Karneval

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gullmasker under karnevalet i Venezia

Karneval viser til ulike aktiviteter i perioden før inngangen til fastetiden, 40 dager før 1. påskedag.[1] Karnevalet kan inneholde prosesjoner, maskerader, ball, musikk og fester innendørs og utendørs. Inngangen til karnevalperioden er vanligvis 11. november med opphold i romjulen, men det er ulikt hvor tydelig det markeres. Andre regner at karnevalsperioden begynner fra helligtrekongersdag. Høydepunktene legges til de to eller tre siste ukene før fasten da mange land har en ukes skolefri (vinterferie i Norge kalles karnevalsferie i Nederland og Tyskland), med store prosesjoner eller operaball på dagene før fastelaven. Avslutningen er alltid på fetetirsdag, med askeonsdag som den første dagen etter karnevalet.

Karnevalstradisjonen står sterkt i den romersk-katolske sfære, men karneval feires også i ortodokse og protestantiske områder, med store geografiske variasjoner. Hovedskillet går på om det legges vekt på gateparadene eller på ball og maskerade, selv om elementer av utkledning og dans gjenfinnes i alle land som pleier tradisjonen.[trenger referanse] På grunn av tilhørigheten til påske og faste, er det ingen karneval i tradisjonell forstand i land som ikke har innført kristendommen.

Karnevalet er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier, og kalles noen ganger for den femte årstid.[2] Det er heller ikke del av fastetiden. Dagene har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.[3]

Karneval er et overskuddsfenomen, og ble av selvsagte årsaker ikke feiret under første og andre verdenskrig, under depresjonen i 1930-årene og så videre.[trenger referanse] Tradisjonen fikk en knekk i mange land, slik at en generasjon av mennesker i Paris og Roma ikke har feiret karneval.[trenger referanse] Karnevalet i Venezia ble først gjenopptatt i 1979.[trenger referanse]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til ordet «karneval» er uklart. En del mener det stammer fra italiensk carne- eller carnovale, fra latin carnem ('kjøtt') + levare ('lette, løfte'), som betyr «å fjerne kjøttet».[4] Det har også blitt hevdet at det stammer fra de latinske ordene caro ('kjøtt') og vale ('farvel'), med andre ord «farvel til kjøttet».[5] En tredje teori hevder at det stammer fra det latinske carrus navalis («skipsvogn») som var en vogn som ble brukt i forbindelse med feiringen av den greske guden Apollon.[4]

Karneval i Oslo[rediger | rediger kilde]

Karneval i Christiania og Oslo 1838-1956[rediger | rediger kilde]

Karnevalsopptog opp Karl Johan 6.februar 2016 med historiske kostymer, rytterpoliti og hestedrosjer. Oslo Operaball 2016

I Oslo (Christiania) var det årlige karneval med ball på 1800-tallet. Selskabet av den 28. december 1838, senere omdøpt til Balselskabet Foreningen, arrangerte årlige ball i karnevalsperioden og ble ikke oppløst før i 1956.[trenger referanse]

Studentene arrangerte karnevalsfester i Gamle Logen fra 1853 og ti år senere startet Kunstnerforeningen årlige karnevalsfeiringer (første gang 26. februar 1863).[trenger referanse] Både Edvard Grieg og Johan Svendsen skrev egne komposisjoner tilegnet karnevalet (Grieg fra Karnevalet Op. 19 nr 3 1863, Norsk Kunstnerkarneval av Johan Svendsen Op 14 1874, Svendsens Festpolonaise Op 12, m.m.). I 1914 var det hele 1 200 deltagere på karnevalet.[trenger referanse] I 1919 fortsatte karnevalene, og mens Kunstnerforeningen holdt møter på studentersamfundet var det karneval på Grand. Karnevalet i 1931 var på Bristol, og i 1932 var det tilbake på Grand med tema «Kongressen danser». I den nye krisetid på 1930-tallet sluknet karnevalsgleden.[trenger referanse]

Oslo-karneval 1983-1986[rediger | rediger kilde]

