Neva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Neva

Kart over Neva

Land Russland Russland
Føderale enheter Leningrad oblast, St. Petersburg
Lengde 74 km
Nedbørfelt 282 000 km²
Middelvannføring 2 600 /s
Start Ladoga
  – Høyde moh.
Munning Finskebukta ved St. Petersburg

Neva (russisk: Нева́) er ei elv i nordvest-Russland. Elva renner fra innsjøen Ladoga, gjennom den vestlige delen av Leningrad oblast (den historiske regionen Ingermanland) og byen St. Petersburg til Finskebukta. Neva er bare 74 km lang, hvorav 28 km ligger innenfor Sankt Petersburgs bygrense. Selv om elva er kort, så er den den Europas tredje største elv regnet etter middelvannføring (etter Volga og Donau).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Neva renner ut fra Ladoga og renner mot sørvest, og når sitt sørligste punkt nær samløpet med elva Tosna. Den snur deretter mot nordvest og renner gjennom Sankt Petersburg, hvor den danner et omfattende delta før den munner ut i Finskebukta. Elva er gjennomsnittlig 400—600 meter bred, maksimum bredde er 1200 meter. Gjennomsnittlig dybde er 8-11 meter, maksimum dybde er 24 meter (midt i elva, ikke langt fra Litejnyj-broen). I Nevabekkenet ligger innsjøene Ladoga og Onega, Europas to største innsjøer, og omfatter et betydelig område av nordvest-Russland og det sørlige Finland.

Neva-deltaet[rediger | rediger kilde]

Neva renner gjennom St. Petersburg

Øyene i Neva-deltaet er dannet av både naturlige elvegrener og menneskelagde kanaler, og er er bebygget av St. Petersburgs historiske sentrun. De største elvegrenene er Bolsjaja Neva, Malaja Neva, Bolsjaja Nevka, Srednaja Nevka og Malaja Nevka. De viktigste kanalene og mindre elvene er Morskojkanalen, Obvodnijkanalen, Gribojedovkanalen, Krjukovkanalen, Fontanka og Mojka. Blant de viktigste øyene er Dekabristovøya, Kamennyøya, Krestovskijøya, Petrogradskijøya, Vasilievskijøya og Jelaginøya

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Den gamle børsen i St. Petersburg sett fra Neva.

Nevas største sideelver er, fra sør: Mga, Tosna og Izjora, og fra nord: Okhta

Byer langs Neva[rediger | rediger kilde]

Foruten St. Petersburg ligger også byene Sjlisselburg, Kirovsk og Otradnoje langs Neva

Geologisk historie[rediger | rediger kilde]

Neva er ei ung elv, som oppsto mellom 4000 og 2000 år siden, da Ladoga brøt gjennom terskelen ved Porogi i den nedre delen av elva Izjora, som på den tid munnet ut i Finskebukta og rant gjennom deler av den nåværende Nevadalen. Dette skjedde rundt 3300 år siden, i henhold til nyere data.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderen hadde den brede og seilbare elva stor betydning som en del av handelsruten mellom Østersjøen, via dragstedene over til Volga som førte videre til Orienten. Ved Ust-Izjora, hvor Neva møter elva Izjora, fant det kjente (om enn dårlig dokumenterte) Slaget ved Neva i 1240 sted mellom svenskene og russerne. Aleksander Jaroslavitsj, fyrste av Novgorod, vant slaget og tok tittelen Nevskij (som betyr «av Neva») etter dette.

Under 1500-tallet lå den svenske festningen Nyen ved Neva, og ved utløpet fra Ladoga lå den russiske festningen Oresjek, som senere ble omdøpt til Sjlisselburg. Nyen-festningen ble ødelagt av Peter den store, etter at han grunnla Peter og Paul-festningen i 1703. Festningen, som ligger på Zajatsjyøya, anses som den første bygningen i dagens Sankt Petersburg. Det var også Peter som beordret byggingen av Ladogakanalen som ga en trygg båtforbindelse fra Neva til elvene Volkhov og Svir.

Skipsfart[rediger | rediger kilde]

Neva utgjør den nordvestligste delen av Volga-Østersjøkanalen, som knytter elva Volga og det russiske innlandet med hovedstaden Moskva til Sankt Petersburg og Østersjøen. Denne vannveien er seilbar for selv de største fartøyene på Volga. Mange passasjerbåter deler denne vannveien med store transportskip.

Ust-Izjora, hvor Slaget ved Neva fant sted i 1240.

Midtvinters fryser elva over, og er da ikke seilbar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saarnisto, Matti & Tuulikki Grönlund (1996). Shoreline displacement of Lake Ladoga – new data from Kilpolansaari. Hydrobiologia 322.1-3, 205-215.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 59°48′27″N 30°36′15″Ø