Hopp til innhold

Kroatia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Croatia»)
Republikken Kroatia
kroatisk: Republika Hrvatska

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Republikken Kroatia

Ligger vedAdriaterhavet
Middelhavet
InnbyggernavnKroat, kroatisk
Grunnlagt25. juni 1991
HovedstadZagreb
Tidssone
 – Sommertid		CET (UTC+1)
CEST (UTC+2)
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 126
56 594 km²[1]
1,09 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 125
3 871 833[2] (2021)
Bef.tetthet68,41 innb./km²
HDI0,858 (2021)
StyreformDemokratisk republikk
PresidentZoran Milanović
StatsministerAndrej Plenković
Offisielt språkKroatisk1
Uavhengighet fraJugoslavia
25. juni 1991
ValutaEuro (EUR)
Nasjonaldag25. juni
Nasjonalsang«Lijepa naša domovino»
ISO 3166-kodeHR
Toppnivådomene.hr
Landskode for telefon+385
Landskode for mobilnett219
Kroatia på Commons
1Italiensk er også offisielt språk i Istria

Kroatia, offisielt Republikken Kroatia, er et land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst. Hovedstaden og det økonomiske senter er Zagreb. Landet er en tidligere jugoslavisk republikk og består av 21 fylker. Landskapet domineres av en lavslette i øst (Slavonia) og et sørgående fjellandskap langs havet i vest (Dalmatia). Kysten i vest har siden omkring 2000 hatt et kraftig oppsving i turisme, landets nye hovednæring.

Kroatene vandret inn østfra på 500-tallet og dannet en selvstendig kroatisk stat i høymiddelalderen, fra 910 til 1091. Deretter var området i 827 år en del av Ungarn eller Østerrike, med korte unntak da tyrkerne la under seg Nord-Balkan på 1500-tallet. Under andre verdenskrig oppstod en kroatisk stat som samarbeidet med det nasjonalsosialistiske Tyskland og dominerte det okkuperte jugoslaviske territoriet.

Kroatia var sammen med Slovenia den rikeste og mest industrialiserte delen av Jugoslavia, og rev seg i 1991 løs fra unionen. Det endte med en blodig krig mot det serbisk-dominerte Jugoslavia, den startet med jugoslavisk angrep på Vukovar helt i øst og Knin i vest. Kroatias ledende politiker siden 1960-tallet var Frano Tudjman, som ble landets første president. Kroatia er medlem av NATO og ble medlem av EU 1. juli 2013. Om lag 90 % av befolkningen er kroater og stort sett katolikker, resten er slovenere, serbere, ungarere og andre minoriteter.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kroatias geografi

Landet omfatter landskapene (det egentlige) Kroatia, Slavonia, Dalmatia og det sørlige Istria. Den nordøstlige delen av landet er flatt og fruktbart (Den pannoniske slette), områdene i nordvest og vest tilhører De dinariske alper. Det er flere karstlandskap i Kroatia. Det største av disse områdene er Ličko polje (465 km²).

Naturen i Kroatia er variert med fjell- og strandområder, eviggrønne pinjeskoger og en skjærgård med middelhavsklima, varm, tørr sommer og mild, regnfull vinter, mens innlandet har et mer kontinentalt klima.

Areal, landegrenser og kystlinje

[rediger | rediger kilde]

Kroatias areal består av 56 594 km² landareal og 31 067 km² havområder. Om lag 53 % av landarealet er lavland under 200 moh., mens 4 % ligger over 1 000 moh. Høyest beliggende bosetning er Begovo Razdolje (1 060 moh.), med 48 innbyggere i 2001.

Kystlinjen er 5 835 kilometer lang, herav 1 777 langs fastlandet og 4 058 langs øyer. Samlet lengde av landegrensene er 2 028 kilometer, den mot Slovenia på 501, Serbia på 241, Bosnia-Hercegovina på 932, mot Montenegro på 25 og mot Ungarn 329 kilometer.

Geografiske ytterpunkt

[rediger | rediger kilde]
  • Nordligste punkt: Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija), – 46°33′n.br. 16°22′ø.l.
  • Sørligste punkt: Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (som ligger i Splitsko-dalmatinska županija), – 42°22'40"n.br. 16°20'20"ø.l.
    • På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat), 42°24′ n. br. 18°32′ ø.l.
  • Østligste punkt: Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija), – 45°12′n.br. 19°27′ø.l.
  • Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligger i Istarska županija), – 45°29′n.br. 13°30′ø.l.

På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.

Øyer

[rediger | rediger kilde]

Landet omfatter tilsammen 1 185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodd (med tilsammen 121 606 innbyggere iht. folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²).

Se også liste over kroatiske øyer og liste over bebodde øyer i Kroatia.