I årene 1983-1986 ble det gjennomført et Oslo-karneval, rundt månedsskiftet mai-juni (altså ikke 40 dager før 1. påskedag). Dette var i form og innhold en pastisj av karnevalsopptog i Sør-Amerika, og fremmed for nordeuropeiske karnevalstradisjoner.[trenger referanse] På grunn av fyll og spetakkel ble arrangementet deretter avviklet.[6]

Karneval og Tårnseilernes Operaball 1988-[rediger | rediger kilde]

Stigebilen fra Oslo Brannmuseum i Karnevalsopptoget i Oslo 6.feb 2016. Oslo Operaball

Siden 1988 har foreningen Tårnseilerne laget årlige operaball i Gamle Logen, med musikk, prosesjon og maskerade i karnevalstradisjonen. Fra 2012 har det vært det Aulakonsert, med opptog fra Universitetets Aul og gjennom Oslos gater med kostymer, hester, fakler, sjonglører og musikere. Polonese og musikk fra karneval blir spilt fra klokkespillet i Rådhustårnet. I 2016 gikk prosesjonen for første gang ned Karl Johans gate til Gamle Logen og opptredener med dans og Oslo Symfoniorkester.

Karnevalsfeiring i ulike land[rediger | rediger kilde]

Europa[rediger | rediger kilde]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

Edouard Manet: Operaball i Paris 1873

Karneval i Paris er et av verdens eldste, dokumentert tilbake til 1198 da biskopen av Paris Odon de Sully truet med å ekskommunisere deltagere i «La Fete des Fous».[7] Karl VI nedla forbud mot å la seg maskere den 15. mars 1399.[trenger referanse] Operaballet ble innstiftet ved kongelig dekret i 1715, og det var årlige operaball i Paris frem til 1903, men tradisjonen var fraværende mesteparten av det 20. århundre.[trenger referanse] Konfetti ble første gang lansert ved karnevalet i Paris i 1891, og året etter lanserte de serpentiner.[trenger referanse]

Karneval i Nice er først beskrevet av Charles d'Anjou i 1294.[8]

Italia[rediger | rediger kilde]

Karnevalet i Venezia ble arrangert frem til utgangen av 1700-tallet.[trenger referanse] Denne tradisjonen ble gjenopptatt i 1979, og Venezia er det eldste dokumenterte karnevalet i verden, først nevnt i 1162.[trenger referanse]

Karnevalet i Roma ble besøkt av norske kunstnere på 1800-tallet.

Tyskland og Østerrike[rediger | rediger kilde]

Elferrat, rådet med narrenes tall 11, utgjør parlamentet i Narrenes rike. Karneval i Tyskland

Tysklands katolske områder har lange tradisjoner for karnevalsfeiring. Dette gjelder særskilt de vestlige delene (Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz) som er kjent for karnevalsfeiringer med parader eller kostymeball. Selv om denne feiringen fordeler seg på både små og store byer, er det først og fremst Köln, Düsseldorf, Aachen, Mainz og Bonn som har store karnevalsfeiringer.[trenger referanse] I Bayern og Østerrike kalles karneval for Fasching og den feires særlig i München og Wien. I de sørvestre områdene, f.eks. i Freiburg im Breisgau og i Rottweil feires Fastnet, med bål og skumle kostymer.[trenger referanse]

I Rheinland-Pfalz, som er det mest typiske karnevalsområdet, ble karnevalet opprinnelig feiret for å markere anti-prøyssiske eller anti-franske synspunkter.[trenger referanse] Dette skjedde gjennom parodier og andre ablegøyer. Det mer moderne karnevalet startet i 1823 da det ble dannet en karnevalsklubb i Köln.[trenger referanse] Senere fulgte andre karnevalsklubber etter. I dag er alle karnevalsklubbene forent i det tyske karnevalsforbundet.[trenger referanse]

Nederland[rediger | rediger kilde]

Karneval i Nederland feires hovedsakelig i de sørlige, opprinnelig katolske delene av landet, fra søndag til tirsdag. Den siste dagen i karnevalet er her kjent under navnet Vastenavond som betyr «Fastekveld» og er relatert til ordet fastelavn. Det eldste karnevalet i landet feires i den provinsene Noord Brabant og Limburg.[trenger referanse]

Spania[rediger | rediger kilde]

