Drosje
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- for den amerikanske komiserien med samme navn, se Taxi (TV-serie)
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Drosje eller taxi er en transportform hvor en sjåfør kjører en eller flere personer til ønsket bestemmelsessted i en personbil eller minibuss mot betaling.
Innhold |
[rediger] Drosje i forhold til egentlig kollektivtransport
Passasjerene betaler for transporten etter taxameterpris eller avtale (fastpris). På andre, kollektive, rutegående transportmidler betaler man fastpris, etter strekning (avstand), og av og til etter reisetidspunkt (nattbuss), men drosjetransport er basert på at man leier bil med sjåfør, bestemmelsesstedet bestemmes av kunden, og strekningen kan være bare en del av prisgrunnlaget. Sjåføren må ha lønn uansett om bilen venter eller kjører. (Ellers ville ingen være drosjesjåfører i rushtrafikken). Lønnen til drosjesjåfører i Norden er provisjon (41 %–45 %) av innkjørt beløp fratrukket merverdiavgift til staten. På denne provisjonen betales det inntektsskatt, samt at det beregnes feriepenger.
Prisen for drosjetransport per passasjer er også bare delvis avhengig av ovennevnte hvis det er mer én passasjer. Prisen er oftest den samme om det er én, to, tre eller fire passasjerer. (Det forekommer at det finnes egen pris for 3–4 passasjerer). Prisen per passasjer kan på denne måten bli lavere enn på rutegående kollektivtransport over samme avstand. For transport med større drosjer (mer enn fire passasjerplasser) er takstene høyere enn de med fire passasjerplasser. I Norge gir dette ofte én takst for inntil fire, annen takst for 5–7 passasjerer, og en tredje takst for 8–11 passasjerer, og en fjerde takst for 12–16 passasjerer. Videre er det ulike takster om det er dag, kveld, natt, helg eller høytid.
I Nord-Amerika leier sjåføren ofte bilen av eieren for en fastpris (rundt $100–$130) per døgn eller 12-timersperiode. Sjåføren beholder da det innkjørte selv, og må betale for drivstoff selv. På den amerikanske landsbygda ligner systemet det vi har i Norge. Dog har man her ofte fastlønn som drosjesjåfør, noe som også er svært vanlig i Asia.
[rediger] Drosjenæringen i Norge
I Norge kreves transportløyve for drosje, -utstedt av myndighetene (fylkeskommunen),- for å drive drosje i næring. Et løyve for hver motorvogn. Et løyve gjelder for transport innen fylket det er gitt, samt for transport til og fra fylket. Oslo og Akershus er ett løyveområde fra 2003. Det betyr at en A- eller C-drosje kan plukke opp og levere hvor som helst i Oslo og Akershus, de kan også levere passasjerer fra Oslo eller Akershus til Kristiansand eller Narvik, eller hente på disse stedene til Oslo og Akershus. De kan dog ikke kjøre passasjerer fra Narvik til Kristiansand. Det må en bil med løyve i Nordland eller Vest-Agder ta seg av. Takstene fastsettes av myndighetene der hvor det finnes kun en sentral, på steder hvor flere sentraler konkurrerer med hverandre er prissettingen fri. Sjåførene må ha kjøretillatelse (kalles også: løyve/kjøreseddel/drosjelappen) fra politiet for å kunne transportere passasjerer mot godtgjørelse. På mange steder kreves også en kjentmannsprøve for å være drosjesjåfør på stedet, denne kjentmannsprøvebekreftelsen innføres enten av taxi sentralen eller av politiet i kjøretillatelsen. Ellers kreves det god vandel og god helse for å få kjøretillatelse for drosje.
[rediger] Eksempel på prissetting i Norge
Når taxikunden ringer og bestiller taxi til en bestemt adresse. Starter turen som regel med et påslag og frammøte: (påslag er taksten som beregnes for å sette igang jobben). (frammøte er taksten som beregnes når taxi`n beveger seg mot adressen som er oppgitt for henting av kunden).
Etter at kunden har satt seg inn i taxi`n ved snarest-turer. Eller at bestillings-tidspunktet er passert. Settes taxameteret i takst for å beregne ordinær kjøre og ventetakst: (ved snarest-turer vil vanligvis kunden få ca. 2 minutter på seg til å komme seg ut i taxi`n før taxameteret settes i ordinær takst). (ved forhåndsbestilte turer er det ikke lov å starte beregning av ordinær takst FØR at bestillings-tidspunktet er passert. Men kan startes akkurat når tiden er rett etter taxameterets klokke! Klokken på taxameteret i en taxi som er koblet opp i mot en sentral har som regel felles koordinering av tiden). Mens kunden sitter i bilen beregnes det ordinær takst hele tiden! Ender derimot turen etter en kort distanse kan det hende at distansen er så kort at minste-takst blir beregnet: (minste-takst er taksten som blir beregnet som det minste taxi`n må ha for å utføre en aldri så liten jobb).
Fortsetter derimot turen beregnes ordinær takst hele veien til kunden har kommet til det sted som var bestemt før turen starter. Eller som er blitt korrigert underveis i turen. Kjøres en kortere eller lengre distanse. Og/eller forandres destinasjonen underveis må i de fleste tilfellene sjåføren legge inn koordinater for hvor turen ender. dette for å gi datasystemet et koordinat for hvor taxi`n forventes å bli ledig. Dette er i de fleste tilfellene for å effektivisere kjøringen å oppnå bedre netto for taxibedriften!
Kjøring på ordinær takst beregnes etter kjørte kilometer. Men kommer taxi`n ut for kø eller annen årsak til at farten er minimal går taxameteret over til å beregne venting: (farten skal da være svært lav ca. 25 km/t eller lavere).
Utover ordinær takst som beregnes for kjøringen kan det beregnes høyere merverdiavgift ved kjøring av gods. Kjøring med personer er pr 2008 8%. Og for gods 25%. Det kan ellers også beregnes tillegg for: Sykkel, plasskrevende bagasje ol. Diverse avgifter som parkering, bompenger, ferge, flyplassavgift ol. kan også komme i tillegg.
[rediger] Historie
På begynnelsen av 1600-tallet begynte ny type hestevogner å dukke opp i Londons og Paris’ gater. Disse vognene kunne man leie for å ta seg frem rundt omkring i byen. Nesten umiddelbart ble denne virksomheten regulert av myndighetene for å hindre at man fikk for mange av disse vognene.
I 1891 ble taksameteret oppfunnet av tyskeren Wilhelm Bruhn. Den første moderne drosjen ble laget av Gottlieb Daimler i 1897.
I Paris fikk man drosjer med taksameter i 1899, London 1903 og New York i 1907.
 |
Commons: Kategori:Taxi – bilder, video eller lyd |
