Eskil Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eskil Pedersen
Eskil Pedersen
Eskil Pedersen under en minneseremoni i 2011 etter terrorangrepene.
Født 6. mars 1984 (30 år)
Skien
Utdannelse Pågående bachelorgrad i statsvitenskap (UiO)
Yrke Informasjonssjef
Parti AUF (Arbeiderpartiets ungdomsparti)
Nettsted Pedersens blogg
Leder i AUF
17. oktober 2010 – 19. oktober 2014[1]
Forgjenger Martin Henriksen
Etterfølger Mani Hussaini

Eskil Pedersen (født 6. mars 1984 i Skien) er en norsk informasjonssjef og tidligere politiker (Ap). Han var leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) fra 17. oktober 2010 til 19. oktober 2014.[1] Høsten 2014 ble han ansatt som informasjonssjef i samvirkeselskapet Nortura, hvor han skal jobbe med merkevarene Gilde og Prior.[2]

Han var leder i AUF i Telemark 2001–2004, leder i AUF i Oslo i 2006 og nestleder i AUF 2006–2010. Pedersen var medlem av Telemark fylkesting 2003–2007 og var da medlem av hovedutvalget for kompetanse. Han har også vært styremedlem i Telemark Nei til EU, nestleder i Skien AUF, politisk rådgiver i AUF med ansvar for valgkamp og miljøpolitikk og var i 2007-2011 varamedlem til Oslo bystyre. Han er den første åpent homofile lederen av AUF.[3][4]

Pedersen har et påbegynt bachelorstudium i statsvitenskap og emner i europeiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo.

Han tapte en kampvotering om 3. plassen på stortingslista på nominasjonsmøtet i Telemark Arbeiderparti høsten 2012, mot Christian Tynning Bjørnø. Pedersen ble valgt inn på 7. plass.[5]

Angrepet på Utøya[rediger | rediger kilde]

I 2011 var Pedersen AUF-leder under den årlige sommerleiren på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Den 22. juli 2011 ble sommerleiren utsatt for en massakre av Anders Behring Breivik. Pedersen klarte å flykte ved at han sammen med åtte andre personer kom seg ombord i ferga MS «Thorbjørn» som lå ved Utøya og som brakte dem 2,7 km nordover til Bråtan på fastlandet. Pedersen haiket deretter sammen med fem andre til Hønefoss politikammer.[6][7] [8]

Pedersens handlemåte 22.07 har avfødt debatt i norsk offentlighet, deriblant i Bergens Tidende.[9] Nettavisen publiserte en kritisk belysning den 23. juli, men ble møtt med sterke reaksjoner, noe som ledet til at de så fjernet historien. Redaktør Gunnar Stavrum uttalte at press «fra sentrale personer i Arbeiderpartiet» var foranledningen til dette.[10] Flere direkte rammede personer har uttalt seg kritisk[11], inkludert i en utgitt bok. Forfatteren hevdet at AUF prøvde å blokkere boken, noe organisasjonen nektet for.[12] Hendelsene rundt MS Thorbjørn blir nå undersøkt som en del av den bredere granskningen til 22. juli-kommisjonen.[13]

Pedersen har på grunn av trusler og hets vært nødt til å gå med voldsalarm etter 22. juli.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Gråtkvalt Pedersen takket for seg: – Det har rast inni meg». NRK. 19. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  2. ^ NTB (6. november 2014). «Eskil Pedersen blir infosjef i Nortura». Aftenposten. Besøkt 6. november 2014. 
  3. ^ Eskil Pedersens blogg (27. september 2010): – Homo og stolt, hentet 30. august 2011
  4. ^ blikk.no (19. oktober 2010): Første åpne homo, hentet 30. august 2011
  5. ^ NRK (24. november 2012): Eskil Pedersen vraket som stortingskandidat, hentet 25. november 2012
  6. ^ nettavisen.no (28. juli 2011): Flyktet i AUF-fergen, hentet 30. juli 2011
  7. ^ Hegnar.no (30. juli 2011): – Følte jeg ikke kunne stole på noen, hentet 30. juli 2011
  8. ^ «- Følte jeg ikke kunne stole på noen». Adresseavisen. 30. juli 2011. 
  9. ^ Dan Odfjell: Et begredelig politisk etterspill, Bergens Tidende, 16. mai 2012
  10. ^ Gunnar Stavrum: Hull på verkebyllen MS Thorbjørn, Nettavisen, 16. april 2012
  11. ^ NTB: Får kritikk for flukten fra Utøya. AUF-leder Eskil Pedersen rømte med båten MS «Thorbjørn»., Dagbladet, 15. april 2012
  12. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/---AUF-ba-meg-stoppe-a-uttale-meg-til-media-6802933.html#.T5NIgTJDPLw
  13. ^ http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17849120%7Caccessdate=22.02.2012%7Cnewspaper
  14. ^ Eskil. Livet. Og hatet.Fædrelandsvennen