Type 74 (motorvognsett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Type 74
Type 74
74-03 ved Tønsberg stasjon i 2011.
Informasjon
TypeElektrisk motorvognsett
LitraBMa + BPa + BCMU + BPb + BMb
AkselrekkefølgeBo'2'2'+Bo'2'2'Bo'
Sporvidde1 435 mm
ProdusentStadler Rail:
Sveits Bussnang (2010–2016)
Polen Siedlce (2020–)
Hviterussland Fanipal (2020–)
Designet avNose
Byggeår2010–2022
Antall bygget39
Antall i drift38 (1 vraket før overtakelse)
Antall i bestilling15
Eier(e)Norske tog (2016–)
Operatør(er)Vy
Tjenesteår2012–
Nummerering74-01–74-54
BMa 74101–74154
BPa 74201–74254
BCMU 74301–74354
BPb 74401–74454
BMb 74501–74554
EVN94 76 0401
Passasjerer240 (264 før ombygging)
Tekniske spesifikasjoner
KonstruksjonAluminium
Lengde (o.b.)105 500 mm
Bredde3 200 mm
Høyde4 380 mm
Gulvhøyde800–1 180 mm
Dører (per side)9 par
Seksjoner5
Hjuldiameter920 mm
Boggiavstand16 800–18 300 mm
Akselavstand2 500–2 750 mm
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Banemotor(er)6x TSA TMF 59-33-4
Topphastighet200 km/t
Ytelse6 120 hk
4 500 kW
Starttrekkraft240 kN

Type 74 er en serie elektriske motorvognsett som siden 2010 har blitt levert til NSB, senere materiellselskapet Norske tog. Settene er bygget av sveitsiske Stadler Rail, basert på selskapets FLIRT-serie. Per juni 2020 er 38 av 53 sett levert.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Togsettene er bygget for bruk på korte regiontogstrekninger i Norge, først og fremst InterCity-trafikken på Østlandet, der de per juni 2020 benyttes av Vy på følgende linjer:

  • R10 LillehammerOslo SDrammen
  • R11 EidsvollOslo SSkien

Da de første ble levert erstattet de hovedsakelig type 70, som etter hvert kun blir brukt på rushtidsavganger, som R11x, R20x og L21x.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det første togsettet, 74-01, ble bygd ferdig 8. september 2010, og ble for første gang vist offentlig på InnoTrans i Berlin 21.–27. september.[3][4] 15. mars 2011 kom det til Norge,[5] og ble første gang testkjørt i Norge 16. mars, med vintertesting på Bergensbanen 21. mars.[6] 28. mars ble det vist for statsråd og presse på Sundland i Drammen.[7]

Vraket av 74-05 ved NykirkeVestfoldbanen.

Opprinnelig var det planlagt å sette de første settene i drift 29. februar 2012,[8] men et alvorlig uhell under testkjøring i Vestfold 15. februar gjorde at innfasingen ble noe forsinket. Togsett 74-05 sporet av og kjørte inn i en fjellvegg med en fart på 135 km/t i en 70-sone. Etter at det ble konkludert at det ikke var noe galt med togene, og at altfor høy fart var årsak til uhellet, kunne NSB fortsette testingen av togene. At de fem om bord slapp fra et så voldsomt uhell med bare lettere skader, kan tyde på en ganske robust og sikker konstruksjon. Togsett 74-05 fikk så store skader at det ikke lot seg reparere.[9][10][11] Togsettet ble aldri formelt overtatt av NSB, og ved byggingen av erstatningssett ble det i stedet levert som type 75.

