Gustav Peter Blom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav Peter Blom
Portrett av Gustav Peter Blom.jpg
Portrett av Gustav Peter Blom
Født 4. juli 1785
Holmsbu i Hurum
Død 28. oktober 1869 (84 år)
Drammen
Yrke Sorenskriver og amtmann
Parti Unionspartiet
Statsborger i Norge
Eidsvollsmann
Valgkrets Jarlsberg grevskap
Stortingsrepresentant fra Drammen
1830–1832, 1833–1835, 1836–1838, 1839–1841, 1842–1844 og 1848–1850
Amtmann i Buskerud
1831–1857

Gustav Peter Blom på et maleri av Hedevig Lund fra 1853. Tilhører Eidsvoll 1814.

Gustav Peter Blom (født 4. juli 1785, død 28. oktober 1869) var sorenskriver i Nordre Jarlsberg og medlem av riksforsamlingenEidsvoll i 1814, hvor han representerte «Holmestrand, Jarlsberg Grevskab». Blom tilhørte slekten Blom fra Hurum. Han var blant annet far til forfatteren Hans Ørn Blom (1817–85), og farfar til Carl Peter Blom som grunnla kunstnerrestauranten Blom på Karl Johans gate i Oslo.

Fra 1831 til 1857 var Blom amtmann i Buskerud og i flere perioder stortingsrepresentant fra Drammen.

Blom var fra Hurum i Buskerud. I yngre år var han i 3 ½ år i Haderslev i Slesvig for å lære seg språk. Faren hadde planlagt at sønnen skulle fortsette i hans handelsvirksomhet, noe sønnen viste seg lite lysten til. Blom tok juridisk embedseksamen i 1807 og ble året etter sorenskriver i Nordre Jarlsberg. I 1810 kjøpte han Reggestad gård i Våle i nåværende Re kommune av sin svigerfar. I 1826 ble han byfogd og byskriver i Drammen for deretter å ta over som amtmann i 1831. Reggestad ble solgt og delt i 1834. I dag går E 18 gjennom eiendommen. Det eneste fra Bloms tid som eidsvollsmann er lysthuset og alleen opp til gården. Lysthuset ble restaurert i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 med bidrag fra bl.a. Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond, fylkeskommunen og kommunen.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

På riksforsamlingen på Eidsvoll tilhørte Blom unionspartiet. Til Stortinget ble han valgt inn første gang i 1830, videre var han stortingsmann i 1833, 1836, 1836-37, 1839, 1842 og 1848. Både i 1830, 1833 og 1836-37 var han formann i næringskomiteen. I 1839, 1842 og 1848 var han formann i næringskomite nr 1. Ellers var han i 1830 formann i en komité om brannvesenet, i 1833 var han formann i matrikkelkomiteen og i 1839 i komiteen om navigasjonsloven.

Blom var medlem av hovedmatrikkelkommisjonen 1823-38 og reiste da landet rundt. Også andre kongelige kommisjoner var han medlem av. Han satt i sølvverkskommisjonen for Kongsberg både i 1833, 1846 og 1853. Andre kommisjoner der han var representert, var en om bergsverksloven i 1837, om handelsloven i 1838 og om fattigvesenet i 1843. Han la ut på studiereise til Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og England for å se på fattigvesenet der. Blom var så formann i kommisjonen om skogvesenet 1849-50 og i kommisjonen om sagbruksvesenet 1852. I 1852 og 1852-53 var Blom medlem av interimsregjeringen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Blom var en aktiv forfatter. Blant hans viktigste arbeider er Bemerkninger paa en reise i Nordlandene 1827 fra 1830, Das Königreich Norwegen, statistich beschrieben (1843) og Geschichte der Staatsveränderung Norwegens fra 1858. Det siste arbeidet kom ut på norsk i en større utgave i 1860.

Dagbok fra Eidsvoll[rediger | rediger kilde]

Blom var blant representantene på riksforsamlingen som skrev dagbok, og han kommenterte både forhandlingene og aktiviteter utenom nesten daglig.[1] 7. mai er siste nedtegnelse. Eli Fure skriver i boken Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til at: «Hans dagbok er omsvøpsløst syrlig og ironisk, tildels giftig.»[1] Dagboken er publisert i Historisk tidsskrift, 3. Række, bd.1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eli Fure: Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til, Dreyers Forlag 1989, side 345, ISBN: 82-09-10541-8 digital utgave

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]