dobbeltspor fra Ski til Sandbukta ved Moss[7] og fra Såstad i Rygge til Haug i Råde. Deler av denne strekningen er dimensjonert for 200 km/, men dagens høyeste hastighet er 160 km/t.

Planer og utbygginger[rediger | rediger kilde]

Omlegging av Østfoldbanen ved Bekkelaget 1958

Store deler av Østfoldbanen er under utbygging eller planlagt modernisert.

Follobanen[rediger | rediger kilde]

På strekningen Oslo-Ski bygges det nå ut to nye spor under navnet Follobanen. Sporene vil være dimensjonert for 250 km/t og gå direkte Oslo – Ski. Anlegget inkluderer ny stasjon på Ski med seks spor mot plattform. Anlegget er planlagt å stå ferdig i desember 2022. Etter utbyggingen blir korteste reisetid mellom Oslo og Ski på 11 minutter (mot 22 minutter i dag). Flesteparten av togene vil benytte den nye banen, mens den eksisterende vil benyttes av lokaltog og gods. Planen er at det skal gå lokaltog som stopper på alle stasjoner på den eksisterende strekningen hvert 15. minutt.

Dobbeltspor på Vestre linje[rediger | rediger kilde]

Som en del av Intercityutbyggingen skal flere parseller på Østfoldbanen bygges ut. Det er kvikkleire som gjør utbyggingen kostbar.[8]

Sandbukta-Moss-Såstad[rediger | rediger kilde]

Strekningen Sandbukta–Moss–Såstad og Moss stasjon er en flaskehals på Østfoldbanen. Nytt dobbeltspor skal legges i tunnel under Moss og ny stasjon med fire spor mot plattform anlegges sør for dagens stasjon. Byggestart var i 2019 og strekningen skal stå ferdig i 2025.[9]

Haug-Seut[rediger | rediger kilde]

Strekningen Haug–Seut (Fredrikstad) vil føre til dobling av antall togavganger til Fredrikstad og rundt 5 minutter kortere reisetid. Planlagt byggestart er ikke feststilt men man håper å ha strekningen skal ferdig i 2029.[10]

Fredrikstad-Sarpsborg[rediger | rediger kilde]

Strekningen mellom Seut i Fredrikstad og Sarpsborg er en av de mest omdiskuterte strekningene i IC-utbyggingen. Strekningen inkluderer ny stasjon i Fredrikstad på Grønli og ny bru over Rolvsøysund og Sarpefossen. Mulig byggestart er i 2023 og det kan stå ferdig til 2029.[11]

Et alternativ eller tillegg har vært en mer direkte bane Haug–Sarpsborg. Ved å bruke deler av eksisterende bane og bygge Ørmen–Greåker, sparer man 11 km. Men da utelukkes den største byen i Østfold, Fredrikstad. Den valgte traseen har en tunnel og en ny stasjon i Fredrikstad og sparer 1 km. Det går mot Oslos ønsking om høyhastighetsbane til København.[12]

Sarpsborg - Halden[rediger | rediger kilde]

Strekningen Sarpsborg–Halden er planlagt ferdig utbygd til 2034.[13]

ERTMS på Østre linje[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble det satt i gang en utbygging av det nye signalsystemet ERTMS. Samtidig ble det gjennomført en oppgradering av flere av stasjonene. I september 2015 åpnet banen for kommersiell trafikk med ERTMS.[14]

Nasjonal transportplan[rediger | rediger kilde]

Østfoldbanen er i nasjonal transportplan for 2012/2013 en del av «Korridor 1» mellom Oslo og Svinesund/Kornsjø.[15]

Lengre sikt[rediger | rediger kilde]

I 2012 var det langsiktige planer om å bygge høyhastighetsbane Oslo–Gøteborg.[16] Blant andre ledelsen i Oslo kommune gikk inn for å etablere høyhastighetsbane Oslo–København med 300 km/t og en reisetid på to og en halv time.[16]

I Bane-NORs planverk for perioden frem til år 2050 var det per 2011 ikke planer om å bygge om strekningen Halden–Kornsjø.[17] Den sterke stigningen ved Tistedal nær Halden (25 ‰) er dyr å bygge om, men per 2016 ble det diskutert å utjevne linjenettet på stedet, fordi den såkalte «Tistedalsbakken» var et stort hinder for godstog. Det ble presisert at det var en problematisk strekning å bygge om, og at lange strekk av toglinjen i så fall måtte føres i tunnel.[18]

På svensk side har strekningen Ed–Göteborg (på Norge/Vänerbanan) en gjennomsnittshastighet på 121 km/t siden 2012 (161 km på tid 1:20). På lang sikt betyr Bane-NOR:s og Trafikverkets planer en reisetid år 2040 Oslo-Halden på 1:05, Oslo–Göteborg på 3:00 og Oslo-København på 5:20.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Se Østfoldbanen Oslo–Ski‎, Vestre linje, Østre linje og Østfoldbanen Sarpsborg–Kornsjø‎ for detaljer.

