Karneval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gullmasker under karnevalet i Venezia

Karnevalet viser til ulike aktiviteter i perioden før inngangen til fastetiden, 40 dager før 1. påskedag. Karnevalet kan inneholde prosesjoner, maskerader, ball, musikk og fester innendørs og utendørs. Inngangen til karnevalperioden er vanligvis 11. november med opphold i romjulen, men det er ulikt hvor tydelig det markeres. Andre regner at karnevalsperioden begynner fra Hellig Tre Kongers dag. Høydepunktene legges til de to eller tre siste ukene før fasten, med store prosesjoner eller operaball på dagene før fastelaven. Avslutningen er alltid på fetetirsdag, med askeonsdag som den første dagen etter karnevalet.

Karnevalstradisjonen står sterkt i romersk-katolske sfære, men karneval feires også i ortodokse og protestantiske områder, med store geografiske variasjoner. Hovedskillet går på om det legges vekt på gateparadene eller på ball og maskerade, selv om elementer av utkledning og dans gjenfinnes i alle land som pleier tradisjonen. På grunn av tilhørigheten til påske og faste, er det ingen karneval i tradisjonell forstand i land som ikke har innført kristendommen.

Karnevalet er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier, og kalles noen ganger for den femte årstid. Det er heller ikke del av fastetiden. Men dagene har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.

Karneval er et overskuddsfenomen, og ble av selvsagte årsaker ikke feiret under første og andre verdenskrig, under depresjonen i 1930-årene og så videre. Tradisjonen fikk en knekk i mange land, slik at en generasjon av mennesker i Paris og Roma ikke har feiret karneval. Karnevalet i Venezia ble først gjenopptatt i 1979.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til ordet «karneval» er uklart. En del mener det stammer fra italiensk carne- eller carnovale, fra latin carnem ('kjøtt') + levare ('lette, løfte'), som betyr «å fjerne kjøttet». Det har også blitt hevdet at det stammer fra de latinske ordene caro ('kjøtt') og vale ('farvel'), med andre ord «farvel til kjøttet». En tredje teori hevder at det stammer fra det latinske carrus navalis ('skipsvogn') som var en vogn som ble brukt i forbindelse med feiringen av den greske guden Apollo.

Karneval i Oslo[rediger | rediger kilde]

Karneval i Christiania og Oslo 1838-1956[rediger | rediger kilde]

I Oslo (Christiania) var det årlige karneval med ball på 1800-tallet. Selskabet av den 28.december 1838, senere omdøpt til Balselskabet Foreningen arrangerte årlige ball i karnevalsperioden og ble ikke oppløst før i 1956. Studentene arrangerte karnevalsfester i Gamle Logen fra 1853 og ti år senere startet Kunstnerforeningen årlige karnevalsfeiringer. (første gang 26. februar 1863. Både Edvard Grieg og Johan Svendsen skrev egne komposisjoner tilegnet karnevalet - (Grieg fra Karnevalet Op. 19 nr 3 1863, Norsk Kunstnerkarneval av Johan Svendsen Op 14 1874, Svendsens Festpolonaise Op 12, m.m.). I 1914 var det hele 1 200 deltagere på karnevalet. I 1919 fortsatte karnevalene, og mens Kunstnerforeningen holdt møter på studentersamfundet var det karneval på Grand. Karnevalet i 1931 var på Bristol, og i 1932 var det tilbake på Grand med tema "Kongressen danser". Men i den nye krisetid på 30-tallet sluknet karnevalsgleden.

Oslo-karneval 1983-1986[rediger | rediger kilde]

I årene 1983-1986 ble det gjennomført et storstilt Oslo-karneval, rundt månedsskiftet mai-juni. (Altså ikke 40 dager før 1. påskedag.) Dette var i form og innhold en pastisje av karnevalsopptog i Sør-Amerika, og fremmed for nord-europeiske karnevalstradisjoner. På grunn av fyll og spetakkel ble arrangementet deretter avviklet.

Karneval og Tårnseilernes Operaball 1988-[rediger | rediger kilde]

Siden 1988 har foreningen Tårnseilerne laget årlige Operaball i Gamle Logen, med musikk, prosesjon og maskerade i karnevalstradisjonen. I denne form har ikke karnevalet vært feiret i Oslo på nærmere 70 år. I 2012 var det Aulakonsert, opptog gjennom Oslos gater med hester, fakler og musikere mens musikk fra karneval ble spillt fra klokkespillet i Rådhustårnet, og opptredener med dans i Gamle Logen med Oslo Symfoniorkester.

Karnevalsfeiring i ulike land[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Edouard Manet: Operaball i Paris 1873

Karneval i Paris er et av verdens eldste, dokumentert tilbake til 1198 da biskopen av Paris Odon de Sully truet med å ekskommunisere deltagere i "La Fete des Fous". Karl VI nedla forbud mot å la seg maskere den 15.mars 1399. Operaballet ble innstiftet ved kongelig dekret i 1715, og det var årlige Operaball i Paris frem til 1903, men tradisjonen var fraværende mesteparten av det 20.århundre. Konfetti ble første gang lansert ved karnevalet i Paris i 1891, og året etter lanserte de serpentiner. Fil:Manet bal opera.jpg| Edouard Manet Operaball i Paris 1873

Italia[rediger | rediger kilde]

Karnevalet i Venezia ble arrangert frem til utgangen av 1700-tallet. Denne tradisjonen ble gjenopptatt i 1979, og Venezia er det eldste dokumenterte karnevalet i verden, først nevnt i 1162.

