Norges delegasjon til Den europeiske union
| Norges delegasjon til Den europeiske union | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Rue Archimède 17 | ||
| Land | Belgia | ||
| Strøk | European Quarter | ||
| Sted | Brussel | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Ambassade | ||
| Eier(e) | Utenriksdepartementet | ||
| Ferdigstilt | 1968 | ||
| Restaurert | 2009 | ||
Norges delegasjon til Den europeiske union (EU) er Norges største utenriksstasjon med ca. 60 ansatte. Blant de ca. 40 utsendte diplomatene er en tredjedel fra Utenriksdepartementet. Resten er spesialutsendinger[1] fra øvrige departementer, og delegasjonen blir derfor ofte omtalt som et «regjeringsfelleskap i miniatyr». Ambassadør er Anders H. Eide.[2]
Hovedoppgaver
[rediger | rediger kilde]
- Følge utviklingen[3] i EU-samarbeidet på områder som er viktige for Norge.
- Fremme norske bidrag, synspunkter og innspill overfor EU-institusjonene, EFTA og EFTAs overvåkningsorgan, ESA.
- Bidra til å identifisere og i størst mulig grad utnytte Norges handlingsrom i EØS, Schengen-avtalen og det utenriks- og forsvarspolitiske samarbeidet med EU.
- Bidra til økt kunnskap og kompetanse om EU/EØS-spørsmål i Norge, gjennom åpenhet overfor medier, besøkende på delegasjonen og delegasjonens sosiale medier-kanaler. Delegasjonen mottar rundt 10 000 besøkende hvert år.
I overkant av 66 %[4] av norsk eksport går til EUs indre marked, som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Gjennom avtalen blir EU-regelverket på de områdene EØS-avtalen dekker, også en del av norske lover og forskrifter.
Schengen-avtalen sørger for at Norge, Island, Liechtenstein og Sveits er en del av EU-samarbeidet om blant annet yttergrensekontroll, visum og noen deler av retur- og politisamarbeidet.[5]
Norge samarbeider med EU på flere områder som ikke omfattes av EØS- og Schengen-avtalene: I 2023 inngikk Norge en grønn allianse[6] med EU for å sikre et forsterket klima-, energi- og industrisamarbeid. I 2024 signerte Norge og EU en partnerskapsavtale[7] om samarbeid på forsvar og sikkerhet.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1953 ble ambassadør Arne Skaug, som fra før av var Norges faste delegerte til OEEC[8] (OECDs forløper) og NATO, oppnevnt som Norges faste delegerte til EU-forløperen Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Han ble etterfulgt av Jens Boyesen i 1955. I 1959 ble ambassadør Otto Jacob Lange Kildal oppnevnt som Norges faste delegerte til Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM). Da Brussel-traktaten samlet EKSF, EØF og EURATOM til De europeiske fellesskap (EF) i 1965, fikk Norges ambassadør til Belgia, Nils Anton Jørgensen – som da også var Norges faste delegerte til EKSF – også ansvar for EF-delegasjonen.
Ambassaden i Brussel og EF-delegasjonen skilte lag i 1987, og Belgia-ambassadør Christian Berg-Nielsen gikk over til å bli utelukkende ambassadør for EF-delegasjonen.
Liste over norske ambassadører til EF og EU
[rediger | rediger kilde]
- 1987–1989 Christian Berg-Nielsen
- 1989–1996 Eivinn Berg
- 1996–2001 Einar M. Bull
- 2001-2006 Bjørn T. Grydeland
- 2006–2011 Oda Helen Sletnes
- 2011–2015 Atle Leikvoll
- 2015–2019 Oda Helen Sletnes
- 2019–2023 Rolf Einar Fife[9]
- 2023– Anders H. Eide
Norges hus
[rediger | rediger kilde]Norges ambassade i Brussel og EF-delegasjonen flyttet sammen på adressen Rue Archimède 17 i Brussel i desember 1970. I 1989 flyttet ambassaden i Brussel ut, før den returnerte igjen i 2001.
Bygget,[10] som ligger vis-à-vis Europakommisjonens hovedkvarter (32 meter) og like i nærheten av Europabygningen, ble opprinnelig oppført som hotell i 1968, men ble aldri brukt til dette formålet. I 2003 kjøpte Statsbygg bygningen for 93 millioner kroner. I 2009 ble den gjenåpnet etter et storstilt rehabiliteringsprosjekt med et budsjett på 110 millioner kroner. Bygget ble fra da av hetende Norges hus (Norway House på engelsk). Hille Melbye Arkitekter og Altiplan var ansvarlige arkitekter for rehabiliteringen, med Linda Evensen som ansvarlig interiørarkitekt.
Bygningsmassen består av 13 etasjer (inkludert to etasjer med parkeringskjeller) som utgjør til sammen 7 500 m². I tillegg til Norges delegasjon til EU og Norges ambassade i Brussel, huser Norges hus Islands delegasjon til EU, Energinet, Orkla, Innovasjon Norge, Statnett, Agder Europakontor, Vest-Norges Brusselkontor, Tolletaten, Norsk Hydro, Telenor, Forbundet Styrke, IGBCE, Kongsberg Gruppen, Stortinget, Nammo, United European Gastroenterology og DNB[11].
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Utenriksdepartementet (27. januar 2025). «Hva jobber vi med på EU-delegasjonen?». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ Utenriksdepartementet (30. juni 2025). «Norges ambassadør til EU». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ regjeringen.no (25. april 2025). «EU-delegasjonens oppgaver». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ «EU trade relations with Norway». policy.trade.ec.europa.eu (på engelsk). Besøkt 16. desember 2025.
- ^ regjeringen.no (27. februar 2025). «Schengen, innenriks- og justissamarbeid». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ «European Green Deal (EUs grønne vekststrategi): Ny grønn allianse mellom EU og Norge for styrket samarbeid om klima, miljø, energi og ren industri». European Commission - European Commission. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ Utenriksdepartementet (28. mai 2024). «Norge og EU inngår avtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ Bjerkholt, Olav (12. august 2025). «Arne Skaug». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 10. desember 2025.
- ^ «Offisielt frå statsrådet 7. desember 2018» (på norsk). Statsministerens kontor. 7. desember 2018. Besøkt 9. desember 2025.
- ^ Europaportalen (28. april 2009). «Historien om Norges Hus». Regjeringen.no. Besøkt 10. desember 2025.
- ^ Nilsen/E24, Foto: Asgeir Aga (25. januar 2026). «DNB-topp på første Brussel-tur: – Den avgjørende måten vi får tilgang på». e24.no. Besøkt 5. februar 2026.
