Drosje
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- for den amerikanske komiserien med samme navn, se Taxi (TV-serie)
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Drosje (fra russisk, drotsjki «lett vogn») er en bil man leier med sjåfør, til personkjøring. Drosjen skiller seg markant fra andre former for kollektivtransport ved at kunden selv bestemmer avreise- og destinasjonssted, men behovsbaserte kollektivselskap bruker også drosjer som supplement til den ordinære rutetrafikken, oftest for å betjene grissgrendte strøk.
Et annet, ofte brukt navn for drosje, er taxi. Taxi kommer av det engelske ordet taxicab, som betyr «drosje med taksameter».
Innhold |
[rediger] Historie
På begynnelsen av 1600-tallet dukket det i Paris og London opp hestedrosjer til leie, med kusk. Den første dokumenterte drosjevirksomheten ble etablert av Nicolas Sauvage, i Paris, 1640. Kjøretøyene han betjente var kjent som fiacres, angivelig fordi vognstallen hans lå vis a vis kapellet Sankt Fiacre. Begrepet fiacre brukes fortsatt i Frankrike for å beskrive en hestekjerre, mens det tyske uttrykket Fiaker brukes, spesielt i Østerrike. I London ble The Hackney Carriage Act (1635) den første løyvekontrollerte drosjetjenesten i England.
Tyskeren Wilhelm Bruhn fant i 1891 opp det som er forgjengeren til dagens taksameter. Taksameteret var i starten en mekanisk innretning som kun beregnet turkostnaden, men den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste drosjer i dag er utstyrt med elektroniske taksameter som beregner turkostnad, er betalingsterminal og holder oversikt over innkommende turer. Den første moderne drosjen med taksameter var Daimler Victoria, bygget i 1897 av Gottlieb Daimler. Det første moderne drosjeselskapet ble etablert i Stuttgart samme år.
Bensindrevne drosjer gjorde sitt inntog i Paris i 1899, London i 1903 og New York i 1907. De karakteristiske drosjene i New York ble i starten importert fra Paris av Harry N. Allen, og var den første drosjeeieren som lakkerte drosjene sine gule, etter å ha lært gult er den fargen som lettest sees på avstand.
[rediger] Drosje i forhold til egentlig kollektivtransport
Passasjerene betaler for transporten etter taxameterpris eller avtale (fastpris). På andre, kollektive, rutegående transportmidler betaler man fastpris, etter strekning (avstand), og av og til etter reisetidspunkt (nattbuss), men drosjetransport er basert på at man leier bil med sjåfør, bestemmelsesstedet bestemmes av kunden, og strekningen kan være bare en del av prisgrunnlaget. Sjåføren må ha lønn uansett om bilen venter eller kjører. (Ellers ville ingen være drosjesjåfører i rushtrafikken). Lønnen til drosjesjåfører i Norden er provisjon (41 %–45 %) av innkjørt beløp fratrukket merverdiavgift til staten. På denne provisjonen betales det inntektsskatt, samt at det beregnes feriepenger.
Prisen for drosjetransport per passasjer er også bare delvis avhengig av ovennevnte hvis det er mer én passasjer. Prisen er oftest den samme om det er én, to, tre eller fire passasjerer. (Det forekommer at det finnes egen pris for 3–4 passasjerer). Prisen per passasjer kan på denne måten bli lavere enn på rutegående kollektivtransport over samme avstand. For transport med større drosjer (mer enn fire passasjerplasser) er takstene høyere enn de med fire passasjerplasser. I Norge gir dette ofte én takst for inntil fire, annen takst for 5–7 passasjerer, og en tredje takst for 8–11 passasjerer, og en fjerde takst for 12–16 passasjerer. Videre er det ulike takster om det er dag, kveld, natt, helg eller høytid.
I Nord-Amerika leier sjåføren ofte bilen av eieren for en fastpris (rundt $100–$130) per døgn eller 12-timersperiode. Sjåføren beholder da det innkjørte selv, og må betale for drivstoff selv. På den amerikanske landsbygda ligner systemet det vi har i Norge. Dog har man her ofte fastlønn som drosjesjåfør, noe som også er svært vanlig i Asia.