Elver

[rediger | rediger kilde]

Landets lengste elver er Sava som løper 562 kilometer gjennom Kroatia (total lengde er 947 kilometer), Drava på 505 (med en total lengde på 707 kilometer), Mura 438 kilometer, Kupa 296 kilometer og Donau (kroatisk Dunav) som løper 188 kilometer gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km) Una er grenseelv mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia.

Innsjøer

[rediger | rediger kilde]

De to største innsjøene er Vransko jezero (30,7 km²) og Dubravsko jezero (17,1 km²).

Fjelltopper

[rediger | rediger kilde]

De høyeste toppene er

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Kroatia er bebodd i hovedsak av kroater (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene er serbere, bosniere, ungarere og italienere.

De største religionene i Kroatia er Den romersk-katolske kirke (86,28 %), ortodoks kristendom (4,44 %), protestantisme (0,34 %), andre kristne retninger (0,30 %) og islam (1,47 %).[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

På 300-tallet f. Kr. koloniserte grekere kystområdet og keltere de nordlige områdene. Til 168 f.Kr. var Illyria et eget kongerike som romerne la under seg og omdannet til provinsen Illyricum. I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene Pannonia og Dalmatia. Ved Romerrikets deling i 395 havnet det som i dag er Kroatia i Det vestromerske rike.

Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på 500-tallet e.Kr. De ble omvendt til romersk-katolsk kristendom på 600-tallet.

Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra 910, forente pannoniske og dalmatiske hertugdømmer og ble kronet til den første konge i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928).

1102 kom det under Ungarn (personalunion 1102–1536, styrt av habsburgerne 1537–1866, underlagt dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn 1867–1918). Slavonia i øst var 1526–1699 underlagt osmanske tyrkere som følge av De osmansk-habsburgske krigene, mens serbere i 1578 ble invitert av Østerrike til å bosette seg i grenseområdene til Det osmanske riket, i Vojna Krajina.

Kroatia ble 1. desember 1918 en del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme (fra 1929 kalt Kongeriket Jugoslavia). Den nye statsdannelsen var meget dominert av serberne, og forholdet mellom dem og kroatene var forholdsvis dårlig. Kroatene ble undertrykket og deres kroatiske kultur bekjempet. Kroatiske flagg og sang var forbudt i Jugoslavia. Serberne ville at kroatene skulle miste sin identitet, men i stedet økte patriotismen.

Den uavhengige staten Kroatia (1941)

[rediger | rediger kilde]

Da aksemaktene Tyskland og Italia okkuperte Jugoslavia i 1941, så mange kroater sjansen til å oppnå uavhengighet fra serberne. Det ble derfor opprettet en kroatisk fascist-stat, kalt Den uavhengige staten Kroatia (kroatisk Nezavisna Država Hrvatska, NDH), under ledelse av Ante Pavelić og hans Ustaša-bevegelse. Ustaša-regimet forfulgte serbere, sigøynere og jøder, og det fantes den beryktede kroatiske Jasenovac konsentrasjonsleir.

Del av Jugoslavia (1945–1991)

[rediger | rediger kilde]

Etter 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i det kommuniststyrte, føderative Jugoslavia. Kroatiske patrioter og den katolske kirken ble forfulgt av kommunistmyndighetene, og mange reiste i eksil. Konfliktene ble synlige igjen i Kroatia 1971 da Kroatia søkte å skaffe seg større selvstyre, bl.a. for å kunne få mer kontroll med sine økonomiske ressurser. Dette førte til utrenskninger i både partiledelse og regjering etter det som ble kalt Den kroatiske våren (Hrvatsko proljeće eller masovni pokret (MASPOK), «massebevegelsen».

Uavhengighet fra Jugoslavia (1991–)

[rediger | rediger kilde]

Parallelt med en økende serbisk nasjonalisme i Beograd fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning 19. mai 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den 25. juni 1991. Serbia og den jugoslaviske hæren JNA svarte med militær intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister; militsstyrker støttet av den føderale hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette i Slavonia i nordøst, hvor byen Vukovar etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og i Krajina-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59,7 % av befolkningen i Krajina og Slavonia etniske serbere (331 619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30,2 % kroater (168 026) og 10,1 % andre (55 895).

Også byen Dubrovnik i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert.

En egen republikk for serberne i Krajina (og Slavonia), Republika Srpska Krajina – forkortet RSK, ble proklamert den 19. desember 1991, med hovedstad i Knin. På sitt største omfattet RSK 17 028 km², dvs. 1/3 av Kroatias territorium. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det var våpenhvile fra februar 1992 og FN-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut.

Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm", kroatisk "Operacije Oluja" ledet av Ante Gotovina) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet. Kirker, landsbyer og kulturminner ble ødelagt og titusener av hjem ble brent. Øst-Slavonia ble inkorporert i Kroatia igjen den 15. januar 1998.

Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem av FN 1992 og av Europarådet i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap i Den europeiske union (EU) og ble tatt opp som medlem 1. juli 2013.

