Boeing 737

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boeing 737
Turkish.tc-jfn.2.750pix.jpg
Informasjon
Rolle Passasjerfly
Produsent Boeing
Produsert 1967–
Passasjerer 85–215
Mannskap 2
Spesifikasjoner
Lengde 28,64–42,1 m
Høyde 12,5–12,6 m
Vingespenn 28,3–34,3 m
Vekt (lastet) (NG varianter) 79 020 kg

Boeing 737 er et kort- og mellomdistanse tomotors jetfly. Flyet ble egentlig utviklet for å være en kortere og billigere versjon av Boeings 707 og 727, men har etterhvert blitt bygget i ni ulike modeller med en kapasitet fra 85 til 215 passasjerer. 737 er det eneste kortdistanse flyet som produseres av Boeing i dag, med modellene -600, -700, -800, og -900ER i produksjon. En ny versjon 737 MAX er planlagt satt i produksjon fra 2017.

Det første flyet var egentlig planlagt å være i produksjon i 1964, men den første modellen 737-100 hadde ikke sin første flyvning før i 1967 og ble satt i rutetrafikk i februar 1968.[1][2] Den neste modellen, 737-200 ble satt i trafikk i april 1968. På 1980-tallet lanserte Boeing modellene -300, -400, og -500 models, også kalt for Boeing 737 Classic-serien. 737 Classic-serien hadde utvidet kapasitet og hadde nye CFM56 turbofan-motorene. På 1990-tallet introduserte Boeing de nye 737 Next Generation med redesignede vinger, oppgradert cockpit og ny kabin. De nye 737 Next Generation-flyene er de firene modellene -600, -700, -800, og -900ER, som var fra 31 til 41 meter lange. Boeing har også laget en Boeing Business Jetversjon av 737 Next Generation.

Boeing 737 er det mest solgte jetflyet i historien.[1] Flyet har blitt produsert sammenhengende av Boeing siden 1967 og det har blitt levert over 7 283 fly. Det er per november 2012, 2 759 fly i bestilling.[3] 737 produseres hovedsakelig i Boeing Renton Factory i Renton, Washington. 737 betjener stortsett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, 757, DC-9, og MD-80/MD-90 og flyet konkurrerer i dag mot Airbus A320.[4] Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.[5]

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Boeing 737 ble utviklet i slutten av 1960-årene som et kort- og mellomdistansefly. Flytypen skulle møte konkurransen fra blant andre Douglas DC-9. For å forkorte utviklingstiden valgte man å benytte skroget fra Boeing 707 og Boeing 727. Den første varianten, som ble levert til Lufthansa i 1968, var ikke populær og man valgte derfor å utvikle en forlenget variant som fikk modellbetegnelsen Boeing 737-200. Denne varianten slo godt an i markedet og var i produksjon helt frem til 1988. 737-300 kom i 1984 og var den første 737 med CFM56 motor.

I 1983 kom den varianten som senere skulle bli omtalt som 737 Classics. Dette var en kraftig oppgradert versjon med en ny og stillere motortype, oppgradert cockpit samt at man hadde gjort en liten endring av halen. I brukt versjon har denne varianten blitt svært populær hos lavprisselskapene som ønsker rimelige og driftssikre fly. Braathens S·A·F·E var launch customer på 737-500 og hadde på det meste 27 stk -500 og 4 stk -400.

Boeing 737-800

For å møte konkurransen fra Airbus ble 737 Next Generation lansert i 1997. Denne versjonen har nye motorer, nytt og lengre understell, en oppgradert cockpit, mer moderne interiør samt at man har konstruert nye lengre og mer aerodynamiske vinger til flytypen. SAS var launch customer på 737-600 med 41 stk. Braathens var også et av de første selskapene som bestilte 737-500, som er arvtakeren til -200. 737-600 var arvtakeren til 737-500, 737-700 var arvtakeren til 737-300, 737-800 var arvtakeren til 737-400 og 737-900 var en forlenget versjon av -800 for å ta opp kampen mot Airbus 321. I dag er det -800 som er den mest populære 737-modellen.