[rediger] Drosjenæringen i Norge
I Norge kreves transportløyve for drosje, -utstedt av myndighetene (fylkeskommunen),- for å drive drosje i næring. Et løyve for hver motorvogn. Et løyve gjelder for transport innen det enkelte løyvedistriktet det er gitt, samt for transport til og fra løyvedistriktet. Oslo og Akershus er ett løyvedistrikt fra 2003. Det betyr at en A- eller C-drosje kan plukke opp og levere hvor som helst i Oslo og Akershus, de kan også levere passasjerer fra Oslo eller Akershus til Kristiansand eller Narvik, eller hente på disse stedene til Oslo og Akershus. De kan dog ikke kjøre passasjerer fra Narvik til Kristiansand. Det må en bil med løyve i Nordland eller Vest-Agder ta seg av. Takstene fastsettes av myndighetene der hvor det finnes kun en sentral, på steder hvor flere sentraler konkurrerer med hverandre er prissettingen foreløpig fri. Sjåførene må ha kjøretillatelse (kalles også: løyve/kjøreseddel/drosjelappen) fra politiet for å kunne transportere passasjerer mot godtgjørelse. På mange steder kreves også en kjentmannsprøve for å være drosjesjåfør på stedet, denne kjentmannsprøvebekreftelsen innføres enten av drosjesentralen eller av politiet i kjøretillatelsen. Ellers kreves det god vandel og god helse for å få kjøretillatelse for drosje.
[rediger] Eksempel på prissetting i Norge
Når drosjekunden ringer og bestiller drosje til en bestemt adresse, starter turen som regel med et påslag og frammøte: (påslag er taksten som beregnes for å sette igang jobben). (frammøte er taksten som beregnes når drosjen beveger seg mot adressen som er oppgitt for henting av kunden).
Etter at kunden har satt seg inn i drosjen ved snarest-turer. Eller at bestillings-tidspunktet er passert. Settes taksameteret i takst for å beregne ordinær kjøre og ventetakst: (ved snarest-turer vil vanligvis kunden få ca. 2 minutter på seg til å komme seg ut i drosjen før taksameteret settes i ordinær takst). (ved forhåndsbestilte turer er det ikke lov å starte beregning av ordinær takst FØR at bestillings-tidspunktet er passert. Men kan startes akkurat når tiden er rett etter taksameterets klokke. Klokken på taxameteret i en drosje som er koblet opp i mot en sentral har som regel felles koordinering av tiden). Mens kunden sitter i bilen beregnes det ordinær takst hele tiden. Ender derimot turen etter en kort distanse kan det hende at distansen er så kort at minstetakst blir beregnet: (minstetakst er taksten som blir beregnet som det minste drosjen må ha for å utføre en aldri så liten jobb).
Fortsetter derimot turen beregnes ordinær takst hele veien til kunden har kommet til det sted som var bestemt før turen starter. Eller som er blitt korrigert underveis i turen. Kjøres en kortere eller lengre distanse. Og/eller forandres destinasjonen underveis må i de fleste tilfellene sjåføren legge inn koordinater for hvor turen ender. dette for å gi datasystemet et koordinat for hvor drosjen forventes å bli ledig. Dette er i de fleste tilfellene for å effektivisere kjøringen å oppnå bedre netto for drosjeselskapet.
Kjøring på ordinær takst beregnes etter kjørte kilometer. Men kommer drosjen ut for kø eller annen årsak til at farten er minimal går taxameteret over til å beregne venting: (farten skal da være svært lav ca. 25 km/t eller lavere).
Utover ordinær takst som beregnes for kjøringen kan det beregnes høyere merverdiavgift ved kjøring av gods. Kjøring med personer er pr 2008 8%. Og for gods 25%. Det kan ellers også beregnes tillegg for: Sykkel, plasskrevende bagasje ol. Diverse avgifter som parkering, bompenger, ferge, flyplassavgift ol. kan også komme i tillegg.
 |
Commons: Kategori:Taxi – bilder, video eller lyd |
