Reidar Hirsti

Reidar Hirsti
Født	Reidar Andreas Hirsti; 14. mars 1925; Tana
Død	12. apr. 2001 (76 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker, historiker, redaktør, skribent, biograf
Embete	Statssekretær (Industridepartementet, 1974–1975) ;
Parti	Arbeiderpartiet
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	Hirschfeldtprisen (1962); Fritt Ords honnør (2000)

Reidar Andreas Hirsti (1925–2001) var en samisk-norsk redaktør, historiker, forfatter og politiker (Ap). Han var i løpet av sin karriere blant annet formann i AUF og redaktør i Arbeiderbladet og NRK.

Fra samisk småbruk til AUF-lederskap[rediger | rediger kilde]

Hirsti kom fra en småbrukerfamilie i Tana og vokste opp med samisk som morsmål, men lærte norsk på skolen – dette var i fornorskningstida, hvor samiskundervisning på skolen ikke var lov. Etter studier i Borkenes, Tromsø og USA begynte han sitt virke som politiker og journalist. Han flyttet til Oslo og var der med å stifte Oslo Sameforening i 1948, en forening han senere ble æresmedlem i. Han var leder i AUF 1955-58 samtidig som han var frilansjournalist i Sameradioen (forløperen til dagens NRK Sápmi).^[2]

Redaktør og kampen om en åpen debatt som EF[rediger | rediger kilde]

Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet fra 1963 og til han ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974. Avsettelsen var knytta til hans engasjement for å ha åpen debatt i avisa om norsk EF-medlemskap, mens partiledelsen og LO gikk inn for EF-medlemskap og ønsket at avisa skulle målbære dette. Han ble den siste landsmøtevalgte redaktør i Arbeiderbladet (nå: Dagsavisen). Hans etterfølgere er blitt ansatt gjennom mer normale ansettelsesprosedyrer.^[2] I 1991 utgav han boka om hendelsen.

NRK[rediger | rediger kilde]

Fra 1974 til 1975 var han statssekretær i Industridepartementet. Fra 1975 var han ansatt i NRK. Frem til 1980 sjef for distriktskontorene og la grunnen for NRKs sterke satsing i distriktene. Deretter var han programredaktør og leder for radioens programredaksjon til 1987, da han ble programredaktør med spesialkontrakt.^[2]

Han var medforfatter og hovedansvarlig for den historiske dokumentarserien Veier til vår tid, som gikk på NRK i 1991.

Hirsti gikk av i 1995.^[2]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han har utgitt flere bøker med historiske tema, særlig knyttet opp til Arbeiderbevegelsen, blant annet om Johan Nygaardsvold, Yngve Hågensen og Gro Harlem Brundtland; men også om samefolket. Han er særskilt kjent for sitt verk Suenjel-folket (1974) om det uheldige samiske samfunnet som bodde i grensetraktene mellom Norge, Finland og Sovjet/Russland; og boka Partipisken (1991), som er en beskrivelse av hvordan han ble presset ut fra stillingen som redaktør i Arbeiderbladet på grunn av EF-saken. Hirstri ville ha en åpen debatt om norsk medlemskap til EF, men sentralstyret i Ap ønsket at avisa skulle innta og formidle en positiv holdning til norsk medlemskap i EF (senere EU).^[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Reidar Hirsti var æresmedlem av Oslo sameforening, som han var med og stiftet 1948. Han var formann i Norsk Redaktørforening 1970–74 og styremedlem i Norsk Kulturråd 1976–80. For sin journalistiske innsats fikk han Hirschfeldprisen for den forståelsen han bidrog til å skape mellom folkegrupper. I 2000 fikk han Fritt Ords honnørutmerkelse for sitt virke.^[2]

Hirsti er far til sangerinnen Marianne Hirsti.^[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

1996: Den siste proletar
1994: Sameopprøret
1991: Partipisken : kampen om det frie ord i Arbeiderbladet
1990: Partisanen
1989: Gro – midt i livet : en essaysamling / redigert av Reidar Hirsti
1988: Medierevolusjonen og det frie ord
1987: Grenseløse mennesker (sammen med Kaare Espolin Johnson)
1983: Tirpitz
1982: Gubben : Johan Nygaardsvold : mannen og epoken
1981: Torolf Elster : portrett av et mangesidig menneske (sammen med Birgit Gjernes og Jahn Otto Johansen)
1980: Norsk politikk foran 1980-årene (sammen med Jens A. Christophersen)
1980: Samisk fortid, nåtid og framtid
1979: Finnmark / under redaksjon av Reidar Hirsti
1975: Norge mot år 2000
1974: Suenjel-folket – ved veis ende
1973: Et møte med Kina
1970: Ungdom og samtid : tre generasjonsportretter (sammen med Einar Førde og John Sannes)
1968: Samekulturens verdier (artikkel)
1967: En samisk utfordring
1961: For demokrati og kultur : kultur- og opplysningsarbeidet i svensk arbeiderbevegelse
1958: Aktiv ungdom : politisk handbok for ungdom
1954: Arbeidsprogrammet for arbeidernes ungdomsfylking : studierettleiing til utkastet til arbeidsprogram for Arbeidernes ungdomsfylking
1952: Fra næringsfrihet til planøkonomi

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
(no) Om Hirsti i Norsk biografisk leksikon

[hash-2db09fe6ee1e15301bf6722be8108407c71d271c-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 26. august 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kristoffersen, Ivan (25. februar 2020). «Reidar Hirsti». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. august 2021.

[1]

[2]

v d r Ledere i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon Arbeidernes ungdomsfylking og dets forløpere
NSU	Carl Øien (1903–1904) · Randolf Arnesen (1904–1905) · Ole O. Vold (1905–1906) · Theodor Jaaberg (1906–1907) · Georg Emil Stubberød (1907–1909) · Hans Nitteberg (1909–1911) · Edward Mørk (1911) · Sverre Krogh (1911–1912) · Johan Jacobsen (1912) · Ingvald Rastad (1912) · Edward Mørk (1912–1914) · Kyrre Grepp (1914–1915) · Edward Mørk (1915–1917) · Arvid G. Hansen (1917) · Peder Løwe (1917–1921) · Aksel Zachariassen (1921–1923) · Peder Furubotn (1923) · Henry W. Kristiansen (1923)
VKU	Håkon Meyer (1924) · Einar Gerhardsen (1924–1925) · Hjalmar Dyrendahl (1925–1927)
AUF	Hjalmar Dyrendahl (1927–1931) · Kåre Hansen (1931–1934) · Gunnar Sand (1934–1945) · Trygve Bratteli (1945–1946) · Rolf Aakervik (1946–1949) · Frank Andersen (1949–1952) · Ivar Mathisen (1952–1955) · Reidar Hirsti (1955–1958) · Bjartmar Gjerde (1958–1961) · Reiulf Steen (1961–64) · Ola Teigen (1964–1969) · Hans Raastad (1969–1971) · Bjørn Tore Godal (1971–1973) · Rune Gerhardsen (1973–1975) · Sissel Rønbeck (1975–1977) · Thorbjørn Jagland (1977–1981) · Egil Knudsen (1981–1985) · Jens Stoltenberg (1985–1989) · Turid Birkeland (1989–1992) · Trond Giske (1992–1996) · Anniken Huitfeldt (1996–2000) · Eva Kristin Hansen (2000–2002) · Gry Larsen (2002–2006) · Martin Henriksen (2006–2010) · Eskil Pedersen (2010–2014) · Mani Hussaini (2014–2018) · Ina Libak (2018–2020) · Astrid Hoem (2020–)