Det første toget ble satt i rutetrafikk på avgangen fra Oslo mot Skien 2. mai 2012 kl. 14:11 (tognummer 871),[12] og etter det ble de sporadisk satt inn på forskjellige avganger etter hvert som NSB overtok flere sett. Sett nummer 24 kom til Norge 21. juni,[13] og ble overlevert til NSB 25. oktober. Dermed var de 23 første settene levert, og fra ruteskiftet 9. desember 2012 med helt nye grunnruter, gikk alle ordinære tog mellom Skien og Lillehammer med type 74, mens type 70 ble forvist til rushtidstogene. Denne togstrekningen ble fra samme dato kjent som R10. I tillegg ble noen sett av type 74 midlertidig brukt på togene mellom Kongsberg og Eidsvoll fra november samme år, for å supplere type 75 som det fortsatt ikke var levert nok av.[14]

I 2013 ble fire sett bestilt, 74-25–74-28,[15] for å kunne dele opp togene mellom Lillehammer og Skien til å gå Lillehammer–Drammen (R10) og Eidsvoll–Skien (R11). Denne endringen skjedde fra ruteskiftet 14. desember 2014,[16][17] og siden settene ikke var levert enda, ble det midlertidig supplert med noen sett av type 75.[18] Det første av disse kom til Norge 24. april 2015,[19] og ble overlevert 27. mai,[20] mens det siste kom til Norge 22. september og ble overlevert 23. oktober.[21]

I mai 2014 ble ni sett bestilt, og det første av disse, 74-29, kom til Norge 23. oktober 2015, og ble overlevert 13. november.[21] Det siste av dem, 74-37, kom til Norge 18. juni 2016[22] og ble overlevert 19. august.[23]

4. august 2017 ble det bestilt ytterligere fire sett, 74-38–74-41.[24] Disse blir levert i løpet av våren og sommeren 2020. Til tross for at disse er levert over et år etter at NSB endret navn og profilering til Vy, ble settene levert komplett med fargene og logoen til NSB. Dette hadde sammenheng med at Stadler ville ta seg for mye betalt for å endre spesifikasjonene så seint, og det ble billigere å omprofilere dem etter at de er satt i trafikk.

Den siste bestillingen på 13 togsett, 74-42–74-54, ble signert 12. desember 2018, og man kommer da opp i totalt 53 sett (54 minus det som ble vraket). Av disse er seks sett til R11 (Eidsvoll – Skien) og sju til R20 (Oslo – Halden), og man vil dermed gjøre type 70 helt overflødige.[25] Disse er forventet levert i løpet av 2022.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Settene består av fem fast sammenkoblede vogner:[26][27]

Vogn Litra Nummer Pax Dørpar Boggier Fasiliteter
1 BMa 74101–74154 48 + 26 4 drivboggi + Jakobs-boggi (vogn 2) stilleavdeling
2 BPa 74201–74254 57 + 29 4 Jakobs-boggi (vogn 1) + løpeboggi salgsautomat og toalett
3 BCMU 74301–74354 43 + 27 4 drivboggi + Jakobs-boggi (vogn 4) rullestolheis og HC-toalett
4 BPb 74401–74454 48 + 26 4 2x Jakobs-boggi (vogn 3 og 5) kaffeautomat og toalett
5 BMb 74501–74554 44 + 20 2 Jakobs-boggi (vogn 4) + drivboggi komfortavdeling
Hele 74-01–74-54 240 + 128 18

Sammenlignet med type 70 har type 74 14 % flere seter og kjører strekningene på 20 % mindre strøm, selv om det er 8 % tyngre.[28][29]

Interiøret i «stillevogna» (vogn 1) før ombygginga.