Nasjonalistlederen Franjo Tudjman (kroatisk Franjo Tuđman) var landets president fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant en allianse av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nytt parlament, og i februar samme år ble Stipe Mesić valgt til president.

General Ante Gotovina, anklaget for krigsforbrytelser og ettersøkt av ICTY (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) i Haag, ble arrestert på Kanariøyene den 8. desember 2005.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Kroatias parlament kalles Sabor og denne reguleres av landets grunnlov vedtatt i 1990.[4]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Kroatia er delt inn i 21 fylker (Kroatisk: županija), hovedstadsområdet regnes som eget fylke.

Nummerert kart over Kroatias fylker
Nummerert kart over Kroatias fylker
  1. Zagreb fylke (Zagrebačka županija)
  2. Krapina-Zagorje fylke (Krapinsko-zagorska županija)
  3. Sisak-Moslavina fylke (Sisačko-moslavačka županija)
  4. Karlovac fylke (Karlovačka županija)
  5. Varaždin fylke (Varaždinska županija)
  6. Koprivnica-Križevci fylke (Koprivničko-križevačka županija)
  7. Bjelovar-Bilogora fylke (Bjelovarsko-bilogorska županija)
  8. Primorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska županija)
  9. Lika-Senj fylke (Ličko-senjska županija)
  10. Virovitica-Podravina fylke (Virovitičko-podravska županija)
  11. Požega-Slavonia fylke (Požeško-slavonska županija)
  12. Brod-Posavina fylke (Brodsko-posavska županija)
  13. Zadar fylke (Zadarska županija)
  14. Osijek-Baranja fylke (Osječko-baranjska županija)
  15. Šibenik-Knin fylke (Šibensko-kninska županija)
  16. Vukovar-Srijem fylke (Vukovarsko-srijemska županija)
  17. Split-Dalmatia fylke (Splitsko-dalmatinska županija)
  18. Istria fylke (Istarska županija)
  19. Dubrovnik-Neretva fylke (Dubrovačko-neretvanska županija)
  20. Međimurje fylke (Međimurska županija)
  21. Zagreb (Grad Zagreb)

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Et omfattende økonomisk reformprogram de seneste årene har bidratt til økonomisk vekst og utvikling, samt et relativt lavt inflasjonsnivå og et stabilt rentenivå. Budsjett- og valutaunderskudd er redusert, og reformer er iverksatt for å få kontroll med utgifter blant annet til pensjoner og helsevesen. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport. Utenlandsgjelden er relativt høy (30 mrd euro).

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,20 % 2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat) 6,3 % 2007, Eurostat (europa.eu)
Industriproduksjon 3,7 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 3,06 % 2006, WTO Trade Profiles
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 14,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 -2,83 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 -3,23 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005 -2,59 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 -3,12 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp 0,12 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 8 118 US$ 2005, UNDP Database

Turisme

[rediger | rediger kilde]
Brela på den kroatiske riviera

Populære turistmål er i tillegg til hovedstaden Zagreb også kystbyene Pula, Šibenik, Vodice, Zadar, Baška Voda, Makarska, Hvar, Opatija, Poreč, Rovinj, Split, Pag og middelalderbyen Dubrovnik. Den mest besøkte delen er Dalmatia, som utgjør den sørlige delen av Kroatias kyst mot Adriaterhavet. Ved kysten finnes også mange godt besøkte øyer, som blant annet Krk, Kroatias største øy, sammen med nasjonalparken Kornati og øya Hvar. Også Istria er velbesøkt, for eksempel det romerske amfiteateret i Pula og de pittoreske stedene Rovinj og Poreč. I Istria finnes også verdens minste by, Hum, med bare 23 innbyggere. Istria bærer også i dag starke italienske kulturbidrag og i en del kommuner er blant annet vegskilter skrevet på både kroatisk og italiensk; italiensk snakkes fortsatt som førstespråk blant et fåtall innvandrere og det finnes også italienske skoler.

Kysten var populær blant turister frem til 1980-tallet, men i den første delen av 1990-tallet var det knapt noen turister som reiste til Kroatia mens krigen pågikk. Etter fredsavtalen i Dayton i 1995 har turismen hatt en oppsving og blomstret i de første årene på 2000-tallet. Kroatia har også et fotballandslag som er et av verdens beste og har også deltatt i VM flere ganger, senest sommeren 2018 da VM ble arrangert i Russland, der de tapte 4-2 i finalen mot Frankrike.

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Største byer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over byer i Kroatia

De største byene er

Befolkningstallene er fra folketellingen i 2001.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.dzs.hr/Hrv_Eng/ljetopis/2011/SLJH2011.pdf.
  2. ^ https://dzs.gov.hr/vijesti/objavljeni-konacni-rezultati-popisa-2021/1270.
  3. ^ Kroatisk statistisk byrå - Folketelling fra 2011, etter folkegrupper og religion
  4. ^ «Parlamentets internettside». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 5. juni 2013. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kroatia&oldid=24722427»