Oversiktskart[rediger | rediger kilde]

Holmlia stasjon
Ski stasjon
Mysen stasjon
Moss stasjon .
Fredrikstad stasjon
Tegnforklaring
BSicon BHF.svg 0,27 km Oslo S (1854)
BSicon .svgBSicon ABZgl.svgBSicon STR+r.svg Follobanen
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 5,95 km Nordstrand (1880)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 7,18 km Ljan (1879)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 8,68 km Hauketo (1925)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 9,85 km Holmlia (1932)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 11,35 km Rosenholm (1988)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 12,86 km Kolbotn (1895)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 14,05 km Solbråtan (1939)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 15,72 km Myrvoll (1919)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 17,36 km Greverud (1939)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 18,25 km Oppegård (1879)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 20,12 km Vevelstad (1985)
BSicon .svgBSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 20,51 km Langhus (1989)
BSicon .svgBSicon ABZg+l.svgBSicon STRr.svg Follobanen
BSicon BHF.svg 24,29 km Ski (1879)
BSicon BS2+l.svgBSicon BS2+r.svg
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 5,78 km Kråkstad (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon HST.svg 9,68 km Skotbu (1908)
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 12,89 km Tomter (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon HST.svg 17,48 km Knapstad (1912)
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 20,32 km Spydeberg (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 29,10 km Askim (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon HST.svg 35,02 km Slitu (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 39,47 km Mysen (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon HST.svg 44,32 km Eidsberg (1882)
BSicon LSTR.svgBSicon HST.svg 49,14 km Heia (1896)
BSicon LSTR.svgBSicon BHF.svg 54,31 km Rakkestad (1882)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 31,00 km Ås (1879)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 38,00 km Vestby (1879)
BSicon HST.svgBSicon LSTR.svg 45,20 km Sonsveien (1932)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 53,84 km Kambo (1898)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 60,16 km Moss (1879)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 69,28 km Rygge (1879)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 77,01 km Råde (1879)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 94,26 km Fredrikstad (1879)
BSicon BHF.svgBSicon LSTR.svg 109,47 km Sarpsborg (1879)
BSicon ABZgl+l.svgBSicon STRr.svg
BSicon BHF.svgBSicon .svg 136,64 km Halden (1879) 2,8 moh.
BSicon hZOLLae.svgBSicon .svg 169,9 km Sundet, Kornsjø
BSicon LSTR.svgBSicon .svg Dalslandsbanan

Ruter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til godstrafikk brukes Østfoldbanen til persontransport på rutene:

Mellom Rakkestad og Mysen går det persontog bare i rushtiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Konkurranseutsetting av persontrafikktjenester på Østlandet». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). Jernbanedirektoratet. 19. juni 2019. Besøkt 10. november 2022. «Det anbefales å legge til grunn en topakkeløsning hvor trafikkpakke fire består av linjene på Østfoldbanen, Gjøvikbanen samt L1 med trafikkstart i desember 2022 samtidig med åpning av Follobanen. Trafikkpakke fem blir linjene som i dag trafikkerer 10-minutters systemet i Oslokorridoren, med anbefalt trafikkstart etter ferdigstillelse av ombygd Drammen stasjon i 2024.» 
  2. ^ «Togkonkurranse avlyses, direktoratet forbereder direktetildeling av togtilbudet på Østlandet». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 19. november 2021. Besøkt 10. november 2022. 
  3. ^ «Trafikkpakke 4». www.jernbanedirektoratet.no (norsk). 24. januar 2022. Besøkt 10. november 2022. «Konkurranseutsettingen av Trafikkpakke 4 er stanset. Jernbanedirektoratet ble i brev fra Samferdselsdepartementet 19.desember 2021 bedt om å stanse videre konkurranseutsetting av togtrafikken. (---) Konkurranseutsettingen ble formelt stanset gjennom tildelingsbrev nr 7 for 2021, datert 19.november. I brevet heter det blant annet: | "Jernbanedirektoratet bes med dette om å stanse videre konkurranseutsetting av persontransport med tog. Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 4 avlyses. | Konkurransen om togtilbudet omfattet av trafikkpakke 5 startes ikke opp. Jernbanedirektoratet bes starte arbeidet med direktetildeling av togtilbudet som ikke konkurranseutsettes slik at togtilbudet kan tildeles innenfor rammene av gjeldende regelverk, og innen 25. desember 2023. "» 
  4. ^ Samferdselsdepartementet (19. november 2021). «Togtilbudet på Østlandet: Regjeringen avlyser konkurransene om trafikkpakkene 4 og 5». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 10. november 2022. 
  5. ^ «Indrefileten av norsk jernbanedrift er InterCity-triangelet. Langs de tre strekningene fra Oslo til Skien, Oslo til Lillehammer og Oslo til Halden bor 90 prosent av NSBs kunder.», fra artikkelen «Mye enkeltspor også om ti år», Aftenposten, 16. oktober 2011
  6. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 28. juni 2012. 
  7. ^ Railway Tunnels in Norway > 1 000 m
  8. ^ Aftenposten, 10. januar 2020, side 16–18
  9. ^ «Sandbukta-Moss-Såstad». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2020. 
  10. ^ «Haug - Seut». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018. 
  11. ^ «Fredrikstad – Sarpsborg». Bane NOR SF. Besøkt 21. november 2018. 
  12. ^ http://8millioncity.com/
  13. ^ «Sarpsborg - Halden». Bane NOR. Besøkt 21. november 2018. 
  14. ^ «ERTMS - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 3. september 2016. 
  15. ^ Samferdselsdepartementet (11. april 2013). «Meld. St. 26 (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. september 2016. 
  16. ^ a b «Oslo vil prioritere høyhastighetstog til utlandet». Arkitekturnytt. 28. juni 2012. Besøkt 10. november 2022. 
  17. ^ Østfoldbanen
  18. ^ «Denne bakken må bort om svenskene skal kjøre 750 meter lange tog til Norge». www.aftenposten.no. 24. mai 2016. Besøkt 10. november 2022. «Den beryktede «Tistedalsbakken» øst for Halden sentrum må bort. Lykkes man kan svenskene kjøre sine 750 meter lange tog til Norge – tog som veier 1500 tonn!» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]