Boeing 737

Boeing 737
Informasjon
Rolle		Passasjerfly
Produsent		Boeing
Produsert		1967–
Passasjerer		85–215
Mannskap		2
Spesifikasjoner
Lengde		28,64–42,1 m
Høyde		12,5–12,6 m
Vingespenn		28,3–34,3 m
Vekt (lastet)		(NG varianter) 79 020 kg

Historie og utvikling

Boeing 737 ble utviklet i slutten av 1960-årene som et kort- og mellomdistansefly. Flytypen skulle møte konkurransen fra blant andre Douglas DC-9. For å forkorte utviklingstiden valgte man å benytte skroget fra Boeing 707 og Boeing 727. Den første varianten, som ble levert til Lufthansa i 1968, var ikke populær og man valgte derfor å utvikle en forlenget variant som fikk modellbetegnelsen Boeing 737-200. Denne varianten slo godt an i markedet og var i produksjon helt frem til 1988. 737-300 kom i 1984 og var den første 737 med CFM56 motor.

I 1983 kom den varianten som senere skulle bli omtalt som 737 Classics. Dette var en kraftig oppgradert versjon med en ny og stillere motortype, oppgradert cockpit samt at man hadde gjort en liten endring av halen. I brukt versjon har denne varianten blitt svært populær hos lavprisselskapene som ønsker rimelige og driftssikre fly. Braathens S·A·F·E var launch customer på 737-500 og hadde på det meste 27 stk -500 og 4 stk -400.

Boeing 737-800

For å møte konkurransen fra Airbus ble 737 Next Generation lansert i 1997. Denne versjonen har nye motorer, nytt og lengre understell, en oppgradert cockpit, mer moderne interiør samt at man har konstruert nye lengre og mer aerodynamiske vinger til flytypen. SAS var launch customer på 737-600 med 41 stk. Braathens var også et av de første selskapene som bestilte 737-500, som er arvtakeren til -200. 737-600 var arvtakeren til 737-500, 737-700 var arvtakeren til 737-300, 737-800 var arvtakeren til 737-400 og 737-900 var en forlenget versjon av -800 for å ta opp kampen mot Airbus 321. I dag er det -800 som er den mest populære 737-modellen.

Første generasjon

Denne kjennetegnes ved Pratt & Whitney JT8D turbofanmotorer. 737-100 ble produsert mellom 1967 og 1969, og 737-200 fra 1967 frem til 1988.

737-100

Dette var den første varianten av 737-serien som Boeing leverte. Det ble bygd 30 737-100, og den første flyturen skjedde den 9. april 1967. Den første Boeing 737-100 maskinen var 94 fot (28,65 meter) lang, og kunne frakte 115 passasjerer. Flyet hadde en MTOW (Maximum Takeoff Weight) på 42,411 kg.

Opprinnelig ble det valgt å bruke Pratt & Whitney motorer av typen JT8D-1 som hadde en skyvekraft på 14,000 pund, men da forhandlingene med Lufthansa var ferdige, ble det bestemt at det skulle benytter JT8D-7 motorer i stedet. Fordelen med JT8D-7 motorene var at de utviklet høyere skyvekraft ved høyere omgivelsestemperatur enn JT8D-1.

Den første leveringen skjedde 28. november 1967. Den siste leveringen av en Boeing 737-100 skjedde 2. november 1969. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly. 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til Lufthansa, 5 til Malaysia Airlines og 2 til Avianca. Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005. Da hadde den fløyet for Aero Continente i Peru under registreringen OB-1745.

737-200

737-200 var en versjon med forlenget skrog. Denne fløy første gang 8. august 1967 og de første flyene ble levert til United Airlines i desember samme år. I alt 1 114 737-200 ble bygget før produksjonen stanset i 1988, inkludert 104 737-200C konvertible passasjer-/transportfly og 19 T-43.

737-200 levert til bl.a Braathens og Busy Bee i Norge. I dag er det ingen nordiske flyselskaper som lenger benytter første generasjons 737.

