Krk
| Krk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Adriaterhavet | ||
| Øygruppe | Kvarnerbukta | ||
| Areal | 405,78 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | Obzova (568 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke | Primorje-Gorski Kotar | ||
| Største bosetning | Krk | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 19 383 (2011[2]) | ||
| Befolkningstetthet | 47,77 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Krk 45°04′00″N 14°36′00″Ø | |||
Krk (italiensk: Veglia, latinsk: Curicta) er en kroatisk øy i det nordlige Adriaterhavet. Krk er, sammen med den eksakt like store øya Cres[1], den største øya i Adriaterhavet både etter folketall og areal, med 19 383 innbyggere og et areal på 405,78 km². Øya er skilt fra fastlandet ved et smalt sund i nord og øst, i vest ligger øya Cres og i sør den lille, ubebodde øya Prvič.
Krk er knyttet til fastlandet med den 1 430 meter lange Krk-brua, åpnet i 1980.
Naturforhold[rediger | rediger kilde]
Øya er kupert med et høyeste punkt på 568 meter over havet. Berggrunnen er kalkstein, denne er sterkt oppsprukket, derfor finner man svært lite overflatevann på Krk, selv om det finnes en liten (kunstig?) innsjø midt oppe på øya. Vegetasjonen er sterkt preget av den kalde og tørre boravinden, som blåser ned fra innlandet om vinteren. Denne gjør at øyas nordøstlige side er svært karrig, uten annen vegetasjon enn spredte gresstuster. Det er bygget et omfattende nettverk av lave steingjerder for å gi ly for vinden, på lesiden av disse finner man gjerne krypende bjørnebærkratt. På den sørvestlige delen er det mye mer frodig, med krattskog, ganske mye plantet skog (mest aleppofuru) og olivenhager. I kalksteinen finner man mange små, bratte kløfter der det gjerne vokser en del buskvegetasjon. Dyrelivet er forholdsvis fattig, av pattedyr er rådyr, rødrev og piggsvin ganske vanlige, brunbjørn skal ha fantes der fram til 1980-tallet, men er nå utdødd. Av fugler har øya en koloni av europeisk gåsegribb i sørøst, andre karakteristiske arter er nøtteskrike, sørnattergal, gulbeingråmåke og pirol. Øya har et forholdsvis rikt insektliv dominert av arter karakteristiske for middelhavsområdet. I sjøen rundt øya er det et rikt liv av småfisk, men bestandene av de kommersielt viktige artene (blant andre makrell, lysing, havabbor og gyllen havkaruss) er sterkt redusert. Øya har flere grotter.
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Kalksteins-berggrunnen gir ikke mulighet for et omfattende jordbruk siden det er nokså lite jordsmonn, men det dyrkes en del oliven og vindruer, det siste i området rundt Vrbnik. Ellers er det grønnsakdyrking, men mest i liten skala. De karrige heiområdene beites av sauer. Fiske var tidligere en viktig levevei, men ressursene er nå sterkt utarmet og det er vanskelig å leve av dette. Enkelte fiskere sper på inntektene ved å ta med betalende turister. Den dominerende næringsveien er nå turisme, særlig på vestsiden av øya med byer som Krk, Malinska, Omišalj, Punat og Baška. Øya har et stabilt behagelig sommerklima fra juni til september, og svært mange hoteller, campingplasser og andre overnattingstilbud.
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
- Byen Krk med 5 491 innbyggere (2001)
- Omišalj, 2 998 innbyggere
- Malinska-Dubašnica, 2 726 innbyggere
- Punat, 1 876 innbyggere
- Dobrinj, 1 970 innbyggere
- Baška, 1 554 innbyggere
- Vrbnik, 1 245 innbyggere
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «GEOGRAFSKI I METEOROLOŠKI PODACI» (PDF). Kroatias statistiske byrå. Besøkt 13. april 2019.
- ^ Statistisk årbok for Kroatia 2015 Kroatias statistiske byrå
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Island of Krk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Istria |  | |
|---|---|---|
| Kvarner | ||
| Nord-Dalmatia | ||
| Sentral-Dalmatia | ||
| Sør-Dalmatia | ||