Modeller[rediger | rediger kilde]

737-modellene kan deles inn i tre generasjoner, fordelt på ni hovedtyper. De "Originale" modellene er 737-100, 737-200/-200 Advanced. "Classic"-generasjonen er 737-300, 737-400 og 737-500. "Next Generation"-generasjonen er 737-600, 737-700/-700ER, 737-800 og 737-900/-900ER. I tillegg til disse ni modellene, finnes det enkelte andre modeller, som T-43, en moifisert Boeing 737-200 som blir brukt av det amerikanske forvarset.

Første generasjon[rediger | rediger kilde]

Denne kjennetegnes ved Pratt & Whitney JT8D turbofanmotorer. 737-100 ble produsert mellom 1967 og 1969, og 737-200 fra 1967 frem til 1988.

737-100[rediger | rediger kilde]

Dette var den første varianten av 737-serien som Boeing leverte. Det ble bygd 30 737-100, og den første flyturen fant sted 9. april 1967. Opprinnelig ble det valgt å bruke Pratt & Whitney motorer av typen JT8D-1 som hadde en skyvekraft på 14,000 pund, men da forhandlingene med Lufthansa var ferdige, ble det bestemt at det skulle benytter JT8D-7 motorer i stedet. Fordelen med JT8D-7 motorene var at de utviklet høyere skyvekraft ved høyere omgivelsestemperatur enn JT8D-1.

Den første flyet ble levert 28. november 1967 til Lufthansa og det siste flyet ble levert 2. november 1969. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til Lufthansa, 5 til Malaysia Airlines og 2 til Avianca. Boeings prototype av flyet, ble etterhvert brukt av NASA og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på Museum of Flight i Seattle.[6] Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for Aero Continente i Peru under registreringen OB-1745.

737-200[rediger | rediger kilde]

737-200 var en versjon med forlenget skrog. Denne fløy første gang 8. august 1967 og de første flyene ble levert til United Airlines i desember samme år. I alt 1 114 737-200 ble bygget før produksjonen stanset i 1988, inkludert 104 737-200C konvertible passasjer-/transportfly og 19 T-43.

737-200 levert til bl.a Braathens og Busy Bee i Norge. I dag er det ingen nordiske flyselskaper som lenger benytter første generasjons 737.

To militære varianter av 737-200 ble utviklet, T-43 som er et treningsfly for navigatører levert til United States Air Force, og 737-200 Surveiller, som er et maritimt rekognoseringsfly utstyrt med to 4,87 m lange bladantenner levert til Indonesias flyvåpen.

Spesifikasjoner -100/-200[rediger | rediger kilde]

Boeing 737-200
Boeing CT-43
Cockpiten i en 737-200
737-100 737-200
Dimensjoner
Vingespenn 28,35 m 28,35 m
Vingeareal 91,10 m² 91,10 m²
Lengde 28,67 m 30,53 m
Høyde 11,29 m 11,29 m
Vekt
Nettovekt 25 878 kg 27 448 kg
Maksimal startvekt 49 940 kg 52 390 kg
Ytelser
Topphastighet 943 km/t 943 km/t
Marsjhastighet 852 km/t 796 km/t
Rekkevidde 2 855 km 4 260 km
Annet
Motorer 2× Pratt & Whitney JT8D-7 turbofanmotorer (62,3 kN) 2× Pratt & Whitney JT8D-9A turbofanmotorer (64,5 kN) / JT8D-15 (68,9 kN) / JT8D-17 (71,2 kN) / JT8D-17R (77,4 kN)
Passasjerkapasitet 100 (standard) 115 (standard) / 130 (maksimal)

Boeing 737 Classics[rediger | rediger kilde]

Produsert i perioden 1983-1997. Disse variantene hadde nye CFM56-3 -motorer istedet for de lange og tynne Pratt & Whitney JT8D motorene til de tidligere utgavene. I tillegg ble cockpit kraftig oppgradert med blant annet Flight Management System (FMS). En rekke analoge instrumenter ble byttet ut med mer moderne CTR displays.