To militære varianter av 737-200 ble utviklet, T-43 som er et treningsfly for navigatører levert til United States Air Force, og 737-200 Surveiller, som er et maritimt rekognoseringsfly utstyrt med to 4,87 m lange bladantenner levert til Indonesias flyvåpen.

Spesifikasjoner -100/-200

Boeing 737-200

Boeing CT-43

Cockpiten i en 737-200

	737-100	737-200
Dimensjoner
Vingespenn	28,35 m	28,35 m
Vingeareal	91,10 m²	91,10 m²
Lengde	28,67 m	30,53 m
Høyde	11,29 m	11,29 m
Vekt
Nettovekt	25 878 kg	27 448 kg
Maksimal startvekt	49 940 kg	52 390 kg
Ytelser
Topphastighet	943 km/t	943 km/t
Marsjhastighet	852 km/t	796 km/t
Rekkevidde	2 855 km	4 260 km
Annet
Motorer	2× Pratt & Whitney JT8D-7 turbofanmotorer (62,3 kN)	2× Pratt & Whitney JT8D-9A turbofanmotorer (64,5 kN) / JT8D-15 (68,9 kN) / JT8D-17 (71,2 kN) / JT8D-17R (77,4 kN)
Passasjerkapasitet	100 (standard)	115 (standard) / 130 (maksimal)

Boeing 737 Classics

Produsert i perioden 1983-1997. Disse variantene hadde nye CFM56-3 -motorer istedet for de lange og tynne Pratt & Whitney JT8D motorene til de tidligere utgavene. I tillegg ble cockpit kraftig oppgradert med blant annet Flight Management System (FMS). En rekke analoge instrumenter ble byttet ut med mer moderne CTR displays.

Boeing 737-300

Boeing 737-300 fra Norwegian

Basisutgaven. Typen er noe lengre enn -200 serien. Denne versjonen brukes i dag av blant annet flyselskapet Norwegian, som har 14 slike i flåten sin, noe som er det høyeste antallet i Skandinavia. På det høyeste hadde Norwegian 29 fly av denne varianten, mens SAS aldri benyttet denne varianten.

Boeing 737-400

Er en forlenget utgave av 737-300. Først fløyet i 1988. Motorene hadde diverse problemer da Fan'en (Viften) noen ganger ble skadet pga. vibrasjoner. Den alvorligste inntraff i 1989 da motoren på et British Midland fly havarerte og pilotene ved en feiltagelse slo av den gode motoren. Resultatet var 47 omkomne. Flytypen ble satt på bakken for å få motorene utbedret. Braathens kjøpte inn flere 737-400 maskiner, og 3 av de brukes enda på det norske innenriksnettet og på det intraskandinaviske nettet av SAS.

Boeing 737-500

Er kortere enn 737-300 med en kapasitet omtrent lik den på -200 serien. Det første -500 flyet fløy 30. juni 1989. Braathens var blant de første kundene av denne varianten, og 7 av de brukes enda på det norske innenriksnettet og på det intraskandinaviske nettet av SAS.

SAS var første kunde av Boeing 737-600

Boeing 737 NG (Next Generation)

Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk ellers en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som medfører høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter og lavere drivstoffforbruk. Hele cockpit ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av paramtre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med CFM56-7 motorer. (SAS bestilte også en mer avansert utgave, CFM56-7BE ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)

