Varaždin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herzerpalasset.

Varaždin (tysk: Warasdin, ungarsk: Varasd, latin: Varasdinum) er en by i provinsen Zagorje i det nordøstre Kroatia. Byen ligger nær grensene til Slovenia og Ungarn og 81 km nordøst for hovedstaden Zagreb. Byen hadde 47.055 innbyggere i 2011 hvorav 38.746 innvånere bor i det bymessig oppbygde område.[1] Byen har flere unike og tidstro bygninger fra 1300- til 1900-tallet som vitner om en lang og rik historie.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Til byen regnes følgende samfunn. Tallene på innbyggere er fra folketellingen i 2011:[1]

Samfunn innbyggere
Črnec Biškupečki 693
Gojanec 619
Gornji Kućan 1139
Hrašćica 1277
Jalkovec 1317
Kućan Marof 1385
Poljana Biškupečka 456
Varaždin 38746
Zbelava 506

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen, hvis historiske namn er Garestin, nevnes første gang i skrevet form i 1181 da kong Béla III nevner de nærliggende varme kilder Varaždinske Toplice i et rettsdokument.[trenger referanse]

1200-tallet ble byen et økonomisk og militært sentrum i nordlige Kroatia. I samband med de osmanske angrepene på det habsburgske rike fikk byen en defensiv struktur og bygninger ble oppført rundt den gamle borgen. Varaždin fikk dermed form av en typisk middelaldersk festningsby. Tidlig på 1300-tallet kom malteserriddere til byen. De lot bygge en kirke og et kloster der.

I slutten av 1400-tallet overgikk festningsbyen til grevene av Celje. I de kommende århundrene hadde Varaždin varierende herrer, blant annet Beatrice Frankopan, den tyske markgreven Georg der Fromme og baron Ivan Ungnad.

I 1767 grunnla den habsburgske keiserinne Maria Teresia det kroatiske kongelige råd (Hrvatsko kraljevsko vijeće) med sete i Varaždin. Byen ble dermed Kroatias hovedstad og stedet for Sabor.[trenger referanse] Etter den store brannen i 1776 flyttet myndighetene til Zagreb.

1900-tallet utviklet Varaždin seg til et industrielt sentrum i nordvestre Kroatia. Blant annet tilkom tekstilindustrien Tivar i 1918. Under den kroatiske selvstendighetskrig i 1991 fikk Varaždin bare mindre skader ettersom den jugoslaviske armé gav opp temmelig raskt.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Gamlebyen og dens festning Varaždinborgen fra 1300-tallet som idag rommer byens museum er et av de mer populære turistmål i det sentrale Kroatia.[trenger referanse] Kulturelle evenemanger, som Špancirfest og Varaždins barokkaftener lokker tusentalls turister.

Transport og kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Togtrafikk[rediger | rediger kilde]

Varaždin har gode kommunikasjoner med tog til Zagreb, Maribor og Budapest.

Veier[rediger | rediger kilde]

Ved Varaždin finnes en tilslutningsvei til motorveien A4 som i sørvestlig rekning leder mot Ludbreg og hovedstaden Zagreb. I nordøstlig retning leder den mot Čakovec og den ungarske grense.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Census of Population, Households and Dwellings 2011, First Results by Settlements» (PDF) (engelska och kroatiska). Kroatiska statistiska centralbyrån. Besøkt 29. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]