Boeing 737-300[rediger | rediger kilde]

Boeing 737-300 fra Norwegian

Basisutgaven. Typen er noe lengre enn -200 serien. Denne versjonen brukes i dag av blant annet flyselskapet Norwegian, som har 9 slike i flåten sin. På det høyeste hadde Norwegian 29 fly av denne varianten, mens SAS aldri benyttet denne varianten.

Boeing 737-400[rediger | rediger kilde]

Er en forlenget utgave av 737-300. Først fløyet i 1988. Motorene hadde diverse problemer da Fan'en (Viften) noen ganger ble skadet pga. vibrasjoner. Den alvorligste inntraff i 1989 da motoren på et British Midland fly havarerte og pilotene ved en feiltagelse slo av den gode motoren. Resultatet var 47 omkomne. Flytypen ble satt på bakken for å få motorene utbedret. Braathens kjøpte inn flere 737-400 maskiner, og en av de brukes enda på det norske innenriksnettet og på det intraskandinaviske nettet av SAS.

Boeing 737-500[rediger | rediger kilde]

Er kortere enn 737-300 med en kapasitet omtrent lik den på -200 serien. Det første -500 flyet fløy 30. juni 1989. Braathens var blant de første kundene av denne varianten, og 5 av de brukes enda på det norske innenriksnettet og på det intraskandinaviske nettet av SAS.

SAS var første kunde av Boeing 737-600

Boeing 737 NG (Next Generation)[rediger | rediger kilde]

Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk ellers en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som medfører høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter og lavere drivstoffforbruk. Hele cockpit ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med CFM56-7 motorer. (SAS bestilte også en mer avansert utgave, CFM56-7BE ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)

Boeing 737-600[rediger | rediger kilde]

Minste variant og samme størrelse som Boeing 737-200 og -500. Den ble satt i tjeneste i 1998. SAS var første kunde av denne varianten, og har 28 fly i flåten. På grunn av sin korte og butte kropp, blir denne versjonen omtalt som smågrisen i det norske luftfartsmiljøet. Frem til kjøpet av 737, brukte SAS MD-80 og DC-9 i ulike varianter på kortrutenettet. Disse var lange og slanke i skrogformen, og 737 (spesielt 737-600) fremstod som liten, kortbent og tjukk ved siden av. Selv den korteste varianten av MD (MD-87) var noen cm lengre enn den lengste 737'en (737-800). Begrepet oppstod gjennom en karikatur av en 737 fremstilt som en gris, i fagforeningsbladet til den norske pilotforeningen i SAS. Kallenavnet spredte seg som ild i tørt gress. Som eksempel brukte danske flygeledere navnet etter relativt kort tid. En MD-80 fra SAS som ble tildelt ny gate etter landing i CPH, fikk av flygelederen beskjed om ny gate "between the four company piglets" (fire 737-600 som stod parkert parvis ved pir C i København). Salg av -600 serien var imidlertid ganske laber. Boeing 737-600 er imidlertid den eneste flytypen fra Boeing 737NG, fremdeles i produksjon, som ikke inkluderer Winglets som en mulighet.

Boeing 737-700[rediger | rediger kilde]

Samme størrelse som Boeing 737-300. Kjøpt både av SAS og Braathens. SAS har i dag 24 (pr april 2013) fly av denne varianten.

Boeing 737-700 fra Easyjet i Amsterdam

Boeing 737-700ER[rediger | rediger kilde]

Nyeste variant som er i kommersiell drift. Er inspirert av Boeing Business Jet (BBJ) og har en rekkevidde på opptil 10 200km.

