Hippolyte Delaroche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jeanne d'Arc blir avhørt av kardinalen av Winchester i fengsel, 1824.

Hippolyte Delaroche, vanligvis kjent som Paul Delaroche (født 17. juli 1797 i Paris, Frankrike, død 4. november 1856 samme sted) var en fransk maler født i Paris.

Delaroche ble født inn i en velstående familie og ble utdannet av Gros, som da malte legemsstore historiemalerier og hadde mange studenter.

Det første Delaroche-maleri som ble utstilt var det store «Josabeth redder Joas» (1822). Denne utstillingen ledet til hans bekjentskap med Géricault og Delacroix, med hvem han ble venner. De tre var den sentrale gruppen av en stor gruppe historiemalere.

Han besøkte Italia i 1838 og 1843, da hans svigerfar, Horace Vernet, var leder for det franske akademiet i Roma.

Hans arbeidsverksted i Paris var i rue Mazarine. Hans motiver ble malt med en fast, solid, myk overflate. Teksturen var dagens manér og ble også funnet i verkene til Vernet, Scheffer, Louis-Leopold Robert og Ingres.

Paul Delaroche - «Lady Jane Greys henrettelse» (1833). National Gallery, London.

Delaroches arbeider var ikke alltid historisk korrekte. «Cromwell løfter kistelokket og beskuer Charles kropp» er en hendelse ifølge en usannsynlig tradisjon, og «Kongen i vaktrommet, med puritanske soldater som blåser tobakkrøk i pasientens ansikt», er heller ikke korrekt. «Dronning Elizabeth dør på bakken» er oppsiktsvekkende; mens «Lady Jane Greys henrettelse» finner sted i et fangehull, noe som er svært unøyaktig.