Theodor Dannecker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Dannecker
Født27. mars 1913[1][2]Rediger på Wikidata
TübingenRediger på Wikidata
Død10. des. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (32 år)
Bad TölzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær, politiker, juristRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Schutzstaffel, Sondereinsatzkommando EichmannRediger på Wikidata
Militær gradHauptsturmführer
Deltok iAndre verdenskrig

Theodor Dannecker (født 27. mars 1913 i Tübingen, død 10. desember 1945 i Bad Tölz)[3] var en tysk SS-Hauptsturmführer. Som Judenreferent eller „Judenberater“ var han en av de ansvarlige for gjennomføring av anti-jøde lovgivningen og deportasjoner av jødene som var under deres ansvarsområde. Han var en sentral medarbeider ved gjennomføring av holocaust; de fleste av dem under direkte kommando under Adolf Eichmann. Martin Sandberger arbeidet for Dannecker ved deportasjon av jøder fra Italia. De to var bekjente fra Tübingen.[4] Dannecker arbeidet for Eichmann ved deportasjoner fra Bulgaria (1943), Frankrike og Ungarn (1944). Bulgaria tillot deportasjoner fra annekterte områder men ikke av jøder med bulgarsk statsborgerskap innenfor Bulgarias gamle grenser. Dannecker ivret for å deportere alle jøder fra Bulgaria, men ble stanset av kong Boris som ble støttet av den ortodokse kirken. Etter Boris' død kom ikke Dannecker noen vei med deportasjoner fra bulgarsk kjerneområde.[5][6]

Eichmann ga Dannecker oppdrag å gjennomføre deportasjoner fra Frankrike. Dannecker forsto ikke at det tyskvennlige Vichy-regimet betraktet landets jødiske innbyggere som franskmenn. I sin tid i Frankrike begynte Dannecker forretningsvirksomhet i form av en kjede nattklubber som han tjente godt på. Dannecker ble da fjernet fra Frankrike og tiltalt for korrupsjon.[7] Deportasjoner fra det okkuperte Frankrike begynte i 1942 og ble kamuflert som «forflytninger».[8]

Det anslås at han hadde ansvar for deportasjon av minst 476.000 mennesker til dødsleirene.[3][9]

Dannecker fra utdannet økonom og jurist og ble medlem av SS og NSDAP i 1932.[3] I Tübingen drev familien en klesbutikk og han mente at butikkens økonomiske problemer skyldtes konkurranse fra nabobutikken drevet av jødiske Gustav Lion. I 1930 begynte Dannecker å trakassere Lion. Studentforeningene i Tübingen begynte å boikotte Lions butikk og et vertshus rett over gaten var tilholdssted for SA-folk som jevnlig trakasserte jøder i området. Til sluttet flyktet Lion fra landet.[10] Danneckers far døde i 1918 og Dannecker gikk handelsskole i Reutlingen. Han drev familiebedriften fra 1930 da moren døde. Han begynte i Sicherheitsdienst i 1935 og ved Eichmanns jødekontor i 1937. I 1938 medvirket han ved organisering av kontoret for jødisk utvandring i Wien. I Frankrike la Dannecker stadig press på Vichy-regimet for deportere flere jøder.[11] I mai 1934 reiste Dannecker til Ellwangen for opplæring i regi av SS. Fra slutten av 1934 tjenestegjorde han i Gestapo-fengselet i Berlin-Tempelhof.[10]

Dannecker tok sitt eget liv i desember 1945 i amerikansk varetekt i Bad Tölz, Østerrike.[12][13][14] Han beskrives som en ekstrem antisemitt og en av Eichmanns mest hensynsløse medarbeidere.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13326532z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k35w6g, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c «NS-Akteure in Tübingen | Theodor Dannecker». www.ns-akteure-in-tuebingen.de. Besøkt 31. mai 2021. 
  4. ^ Wiesing, Urban (2010). Die Universität Tübingen im Nationalsozialismus. Franz Steiner Verlag.
  5. ^ a b Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 73.
  6. ^ Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. ISBN 8253020139. 
  7. ^ Reynolds, Quentin (1961). Adolf Eichmann. Oslo: Cappelen. 
  8. ^ Russell of Liverpool, Edward Frederick Langley Russell (Baron) (1955). Under hakekorsets svøpe: en dokumentasjon av nazismens krigsforbrytelser. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Bittner, J. (2013). Breaking the Veil of Silence. TOS Verlag.
  10. ^ a b Junginger, H. (2017). The scientification of the" Jewish question" in Nazi Germany. Brill, s.348.
  11. ^ Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO.
  12. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
  13. ^ Seibel, W. (2016). Persecution and Rescue: The Politics of the “Final Solution” in France, 1940-1944. University of Michigan Press.
  14. ^ «Theodor Dannecker : Nazi Germany». Spartacus Educational. Besøkt 12. april 2020. «At the end of the Second World War Dannecker was arrested by Allied troops and committed suicide on 10th December 1945, while in an American prison camp.»