EØS-midlene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo for EØS-midlene.
Logo for Norway Grants, den norske delen av EØS-midlene.

EØS-midlene er Islands, Liechtensteins og Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Bevilgingene gikk i perioden 2014–2021 til 15 av EUs medlemsland.[1] EØS-midlene bidrar dessuten til å styrke forholdet mellom giver- og mottakerlandene.

Støtten har siden 2004 bestått av to ordninger. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (engelsk: Norway Grants), mens den andre ordningen (EEA Grants) også inkluderer bidrag fra Island (3 prosent) og Liechtenstein (1,2 prosent). I perioden 2014–2021 ble det i begge ordningene til sammen, bevilget ca. 2,8 milliarder euro. Norges andel gjorde i totalt i underkant av 98 prosent begge ordningene sett under ett.[2]

I støtteperioden 2014-2021 rettes innsatsen mot fem hovedsektorer som supplerer og utfyller støtten som ytes gjennom EUs eget samhørighetsfond.[3]

Omfang[rediger | rediger kilde]

EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge som er medlem av EØS, har siden 1994 gitt støtte til andre EØS-land. Bidragene ble opprinnelig er gitt gjennom EØS-finansieringsordningene (1994–1998) og (1999–2003) og deretter EØS-midlene (2004–2009, 2009–2014 og 2014–2021).

Siden 2004 har EØS-midlene bestått av to separate ordninger: EØS-finansieringsordningen («EEA Grants») og den norske finansieringsordningen («Norway Grants»). EØS-finansieringsordningen finansieres av de tre giverstatene Island, Liechtenstein og Norge, mens den norske finansieringsordningen finansieres utelukkende av Norge.

Samlet sett har Norge, Island og Liechtenstein bidratt med 3,3 milliarder euro gjennom løpende tilskuddsordninger mellom 1994 og 2014. Et ytterligere bidrag på 2,8 milliarder euro ble er gjort tilgjengelig for finansieringsperioden 2014–2021. De tre giverstatene bidrar etter størrelse og BNP. Følgelig bidrar Norge med 97,7 %, Island med 1,6 % og Liechtenstein med 0,7 % av de samlede EØS-midlene for perioden 2014–2021.

Vilkårene for å motta støtte gjennom EØS-midlene er de samme som for EUs utjevningsfond. Det betyr at medlemsstater i EU med bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger lavere enn 90 % av gjennomsnittet i EU, kan få støtte.[4]

For finansieringsperioden 2014–2021 gjelder dette følgende stater: Bulgaria, Kroatia, Kypros, Den tsjekkiske republikk, Estland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Slovenia.  Stater som ble medlemmer av EU før 2004, er ikke berettiget til å motta støtte fra den rent norske finansieringsordningen, og derfor mottar Hellas og Portugal støtte bare fra EØS-finansieringsordningen.[5]

Slik fungerer det[rediger | rediger kilde]

Først må EU og de tre giverstatene inngå en rammeavtale (MoU) om hvor stort det samlede bidraget skal være og hvordan midlene skal fordeles på hver enkelt mottakerstat. Tildelingene til hver stat er avhengig av størrelsen på befolkningen og på statens brutto nasjonalprodukt per innbygger, noe som gjør Polen til den største mottakerstaten, fulgt av Romania. Malta er den minste mottakerstaten.[6]

Deretter forhandler Island, Liechtenstein og Norge med hver enkelt mottakerstat og blir enige om hvilke programmer som skal opprettes, deres formål og omfang samt hvor store summer hvert enkelt program skal få tildelt. Avtalene bygger på nasjonale behov og prioriteringer i mottakerstatene samt omfanget av samarbeidet de har med giverstatene. For å unngå dobbeltarbeid og sikre at midlene rettes dit de vil ha størst innvirkning, konsulteres Europakommisjonen under forhandlingene. Programmer som gjennomføres i henhold til EØS-finansieringsordningene og de norske finansieringsordningene, skal være i samsvar med EUs regler og standarder for menneskerettigheter, godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling mellom kvinner og menn.

Midler som gis av EU og gjennom EØS-midlene, utfyller hverandre, og de administreres vanligvis av den samme forvaltningsmyndigheten på nasjonalt nivå. EØS-midlene brukes ofte til å finansiere prosjekter på områder der EU-finansiering eller nasjonale bevilgninger sjelden er tilgjengelige

Hver enkelt nasjonal koordinerende myndighet har ansvaret for den helhetlige forvaltningen av programmene i mottakerstaten. De programansvarlige utarbeider og forvalter programmene, ofte i samarbeid med en partner fra giverstatene, og de tildeler prosjektmidlene. Prosjektene velges som oftest ut etter at de programansvarlige har foretatt en utlysning.[7][8]

Styrking av det bilaterale samarbeidet[rediger | rediger kilde]

Et av de to hovedmålene for EØS-midlene er å øke samarbeidet og styrke forbindelsene mellom mottaker- og giverstatene. Partnerskap mellom enheter fra mottakerstatene og deres motparter i Island, Liechtenstein og Norge er en grunnleggende del av ordningen og gir en unik mulighet til å håndtere felles europeiske utfordringer.