Karnevalet i Roma ble besøkt av norske kunstnere på 1800-tallet

Tyskland og Østerrike[rediger | rediger kilde]

Elferrat i Karneval i Tyskland

Tysklands katolske områder har lange tradisjoner for karnevalsfeiring. Dette gjelder særskilt de vestlige delene (Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz) som er kjent for karnevalsfeiringer som parader og kostymeball. Selv om denne feiringen fordeler seg på både små og store byer, er det først og fremst Köln, Düsseldorf, Aachen, Mainz og Bonn som har store karnevalsfeiringer. I Bayern og Østerrike kalles karneval for Fasching og den feires særlig i München og Wien. I de sørvestre områdene, f.eks. i Freiburg im Breisgau og i Rottweil feires Fastnet, med bål og skumle kostymer.

I Rheinland-Pfalz, som er det mest typiske karnevalsområdet, ble karnevalet opprinnelig feiret for å markere anti-prøyssiske eller anti-franske synspunkter. Dette skjedde gjennom parodier og andre ablegøyer. Det mer moderne karnevalet startet i 1823 da det ble dannet en karnevalsklubb i Köln. Senere fulgte andre karnevalsklubber etter. I dag er alle karnevalsklubbene forent i det tyske karnevalsforbundet.

Nederland[rediger | rediger kilde]

Karneval i Nederland feires hovedsakelig i de sørlige, opprinnelig katolske delene av landet, fra søndag til tirsdag. Den siste dagen i karnevalet er her kjent under navnet Vastenavond som betyr «Fastekveld» og er relatert til ordet fastelavn. Det eldste karnevalet i landet feires i den provinsene Noord Brabant og Limburg. De mest kjente stedene som feirer karneval er 's Hertogenbosch, Bergen op Zoom og Breda.

Spania[rediger | rediger kilde]

Karnevalet i byen Santa Cruz de Tenerife, Spania regnes nå faktisk som det nest største i verden. Karnevalet i Cádiz, Spania har også vokst, med stadig flere deltakere.


Amerika[rediger | rediger kilde]

Brasil[rediger | rediger kilde]

Karneval i Sambadromen i Rio de Janeiro

Feiringen av karneval i Brasil ble innført av portugisere som tok med seg sin karnevalstradisjon med ball og prosesjoner. I møte med regionens klima og folkeslag har feiringen utviklet seg, med Karnevalet i Rio som det mest kjent. Det er også regionale forskjeller i måten karnevalet feires på. Til tross for sitt katolske opphav, er ikke karnevalet i Brasil noen utpreget religiøs feiring.

Opprinnelsen til feiringen var antakelig feiringen entrudo' (fra Latin Introito). I denne feiringen kastet og sprutet man vann og andre ting på hverandre. Denne feiringen ble forbudt på midten av 1800-tallet, da den ble ansett som voldelig. Til tross for dette forbudet fortsatte man å feire entrudo.

Utover 1800-tallet var det årlige karnevalsopptog i Rio de Janeiro. Disse opptogene ble kalt cordões og besto av folk som spilte musikk og danset i gatene. Disse cordõene anses å være forløpere for de moderne sambaskolene.

I dag kalles disse opptogene for blocos (blokk) og er noen av de mest markante innslagene i det brasilianske karnevalet. Her vil folk ha kostymer som kretser rundt et gitt tema hvor hver sambaskole vil velge sitt eget tema. Skolene vil deretter paradere foran et dommerpanel inne på et eget stadion, Sambodromen.

I den nordøstlige regionen i Brasil skjer feiringen på en litt annen måte. Her er karnevalsopptoget ledet av en trio elétrico som er en lastebil eller minibus med store høyttalere. Man kan enten bruke musikk fra plater eller det er et band som fremfører musikksjangre som frevo, axé og maracatu. Den mest kjente karnevalsfeiringen i nordøst er antakelig den som skjer i Olinda utenfor Recife.

Mexico[rediger | rediger kilde]

Karneval feires i mange byer i Mexico, men det største og mest livlige karnevalet feires i kystbyen Veracruz. Befolkningen her har et tydelige afrikansk innslag, noe som høres på rytmene i folkemusikken Son Jarocho. Parader, dans i gatene og rikelig med drikke er ingrediensene i denne folkefesten.

New Orleans[rediger | rediger kilde]

De franske tradisjonene i New Orleans har gitt opphav til feiringen av Mardi Gras. Mardi Gras,er i en rekke katolske land navn på den siste dagen før fastetiden. Mardi Gras blir mange steder feiret med karnevalsopptog og andre festligheter som ofte strekker seg over tre dager og når høydepunktet på tirsdagen. Har noen steder blitt en omfattende folkefest og turistattraksjon,f.eks. i New Orleans. I år(2014)starter Mardi Gras 15 februar og avsluttes 4 mars.

Trinidad[rediger | rediger kilde]

Karnevalet på den katolskdominerte øya Trinidad er preget av rytmene fra steel-band.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]