Hippolyte Delaroche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hippolyte Delaroche
Paul Hippolyte Delaroche
FødtPaul Hippolyte Delaroche
17. juli 1797[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris (Den første franske republikk)[5]
Død4. nov. 1856[4][6][7][8]Rediger på Wikidata (59 år)
Paris (Det andre franske keiserdømme)[5]
BeskjeftigelseKunstmaler, fotograf, illustratør, billedhugger Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts
EktefelleLouise Vernet
SøskenJules Delaroche
NasjonalitetFrankrike[9]
GravlagtCimetière de Montmartre
Medlem avKoninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Académie des beaux-arts
Société de l'histoire de France (1835–)
Accademia delle Arti del Disegno
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Offiser av Æreslegionen (1834)
Aktive år18121856
Elev avLouis Étienne Watelet, Antoine-Jean Gros
Kjente verkThe Execution of Lady Jane Grey, Bonaparte Crossing the Alps, Charles I Insulted by Cromwell's Soldiers, The Assassination of the Duke of Guise
BeskyttereÉcole nationale supérieure des Beaux-Arts

Paul Delaroche - «Lady Jane Greys henrettelse» (1833). National Gallery, London.
Jeanne d’Arc blir avhørt av kardinalen av Winchester i fengsel, 1824.

Hippolyte Delaroche, vanligvis kjent som Paul Delaroche, (født 17. juli 1797 i Paris i Frankrike, død 4. november 1856 samme sted) var en fransk maler.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Delaroche ble født inn i en velstående familie og ble utdannet av Gros, som da malte legemsstore historiemalerier og hadde mange studenter.

Kunstnerisk karriere[rediger | rediger kilde]

Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med Théodore Géricault og Eugène Delacroix, med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere.

Han besøkte Italia i 1838 og 1843, da hans svigerfar, Horace Vernet, var leder for det franske akademiet i Roma.

Hans arbeidsverksted i Paris var i rue Mazarine. Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til Horace Vernet, Ary Scheffer, Louis-Leopold Robert og Jean Auguste Dominique Ingres.

Delaroche kom med tiden å bli betraktet som lederen av det såkalte juste milieu-maleriet i Frankrike. Juste milieu («den gyldne middelvei») var en betegnelse som i sin politiske betydning ble popularisertav kong Ludvig Filip, som i 1831 kunngjorde sitt ønske å unnvike såvel et overmål av folkelig makt som kongelig maktmisbruk. Genren krevde detaljrikdom - lokalkoloritt i både litterær og kunstnisk mening - og detaljene skulle gjengis med illusjonistisk sannhetstrohet. Kunstnererne måte vie seg til historiske studier for å unngå anakronismer.

Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig.

Det sistnevnte maleri, «Lady Jane Greys henrettelse», var en av de mest berømte av hans malerier klart komponert og malt med fullendt teknisk dyktighet. Belysningen er dramatisk, konsentrert på heltinnen i skimrende hvit silkekjole. Virkningen kunne jamføres med finalescenens i et skuespill eller en opera, en tragedie som livfullt ble spilt av virkelige mennesker av kjøtt og blod.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Léonore database, «Hippolyte Paul Delaroche», Léonore LH//703/34[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Paul Delaroche», RKD kunstner-ID 21615[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 58778, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Деларош Поль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, oppført som Paul Delaroche, GeneaStar person-ID delarochepa[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021831[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Delaroche, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id delaroche, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Art Gallery of South Australia, Art Gallery of South Australia creator ID 3556, besøkt 6. juli 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart. Bd. 11 (Da–Die) sammen med Hans Vollmer (utg.): Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts., E. A. Seemann (CD-ROM), Leipzig 2008. ISBN 978-3-86502-177-9. (s. 225–227)
  • Delaroche, Paul (eigentl. Hippolyte) i Harald Olbrich (utg.): Lexikon der Kunst. Architektur, Bildende Kunst, Angewandte Kunst, Industrieformgestaltung, Kunsttheorie. Band II: Cin–Gree, E. A. Seemann Verlag, Leipzig 2004. ISBN 3-86502-084-4 (S. 109/110)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]