Det oppfordres i stor grad til å inngå bilaterale partnerskap mellom offentlige og private institusjoner i giver- og mottakerstatene. Samarbeid mellom personer og institusjoner på administrativt og politisk nivå og i privat sektor, akademia og det sivile samfunn er en forutsetning for å styrke de bilaterale forholdene.

Bruken av EØS-midlene[rediger | rediger kilde]

Figur 1. Samlet beløp tildelt fra EØS-finansieringsordningen 2014–2021
Figur 2. Samlet beløp tildelt fra den norske finansieringsordningen 2014–2021

2014–2021[rediger | rediger kilde]

For perioden 2014–2021 er det avsatt 2,8 milliarder euro til EØS-midlene. EØS-finansieringsordningen (1,55 milliarder euro) finansieres i fellesskap av Island (3 %), Liechtenstein (1 %) og Norge (96 %) og er tilgjengelig i alle de 15 statene. Den norske finansieringsordningen (1,25 milliarder euro) finansieres utelukkende av Norge og er tilgjengelig i de 13 statene som ble medlemmer av EU etter 2003. Bidraget fra hver enkelt giverstat er avhengig av statens bruttonasjonalprodukt (BNP).

Støtteområder[rediger | rediger kilde]

De fem prioriterte sektorene med tilhørende 23 programområder som ble finansiert i perioden 2014–2021, gjenspeiler prioriteringene fastsatt i Europa 2020-strategien — EUs tiårige strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst — og EUs 11 mål for utjevningspolitikken. Disse sektorene og programmene skal medvirke til vekst og sysselsetting, håndtering av klimaendringer og energiavhengighet, og samtidig til å redusere fattigdom og sosial utstøting. De skal også fremme det bilaterale og internasjonale samarbeidet.[9]

Programsektor 1
Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne

1. Næringsutvikling, innovasjon og små og mellomstore bedrifter (SMB)[10]

2. Forskning[11]

3. Utdanning, stipendordninger, lærlinger og ungt entreprenørskap[12]

4. Balanse mellom arbeid og privatliv[13]

5. Sosial dialog – anstendig arbeid[14]

Programsektor 2
Sosial integrasjon, sysselsetting av ungdom og fattigdomsbekjempelse

6. Europeiske folkehelseutfordringer[15]

7. Inkludering og bemyndigelse av romfolk[16]

8. Utsatte barn og unge[17]

9. Ungdoms deltakelse i arbeidsmarkedet[18]

10. Lokal utvikling og fattigdomsbekjempelse[19]

Programsektor 3
Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippssamfunnet

11. Miljø og økosystemer[20]

12. Fornybar energi, energieffektivisering, energisikkerhet[21]

13. Reduksjon av og tilpasning til klimaendringer[22]

Programsektor 4
Kultur, det sivile samfunn, godt styresett, grunnleggende rettigheter og friheter

14. Kulturelt entreprenørskap, kulturarv og kultursamarbeid[23]

15. Det sivile samfunn[24]

16. Godt styresett, ansvarlige institusjoner, åpenhet[25]

17. Menneskerettigheter – nasjonal gjennomføring[26]

Programsektor 5
Justis- og innenrikssaker

18. Asyl og migrasjon[27]

19. Kriminalomsorg og varetekt[28]

20. Internasjonalt politisamarbeid og kriminalitetsbekjempelse[29]

21. Et effektivt og hensiktsmessig rettsvesen, styrking av rettsstaten[30]

22. Vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold[31]

23. Katastrofeforebygging og -beredskap[32]

Et nytt trekk ved EØS-midlene 2014–2021 er opprettelsen av et eget fond for å motvirke ungdomsledighet (65,5 millioner euro) og et fond for regionalt samarbeid (34,5 millioner euro). Disse fondene støtter europeiske prosjektinitiativer som er grenseoverskridende og tverrnasjonale, og tar sikte på å finne løsninger på noen av de felles utfordringene som Europa står overfor.  Alle programmene som gjennomføres i henhold til EØS-midlene 2014–2021, løper fram til 30. april 2024.

Samarbeid og eksterne partnere[rediger | rediger kilde]

Programpartnere fra giverstatene spiller en strategisk rolle i planleggingen og gjennomføringen av programmene, og i å legge til rette for prosjektpartnerskap. I finansieringsperioden 2014–2021 er 21 programpartnere fra giverstatene involvert (to fra Island, en fra Liechtenstein og 18 fra Norge).[trenger referanse]

De fleste av programpartnerne fra giverstatene er offentlige organer som har et nasjonalt mandat på sine respektive områder, samt omfattende internasjonal erfaring. Disse programpartnerne er oppnevnt på initiativ fra giverstatene.