Karnevalet i byen Santa Cruz de Tenerife i Spania regnes nå som det nest største i verden.[trenger referanse] Karnevalet i Cádiz i Spania har også vokst, med stadig flere deltakere.[trenger referanse]

Amerika[rediger | rediger kilde]

Brasil[rediger | rediger kilde]

Karneval i Sambadromen i Rio de Janeiro

Feiringen av karneval i Brasil ble innført av portugisere som tok med seg sin karnevalstradisjon med ball og prosesjoner. I møte med regionens klima og folkeslag har feiringen utviklet seg, med karnevalet i Rio som det mest kjent. Det er også regionale forskjeller i måten karnevalet feires på. Til tross for sitt katolske opphav, er ikke karnevalet i Brasil noen utpreget religiøs feiring.

Opprinnelsen til feiringen var antakelig feiringen entrudo' (fra latin Introito). I denne feiringen kastet og sprutet man vann og andre ting på hverandre. Denne feiringen ble forbudt på midten av 1800-tallet, da den ble ansett som voldelig.[trenger referanse] Til tross for dette forbudet fortsatte man å feire entrudo.

Utover 1800-tallet var det årlige karnevalsopptog i Rio de Janeiro. Disse opptogene ble kalt cordões og besto av folk som spilte musikk og danset i gatene. Disse cordõene anses å være forløpere for de moderne sambaskolene.[trenger referanse]

I dag kalles disse opptogene for blocos (blokk) og er noen av de mest markante innslagene i det brasilianske karnevalet. Her vil folk ha kostymer som kretser rundt et gitt tema hvor hver sambaskole vil velge sitt eget tema. Skolene vil deretter paradere foran et dommerpanel inne på et eget stadion, Sambodromen.

I den nordøstlige regionen i Brasil skjer feiringen på en litt annen måte. Her er karnevalsopptoget ledet av en trio elétrico som er en lastebil eller minibuss med store høyttalere. Man kan enten bruke musikk fra plater eller det er et band som fremfører musikksjangre som frevo, axé og maracatu. Den mest kjente karnevalsfeiringen i nordøst er antakelig den som skjer i Olinda utenfor Recife.[trenger referanse]

Mexico[rediger | rediger kilde]

Karneval i Roma i 1789, Georg Melchior Kraus

Karneval feires i mange byer i Mexico, men det største og mest livlige karnevalet feires i kystbyen Veracruz.[trenger referanse] Befolkningen her har et tydelige afrikansk innslag, noe som høres på rytmene i folkemusikken Son Jarocho. Parader, dans i gatene og rikelig med drikke er ingrediensene i denne folkefesten.

New Orleans[rediger | rediger kilde]

Mardi Gras i New Orleans 2011

De franske tradisjonene i New Orleans har gitt opphav til feiringen av Mardi Gras. Mardi Gras er i en rekke katolske land navn på den siste dagen før fastetiden. Mardi Gras blir mange steder feiret med karnevalsopptog og andre festligheter som ofte strekker seg over tre dager og når høydepunktet på tirsdagen. Har noen steder blitt en omfattende folkefest og turistattraksjon, f.eks. i New Orleans.

Trinidad[rediger | rediger kilde]

Karnevalet på øya Trinidad er preget av rytmene fra steel-band.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Karneval». Store Norske Leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 14. februar 2017. 
  2. ^ «Høysikkerhetskarneval i Køln». NRK. 4. februar 2016. Besøkt 14. februar 2017. 
  3. ^ «Fest før faste». Kristiansand avis. 11. februar 2016. Besøkt 14. februar 2017. 
  4. ^ a b «Blogg: The origin of the word carnival». transpanish.biz. 12. februar 2013. Besøkt 14. februar 2017. 
  5. ^ «Pre-lenten festivals all over the world». PhilStar. 7. mars 2010. Besøkt 14. februar 2017. 
  6. ^ «Karneval til begjær og besvær». Oslo kommune, Gro Røde. Besøkt 14. februar 2017. 
  7. ^ Ingvild Saelid Gilhus (4. september 1997). Laughing Gods, Weeping Virgins: Laughter in the History of Religion (engelsk). Routledge. s. 157. ISBN 978-0415161978. 
  8. ^ History - nicecarneval.com


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]