Verdens Gang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den tidligere avisen med samme navn, se Verdens Gang (1868–1923)
Verdens Gang
VGs kontorer i Akersgata
VGs kontorer i Akersgata
Type Dagsavis
Format Tabloid
Grunnlagt 23. juni 1945
Pris 12 kroner (man-tors)
15 kroner (fredag og søndag)
17 kroner (lørdag)
20 kroner (dørsalg søndag)
Eiere Schibsted ASA
Redaktør(er) Helje Solberg
Hanne Skartveit
Ansvarlig redaktør Torry Pedersen
Språk norsk Norsk bokmål
Politisk Uavhengig
Opplag 164 430 (2013)
Hovedkvarter Akersgata, Oslo
Hjemmeside http://vg.no

Verdens Gang, kjent og markedsført under forkortelsen VG, er en norsk riksdekkende tabloidavis som utkommer både på papir og i elektronisk form. VG var Norges største avis fra 1981 og fram til 2010 målt i opplag[1], men ble i 2010 forbigått av Aftenposten.[2] Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Torry Pedersen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første avisen med dette navnet ble startet i 1868, men den gikk konkurs. Medlemmer av Hjemmefronten startet opp en ny avis med samme navn kort tid etter slutten på annen verdenskrig i 1945. Første nummer av den gjenoppstartede avisen kom ut 23. juni 1945. Avisen er partipolitisk uavhengig. VG er heleid av det børsnoterte selskapet Schibsted ASA, som også eier Aftenposten og noen store aviser i utlandet, blant annet i Sverige og Estland.

Onsdag 1. juni 2005 lanserte avisen et eget sportsbilag, VG Sporten, på rosa papir fem dager i uken. Sportsbilaget kom syv dager i uken fra februar 2006.

Lørdag 22. oktober 2005 lanserte VG et eget helgemagasin, VG Helg. Dagen før relanserte Aftenposten A-magasinet. Høsten 2007 kom søndagsmagasinet «7» som bilag til søndagsavisen.

VG er kjent for sin satsing på fotojournalistikk, og har vært den mestvinnende avisen i konkurransen «Årets bilde», som arrangeres av Pressefotografenes Klubb hvert år. VG har 21 fast ansatte fotografer, flere enn noen annen norsk avis.

VG Nett og VG+[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: VG Nett

VG Nett, VGs nettavis, publiseres av VG Multimedia, et heleid datterselskap av Verdens Gang. Dette er den største norskspråklige nettavisen, foran Dagbladet.no. VG Nett har også ett av Norges største debattforum, VG Nett Debatt. I 2011 ble redaktøransvaret for VGs papirutgave og VG Nett samlet hos Torry Pedersen. VG Nett har 1,6 millioner daglige lesere.

Som første norske avis lanserte VG i desember 2010 en egen utgave spesiallaget for iPad, under navnet VG+. Man får tilgang til denne VG-utgaven ved å laste ned en egen app fra AppStore. VG+ kommer med to daglige utgaver. Om morgenen lanseres en utgave med vekt på nyheter, senere på dagen en utgave med mer vekt på underholdning. Ved lanseringen var VG+ gratis, men har nå blitt slik at man må betale for å lese den.

VGTV[rediger | rediger kilde]

VGTV er VG Netts reklamefinansierte nettbaserte TV-kanal. Redaktør for VGTV er Jo Christian Oterhals.

Ansvarlige redaktører[rediger | rediger kilde]

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]

  • 1980: 200 536
  • 1981: 227 191
  • 1982: 240 302
  • 1983: 256 747
  • 1984: 269 140
  • 1985: 290 705
  • 1986: 317 049
  • 1987: 333 698
  • 1988: 345 636
  • 1989: 360 331
  • 1990: 367 036
  • 1991: 365 318
  • 1992: 374 092
  • 1993: 377 575
  • 1994: 386 137
  • 1995: 371 238
  • 1996: 356 861
  • 1997: 370 115
  • 1998: 364 619
  • 1999: 373 552
  • 2000: 375 983
  • 2001: 387 508
  • 2002: 390 510
  • 2003: 380 190
  • 2004: 365 266
  • 2005: 343 703
  • 2006: 315 549
  • 2007: 309 610
  • 2008: 284 414
  • 2009: 262 374
  • 2010: 233 295
  • 2011: 211 588
  • 2012: 188 354[4]
  • 2013: 164 430
Utviklingen i VGs nettoopplag

Trykking[rediger | rediger kilde]

Verdens Gang overtok i 1945 Tidens Tegns trykkeri. Den har siden 1962 blitt trykket av Schibsted Trykk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

«VG-mannen» foran VGs lokaler i Akersgata
  1. ^ VG er størst igjen, men opplaget synker (Norsk). Aftenposten.no. Besøkt 12. november 2010.
  2. ^ Aftenposten er opplagsvinner (Norsk). Aftenposten.no. Besøkt 18. februar 2011.
  3. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening
  4. ^ «Kraftig fall for løssalgsavisene», Aftenposten 19.februar 2013, besøkt 19. februar 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diverse forfattere (1925). Aschehougs Konversations-leksikon, bind IX. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo.
  • Eide, Martin (1995). Blod, sverte og gledestårer. uten stedsangivelse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]