Ulrik Frederik Lange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ulrik Frederik Lange
U.F. Lange
U.F. Lange (cropped).jpg
Født28. juli 1808[1]Rediger på Wikidata
Jevnaker
Død8. september 1878[2]Rediger på Wikidata (70 år)
Lillehammer
Søsken Otto Vincent LangeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Rektor
Nasjonalitet Norsk
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden (1860)Rediger på Wikidata

Ulrik Frederik Lange (født 28. juli 1808 på Jevnaker[3], død 8. september 1878 på Lillehammer)[4] var en norsk rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Lillehammer.

Lange var overlærer og skolebestyrer, og satte spor etter seg i skoleverket, særlig som den høyere skoles første rektor på Lillehammer.[5] Han var student ved Oslo katedralskole (1826) og cand.theol. (1832).[6] Fra 1833 til 1849 var han overlærer og bestyrer ved Tromsø middel- og realskole.[6] Fra 1849 til 1854 var han overlærer og bestyrer ved Lillehammer skole, og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.[6]

Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av Hartvig Nissens ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt regelement for examen artium.[7]

Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven Stephan Sinding.[5].

Han var også en periode fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.[8]

I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene 1842–1844 og 1845–1847 som representant for Tromsø by, og senere i periodene 1854–1856, 1857–1858 og 1859–1861 som representant for Lillehammer og Hamar.
Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere ulike komiteer, blant annet formann i kirkekomiteen i 1857[9].

Lange satt som ordfører i Lillehammer i fem år, i adskilte omganger, i henholdsvis 1853, 1855, og 1861 til 1863.[10]

Han har en gate oppkalt etter seg i Tromsø, Fredrik Langes gate,[11] og på Lillehammer, Langes gate.[5] Ulrik Frederik Lange, var bror av Hans Nicolai Lange og Otto Vincent Lange.

Lange var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nevnt i: Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r): 529
  2. ^ nevnt i: Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r): 530
  3. ^ «Ulrik Frederik Lange». Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015).
  4. ^ «Ulrik Frederik Lange». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)
  5. ^ a b c Gate og gutu: historien bak gatenavnene i Lillehammer. Lillehammer: I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1996. s. 60. ISBN 8290385188. 
  6. ^ a b c d Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 46. 
  7. ^ Lillehammer høyere skole (1949). Lillehammer høyere skole 1849-1949: jubileumsskrift. Lillehammer: [Skolen]. s. 67. 
  8. ^ Lillehammer sparebank: 1841 - 1941 : en beretning ved hundreårs jubileet den 26. oktober 1941. Lillehammer. 1941. 
  9. ^ Lindstøl, side 289.
  10. ^ Lillehammer 1827-1927: [festskrift]. Lillehammer. 1927. s. 139. 
  11. ^ «Fredrik Langes gate». Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Wilhelm Lorange 
Ordfører i Lillehammer
Etterfølger:
 Wilhelm Lorange 
Forgjenger:
 Wilhelm Lorange 
Ordfører i Lillehammer
Etterfølger:
 Karl Nilsen 
Forgjenger:
 Wilhelm Lorange 
Ordfører i Lillehammer
Etterfølger:
 Karl Nilsen