Rolf Günther (SS-offiser)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Günther
Rolf Gunther.jpg
Født8. jan. 1913[1]Rediger på Wikidata
Erfurt[2]Rediger på Wikidata
Dødaugust 1945Rediger på Wikidata
Ebensee am Traunsee[2]Rediger på Wikidata
Cyanid-forgiftning
Beskjeftigelse Militær, funksjonærRediger på Wikidata
Søsken Hans GüntherRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (19311945)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Schutzstaffel (19371945), Sturmabteilung (19291937)Rediger på Wikidata
Militær gradSturmbannführer

Rolf Günther (født 8. januar 1913 i Erfurt; død august 1945 i Ebensee) var en tysk SS-Sturmbannführer og fra 1941 stedfortreder til Adolf Eichmann i avdeling IV B4 (Auswanderung und Judenangelegenheiten) i Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Avdelingen inngikk Amt IV også kjent som Gestapo.[3][4][5] Günther var samtidig leder for seksjon A innenfor IV B4.[6]

Han ble som 16-åring medlem av SA i 1929 og meldte seg inn i NSDAP i 1931. I 1937 gikk han fra SA til SS.

Rolf Günther var Eichmanns og Wislicenys assistent ved deportasjon av jødene fra Salonika i 1943. I 1942 arbeidet han med å skaffe blåsyre (Zyklon B) til gasskamrene i Polen, slik det ble dokumentert av Kurt Gerstein.[7] Zyklon B skulle erstatte eksos i gasskamrene i drapsanleggene under Aksjon Reinhardt. Gerstein saboterte den konkrete bestillingen fra Günther. Våren 1943 bestilte Günhter en stor mengde Zyklon B til reservelager i Auschwitz og Oranienburg der kjemikaliet skulle brukes til å drepe de internerte. Hannah Arendt, som var til stede under rettssaken mot Eichmann, antok at Günther ble involvert i utryddelsesleirene på eget initiativ og ikke via Eichmann. Günther og en håndfall andre av Eichmanns langvarige medarbeidere ble med til Budapest i mars 1944 da jødene skulle deporteres fra Ungarn til Auschwitz.[8][9][10]

Hans bror, Hans Günther, var leder for sentralkontoret for jødespørsmål i riksprotektoratet og organiserte deportasjonene fra Böhmen-Mähren, en av lederne for Holocaust i Riksprotektoratet.[7]

Rolf Günther tok sitt liv i amerikansk varetekt i august 1945.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122146239, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Poliakov, L. (1949): Eichmann. Administrator of Extermination. Commentary 8 (1949): 439.
  4. ^ Lozowick, Y. (2005). Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil. Bloomsbury/A&C Black.
  5. ^ Goshen, S. (1981). Eichmann und die Nisko-Aktion im Oktober 1939. Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, 27, 74-96.
  6. ^ Browning, C. (2014). The origins of the final solution. Random House, s.378.
  7. ^ a b c Potthast, J. B. (2002). Das jüdische Zentralmuseum der SS in Prag: Gegnerforschung und Völkermord im Nationalsozialismus. Campus Verlag.
  8. ^ Brayard, Florent (2008). «“Grasping the Spokes of the Wheel of History”: Gerstein, Eichmann and the Genocide of the Jews». History and Memory. 1. 20: 48–88. ISSN 0935-560X. doi:10.2979/his.2008.20.1.48. Besøkt 31. mai 2021. 
  9. ^ «Eichmann Trial - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 31. mai 2021. 
  10. ^ Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. s. 115. ISBN 8253020139.