Mellomstatlige organisasjoner og aktører spiller en viktig rolle i EØS-midlene, ettersom de skal kontrollere at det er samsvar med internasjonale konvensjoner og traktater i hele Europa. Disse organisasjonene yter bistand på områder knyttet til menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. For å sikre at programmer og prosjekter som støttes gjennom EØS-midlene, er i tråd med europeiske og internasjonale standarder, har giverne opprettet strategiske partnerskap med følgende tre europeiske partnere, og disse fungerer som internasjonale partnerorganisasjoner i finansieringsperioden 2014–2021:

  • EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA) er involvert i flere programmer og prosjekter knyttet til inkludering av romfolk samt romfolks grunnleggende rettigheter. Samarbeidet med dette EU-byrået omfatter også tilrettelegging av arrangementer på høyt nivå med grunnleggende menneskerettigheter som tema.
  • Europarådet (CoE) er givernes største eksterne partner, og er involvert i flere programmer. Denne organisasjonen gir strategiske råd samt faglig bistand på områder knyttet til menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten.
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en strategisk partner innenfor godt styresett, og er involvert i flere programmer og prosjekter på dette området.

2009–2014[5][rediger | rediger kilde]

For perioden 2009–2014 utgjorde EØS-midlene 1,8 milliarder euro. EØS-finansieringsordningen (993,5 millioner euro), som finansieres i fellesskap av Island (3 %), Liechtenstein (1 %) og Norge (96 %), ble gjort tilgjengelig for 16 land. Den norske finansieringsordningen (804,6 millioner euro), som finansieres utelukkende av Norge, ble gjort tilgjengelig for de 13 landene som ble medlemmer av EU etter 2003. Spania mottok kun overgangsmidler i perioden 2009–2014. Kroatia ble medlem av EU og EØS i 2014, og kunne dermed også motta EØS-midler. 

Tabell 1. Finansiering fra EØS-midlene 2009–2014

Land EØS-finansieringsordningen Den norske finansieringsordningen Samlet tildelt beløp Påløpte utgifter, i %*
Bulgaria € 78 600 000 Kr 48 000 000 € 126 600 000 79.49%
Kroatia € 5 000 000 € 4 600 000 Kr 9 600 000 63.33%
Kypros Kr 3 850 000 Kr 4 000 000 € 7 850 000 96.38%
Den tsjekkiske republikk Kr 61 400 000 € 70 400 000 € 131 800 000 84.13%
Estland Kr 23 000 000 € 25 600 000 € 48 600 000 97.12%
Hellas € 63 400 000 € 0 € 63 400 000 86.28%
Ungarn € 70 100 000 € 83 200 000 € 153 300 000 57.76%
Latvia € 34 550 000 € 38 400 000 € 72 950 000 87.66%
Litauen € 38 400 000 € 45 600 000 Kr 84 000 000 95.26%
Malta Kr 2 900 000 Kr 1 600 000 Kr 4 500 000 98.76%
Polen € 266 900 000 Kr 311 200 000 € 578 100 000 91.69%
Portugal € 57 950 000 € 0 € 57 950 000 90.51%
Romania € 190 750 000 € 115 200 000 € 305 950 000 82.21%
Slovakia Kr 38 350 000 € 42 400 000 € 80 750 000 79.80%
Slovenia Kr 12 500 000 Kr 14 400 000 Kr 26 900 000 91.37%
Spania € 45 850 000 € 0 € 45 850 000 89.46%
Samlet beløp € 993 500 000 € 804 600 000 € 1 798 100 000 85.11%

* Påløpte støtteberettigede utgifter, i prosent. Dataene er hentet 5. september 2019, det kan komme endringer.

Kilde: End Review of the EEA and Norway Grants 2009-2014, rapid assessment: final report, March 2019 (Sluttvurderingen av EØS-midlene 2009–2014).

Støtteområder[rediger | rediger kilde]

I perioden 2009–2014 ble det gitt støtte fra EØS-midlene til ni prioriterte sektorer og 32 programområder, slik tabell 2 viser. Tildelte midler per prioritert sektor vises i figuren nedenfor.