For å få mest mulig setekapasitet valgte NSB å utnytte vognenes bredde best mulig ved å ha fem seter i bredden (2 + 3) i hele toget unntatt komfortavdelingen. Type 74 er med sine 3200 mm bredere enn de fleste vanlige tog og 30–40 cm bredere enn andre FLIRT. Fem seter er vanlig i lokaltog, men er ellers ikke så vanlig i regiontog. De svenske Regina-togene har dette uten at det har vært noe oppstyr rundt det, men de er 3450 mm brede; 25 cm bredere enn type 74. Allerede da togene ble vist fram høsten 2010 ble setebredden kommentert,[30] og etter hvert kritisert av blant annet pendlerforeningene, som ønsket bredest mulig seter.[31] Da de kom i trafikk i 2012 hadde folk forlengst fått med seg at setene ville være trange, og kritikken lot ikke vente på seg.[32] Etter en tid ble det derfor bestemt å skifte ut setene med bredere seter og kun fire i bredden (2 + 2). Dette førte til at det ble 24 seter mindre i hvert togsett. Det første ombygde settet kom i trafikk igjen 3. mars 2014.[33] De «trange» setene ble satt på lager, og er senere blant annet brukt i styre- og mellomvognene på type 69H.[34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Halvorsen, Rasten & Sveia 2017, s. 68
  2. ^ «Electric Multiple Unit FLIRT» (PDF) (engelsk). Stadler Rail. 
  3. ^ «NSBs nye tog på skinnene». NSB. 10. september 2010. Arkivert fra originalen 14. september 2010. 
  4. ^ «Intercity FLIRT for Norway» (engelsk). Stadler Rail. 23. september 2010. Arkivert fra originalen 3. oktober 2010. 
  5. ^ «NSBs nye Flirt-tog i Norge». Teknisk Ukeblad. 18. mars 2011. Besøkt 9. desember 2019. 
  6. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 147. 2011. s. 47. 
  7. ^ «Her er NSBs nye pendlerflørt». NRK Buskerud. 28. mars 2011. Besøkt 9. desember 2019. 
  8. ^ «NSBs «Flirt» starter på skuddårsdagen». Aftenposten. 9. januar 2012. 
  9. ^ «Tog sporet av, fem skadet». Tønsbergs Blad. 15. februar 2012. 
  10. ^ Vibeke Buan, Per Annar Holm, Arild Færaas (16. februar 2012). «Ulykkestoget kjørte rett frem i kurve». Aftenposten. Besøkt 16. februar 2012. 
  11. ^ «Flirt-togene er trolig bare uker unna å settes i rute». Aftenposten. 12. april 2012. 
  12. ^ «Her settes det første Flirt-toget i rutetrafikk». Aftenposten. 2. mai 2012. 
  13. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 152. 2012. s. 68. 
  14. ^ «Type 74 – NSB». På Sporet. 153. 2012. s. 64. 
  15. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 157. 2013. s. 59. 
  16. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 161. 2015. s. 78–79. 
  17. ^ «Drammen–Eidsvoll får gullalder – NSB «dumper» Østfoldbanen frem til 2021». Aftenposten. 7. desember 2014. Besøkt 12. desember 2019. 
  18. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 162. 2015. s. 72. 
  19. ^ «Type 74/75 – NSB». På Sporet. 163. 2015. s. 62. 
  20. ^ «Type 74/75 – NSB / Type 75 ERTMS – NSB». På Sporet. 164. 2015. s. 60. 
  21. ^ a b «Type 74 og 75 – NSB». På Sporet. 165. 2015. s. 52. 
  22. ^ «Type 74 – NSB / Type 75 – NSB». På Sporet. 168. 2016. s. 58–59. 
  23. ^ «Type 74 – NSB / Type 75 – NSB». På Sporet. 169. 2016. s. 61–62. 
  24. ^ Sveia, Hans-Ole (2018). «Ytterligere 25 Flirt-sett bestilles». På Sporet. 176. s. 75. 
  25. ^ Sveia, Hans-Ole (2019). «Type 74 og 76 – Norske tog AS». På Sporet. 178. s. 56. 
  26. ^ Halvorsen, Rasten & Sveia 2017, s. 68–70
  27. ^ «Type 74». Norske tog. 27. juni 2019. Besøkt 6. juni 2020. 
  28. ^ «Flirt – en energivinner». Lokomotivmands Tidende. september 2013. Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. 
  29. ^ «Flirt – NSBs mest energieffektive kjøretøy». Lokomotivmands Tidende. september 2013. Arkivert fra originalen 26. mars 2015. 
  30. ^ «NSBs «Flirt» krymper stolene». Aftenposten. 2. november 2010. Besøkt 8. desember 2019. 
  31. ^ «Prøvesitting i Flirt-togene». Mjøsen Pendlerforenings nettstasjon. Besøkt 8. desember 2019. 
  32. ^ «Togpendler: – Jeg får ikke plass». Tønsbergs Blad. 4. mai 2012. 
  33. ^ «Færre, men bredere seter». Dagsavisen Fremtiden. 4. mars 2014. Besøkt 8. desember 2019. 
  34. ^ Halvorsen, Rasten & Sveia 2017, s. 57

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]