Boeing 737-800[rediger | rediger kilde]

Boeing 737-800 med winglets fra Norwegian, som er selskapets standardfly.
Boeing 737-800 fra Continental Airlines

Den mest suksessfulle typen av Boeing 737 modellene. En forlenget utgave, som erstatter Boeing 737-400. Den ble fløyet først i juli 1997. SAS har 25 Boeing 737-800 fly i flåten. Norwegian har 76 Boeing 737-800 fly pr april 2013, og mange flere i bestilling.

Ryanair er det selskapet i Europa som har flest Boeing 737-800 i flåten sin i dag med 275 stk. Boeing 737-800 har plass til opptil 189 passasjerer.

Boeing 737-900[rediger | rediger kilde]

Videre forlenget. Først fløyet august 2000. Maksimal kapasitet på -900 serien er imidlertid ikke høyere enn på -800 serien på grunn av krav til nødutganger. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. KLM (Nederland) flyr denne typen til norske destinasjoner fra tid til annen.

Boeing 737-900ER[rediger | rediger kilde]

Den nyeste varianten av 737 med første leveranse til Lion Air (Jakarta, Indonesia) i 2007. Modellen har samme lengde som Boeing 737-900, men har de nødvendige ekstra nødutganger, lenger rekkevidde og har plass til opptil 215 passasjerer. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. Lion Air er klart største kunde. United (USA) samt noen Europeiske charter-selskaper er blant operatørene av denne.

Lion Air, Boeing 737-900ER

Boeing 737 BBJ (Boeing Business Jet)[rediger | rediger kilde]

Boeing 737-BBJ er et stort «executive jet» eller «privatfly», versjon med tre ganger så stor kabinplass som de vanligste forretningsfly og innredning tilpasset den enkelte eier med prislapp på fra om lag 350 mill NOK og oppover. Kjell Inge Røkke var én av 83 eiere (leasingavtale) av et slikt fly frem til hans BBJ ble videresolgt i november 2003. Hans versjon hadde det selvironiske navnet «Rebel's Tool».

Militære versjoner[rediger | rediger kilde]

Det har blitt utviklet en rekke militære versjoner av alle tre generasjoner Boeing 737. En av disse er en modell som er tenkt brukt til maritim overvåking, anti shipping og u-båt angrep. Tanken bak denne varianten er at den skal erstatte det maritime overvåkings- og angrepsflyet Lockheed P-3 Orion.

Boeing 737 MAX 7/8/9[rediger | rediger kilde]

Den nyeste varianten av 737 med forventet første levering 2017 til blant annet Norwegian. Modellene har samme lengde som Boeing 737-700/800/900, men med nye CFM International LEAP-1B motorer, fly-by-wire kontrollerte spoilere og forlenget nesehjul.

737 MAX vil levere store besparelser på drivstoff som flyselskapene krever for fremtiden. Drevet av CFM internasjonale LEAP-1B motorer, reduserer 737 MAX drivstoff forbruket og CO2-utslipp med 14 prosent over dagens mest drivstoffeffektive én-gang fly.

737 MAX har allerede sikret over 1700 ordrer inkludert Norwegians ordre på 100 737 MAX 8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kingsley-Jones, Max. "6,000 and counting for Boeing’s popular little twinjet." Flight International, Reed Business Information, April 22, 2009. Retrieved: April 22, 2009.
  2. ^ "The Boeing 737-100/200." Airliners.net, Demand Media, Inc. Retrieved: April 22, 2009.
  3. ^ "737 Model Orders and Deliveries data." Boeing, June 2011. Retrieved: July 25, 2011.
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn facts
  5. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn flightglobal
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Shaw_p8

Eksterne Lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Boeing 737 – bilder, video eller lyd

Boeing: Commercial Airplanes – 737 Home
The Boeing 737 Technical Site
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-100/200
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-300
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-400
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-500
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-600/700
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-700/800 BBJ/BBJ2
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-800/900