Boeing 737-600

Minste variant og samme størrelse som Boeing 737-200 og -500. Den ble satt i tjeneste i 1998. SAS var første kunde av denne varianten, og har 28 fly i flåten. På grunn av sin korte og butte kropp, blir denne versjonen omtalt som smågrisen i det norske luftfartsmiljøet. Frem til kjøpet av 737, brukte SAS MD-80 og DC-9 i ulike varianter på kortrutenettet. Disse var lange og slanke i skrogformen, og 737 (spesielt 737-600) fremstod som liten, kortbent og tjukk ved siden av. Selv den korteste varianten av MD (MD-87) var noen cm lengre enn den lengste 737'en (737-800). Begrepet oppstod gjennom en karikatur av en 737 fremstilt som en gris, i fagforeningsbladet til den norske pilotforeningen i SAS. Kallenavnet spredte seg som ild i tørt gress. Som eksempel brukte danske flygeledere navnet etter relativt kort tid. En MD-80 fra SAS som ble tildelt ny gate etter landing i CPH, fikk av flygelederen beskjed om ny gate "between the four company piglets" (fire 737-600 som stod parkert parvis ved pir C i København). Salg av -600 serien var imidlertid ganske laber. Boeing 737-600 er imidlertid den eneste flytypen fra Boeing 737NG, fremdeles i produksjon, som ikke inkluderer Winglets som en mulighet.

Boeing 737-700

Samme størrelse som Boeing 737-300. Kjøpt både av SAS og Braathens. SAS har i dag 19 fly av denne varianten, og har 12 til i bestilling.

Boeing 737-700 fra Easyjet i Amsterdam

Boeing 737-700ER

Nyeste variant som er i kommersiell drift. Er inspirert av Boeing Business Jet (BBJ) og har en rekkevidde på opptil 10 200km.

Boeing 737-800

Boeing 737-800 med winglets fra Norwegian, som etter hvert vil bli selskapets standardfly

Boeing 737-800 fra Continental Airlines

Den mest suksessfulle typen av Boeing 737 modellene. En forlenget utgave, som erstatter Boeing 737-400. Den ble fløyet først i juli 1997. SAS har 20 Boeing 737-800 fly i flåten, og 5 til i bestilling. Norwegian har 50 Boeing 737-800 fly pr mars 2012, og flere i bestilling. Norwegian tar sikte på å ha 73 Boeing 737-800 i 2015.

Ryanair er det selskapet i Europa som har flest Boeing 737-800 i flåten sin i dag med 275 stk. Boeing 737-800 har plass til opptil 189 passasjerer.

Boeing 737-900

Videre forlenget. Først fløyet august 2000. Maksimal kapasitet på -900 serien er imidlertid ikke høyere enn på -800 serien på grunn av krav til nødutganger. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. KLM (Nederland) flyr denne typen til norske destinasjoner fra tid til annen.

Boeing 737-900ER

Den nyeste varianten av 737 med første leveranse til Lion Air (Jakarta, Indonesia) i 2007. Modellen har samme lengde som Boeing 737-900, men har de nødvendige ekstra nødutganger, lenger rekkevidde og har plass til opptil 215 passasjerer. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. Lion Air er klart største kunde. United (USA) samt noen Europeiske charter-selskaper er blant operatørene av denne.

Lion Air, Boeing 737-900ER

• Boeing 737 BBJ (Boeing Business Jet)

Boeing 737-BBJ er et stort «executive jet» eller «privatfly», versjon med tre ganger så stor kabinplass som de vanligste forretningsfly og innredning tilpasset den enkelte eier med prislapp på fra om lag 350 mill NOK og oppover. Kjell Inge Røkke var én av 83 eiere (leasingavtale) av et slikt fly frem til hans BBJ ble videresolgt i november 2003. Hans versjon hadde det selvironiske navnet «Rebel's Tool».

• Militære versjoner

Det har blitt utviklet en rekke militære versjoner av alle tre generasjoner Boeing 737. En av disse er en modell som er tenkt brukt til maritim overvåking, anti shipping og u-båt angrep. Tanken bak denne varianten er at den skal erstatte det maritime overvåkings- og angrepsflyet Lockheed P-3 Orion.

Eksterne Lenker

Boeing: Commercial Airplanes – 737 Home
The Boeing 737 Technical Site
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-100/200
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-300
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-400
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-500
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-600/700
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-700/800 BBJ/BBJ2
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-800/900

Commons: Boeing 737 – bilder, video eller lyd