EØS-komiteen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartskisse over EØS-området, EUs stater i blå og EØS-stater i grønt, dvs. Norge, Island og Liechtenstein
EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og HviterusslandCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandHviterusslandFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser EØS plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det løpende samarbeidet i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Komiteens funksjon er å godkjenne innføringen av forordninger og direktiver fra EU i de tre EØS-landene som ikke er EU-medlemmer. Den er også et forum for dialog mellom partene i EØS.[1][2]

Komiteen skal bestå av representanter for avtalepartene. Fra EØS/EFTA-landene møter EU-ambassadørene (de samme som møter i EFTAs faste komité). Fra EU-siden møter tjenestemenn, som regel på direktørnivå, fra EUs utenrikstjeneste (EEAS). EFTAs overvåkingsorgan (ESA) deltar som observatør og kan ta ordet dersom det kommer opp spørsmål som berører organets ansvarsområde. Komiteen møtes vanligvis åtte ganger i året i Brussel.[1]

Beslutninger i EØS-komiteen treffes ved enighet. EFTA-landene må i komiteen opptre med et felles standpunkt overfor EU.[1]

EØS-komiteen hadde per 2021 fem underkomiteer med arbeidsområder tilsvarende underkomiteene i EFTAs faste komité. De fire underkomiteene som er knyttet til fritt varebytte, fri bevegelse av tjenester, kapital og personer, samt tilstøtende områder er slått sammen til én komité for å kunne vurdere sakene i en bredere sammenheng. I tillegg er det en underkomité for rettslige og institusjonelle spørsmål.[2]  

På ekspertnivå er det etablert et trettitalls arbeidsgrupper på EØS/EFTA-siden innenfor de ulike saksfelt. Det kan også etableres ad-hoc grupper i forbindelse med behandling av enkeltsaker som ikke hører naturlig inn under en av arbeidsgruppene.[2]

EØS-komiteen var opprinnelig et interimorgan i EFTA, som ble opprettet i forbindelse med EØS-forhandlingene 19891991 for å koordinere nye EU-direktiver med EFTA-landenes lovgivning. Etter at Sveits hadde forkastet EØS-avtalen, fortsatte de øvrige EFTA-land koordineringen frem til Finland, Sverige og Østerrike ble EU-medlemmer 1. januar 1995. Det juridiske grunnlag for EØS-komiteen er nå avtale av 29. desember 1994 mellom Norge og Island, som i fortalen henviser til Korfuavtalen. EFTA-sekretariatet utarbeider dokumenter for EFTAs faste komite. Disse dokumentene dekker også EØS-komiteen som ikke har noe eget sekretariat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. mars 2021. 
  2. ^ a b c regjeringen.no (4. mars 2021). «EØS-komiteen». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 16. mars 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]