Figur 3. Tildelte midler per prioritert sektor

Tabell 2. Prioriterte sektorer og programområder for EØS-midlene 2009–2014

EØS-finansieringsordningen Den norske finansieringsordningen
Miljøvern og miljøforvaltning
  • Integrert forvaltning av sjø- og ferskvannsressurser
  • Biologisk mangfold og økosystemtjenester
  • Miljøovervåking og integrert planlegging og kontroll Redusert bruk av helsefarlige stoffer
Karbonfangst og -lagring
Klimaendringer og fornybar energi
  • Energieffektivisering
  • Fornybar energi
  • Tilpasning til klimaendringene
  • Maritim sektor Forskning og teknologi knyttet til miljø og klimaendringer
Innovasjon innen grønn industri
Det sivile samfunn
  • Midler til ikke-statlige organisasjoner
Anstendig arbeid og trepartssamarbeid
  • Globalt fond for anstendige arbeidsvilkår og trepartssamarbeid
Justis- og innenrikssaker
  • Vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold
  • Schengen-samarbeid og kamp mot grensekryssende og organisert kriminalitet, herunder menneskehandel og omreisende kriminelle grupper
  • Kapasitetsbygging og samarbeid innenfor justissektoren
  • Kriminalomsorg, herunder andre straffeformer enn fengselsstraff Justis- og innenrikssaker
Menneskelig og sosial utvikling
  • Utsatte barn og unge
  • Lokale og regionale tiltak for å utjevne nasjonale forskjeller og fremme sosial integrasjon
  • Folkehelsetiltak
  • Integrering av kjønnsperspektiver og fremming av balanse mellom arbeid og privatliv Institusjonelt rammeverk for asyl- og migrasjonssektoren
Menneskelig og sosial utvikling
  • Kapasitetsbygging og institusjonelt samarbeid mellom offentlige institusjoner og lokale og regionale myndigheter i mottakerstaten og i Norge
  • Grensekryssende samarbeid
  • Folkehelsetiltak Integrering av kjønnsperspektiver og fremming av balanse mellom arbeid og privatliv
Vern av kulturarven
  • Bevaring og revitalisering av kultur- og naturarv
  • Fremming av mangfold i kunst og kultur innenfor den europeiske kulturarven
Forskning og stipendordninger
  • Forskning innenfor prioriterte sektorer Stipendordninger
Forskning og stipendordninger
  • Bilateralt forskningssamarbeid Bilateralt stipendsamarbeid

Kilde: Blue Book 2009-2014

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Samarbeid gjennom bilaterale programmer og prosjekter er en arena for kunnskapsutveksling, gjensidig læring av beste praksis samt utarbeiding av felles politikk. Under finansieringsperioden 2009–2014 medvirket 23 programpartnere fra giverstatene (20 fra Norge, to fra Island og én fra Liechtenstein). I tillegg var Europarådet programpartner i flere av programmene.

Over 30 % av de 7 000 prosjektene som ble finansiert i denne perioden, hadde en programpartner fra en av giverstatene. I alt deltok nesten 1 000 partnere fra giverstatene (185 fra Island, 11 fra Liechtenstein og 780 fra Norge).

Resultater[rediger | rediger kilde]

Sluttvurderingen av EØS-midlene 2009–2014 viser den støtten som er gitt gjennom EØS-midlene i 16 EU-stater.[33] EØS-midlenes resultat- og dataportal inneholder mer informasjon om de programmene og prosjektene som ble finansiert i perioden 2009–2014.[34]

2004–2009[35][rediger | rediger kilde]

Etter utvidelsen av EU i 2004 ble ti nye land — Kypros, Den tsjekkiske republikk, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia og Slovenia — medlem ikke bare av EU, men også av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS).

Utvidelsen krevde at bidragene til utjevning i Europa ble økt betydelig. De fleste av de nye medlemsstatene lå vesentlig under EUs gjennomsnittsnivå når det gjelder sosial og økonomisk utvikling.

Financial Mechanism EEA Norway.jpg

Gjennom EØS-midlene ble 1,3 millioner euro stilt til rådighet for perioden 2004–2009. EØS-finansieringsordningen (672 millioner euro) ga støtte til 15 mottakerstater i Sentral- og Sør-Europa. Gjennom den norske finansieringsordningen ble dessuten 567 millioner euro gjort tilgjengelig for ti medlemsstater som sluttet seg til EU i 2004.

I tillegg til disse to ordningene bevilget Norge 68 millioner euro gjennom de norske bilaterale samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania straks disse to statene ble medlemmer av EU i 2007.

Som den største giveren sto Norge for nesten 97 % av den samlede finansieringen i perioden 2004–2009.

Støtteområder[rediger | rediger kilde]

Fra 2004 til 2009 fikk 1 250 prosjekter finansiell støtte gjennom EØS-midlene. Disse prosjektene ble finansiert under følgende støtteområder:

  • Miljøvern og bærekraftig utvikling
  • Bevaring av den europeiske kulturarven
  • Det sivile samfunn
  • Schengen-regelverket og rettsvesenet
  • Helse og barneomsorg
  • Institusjonsoppbygging og utvikling av menneskelige ressurser
  • Akademisk forskning og stipendordninger
  • Regionpolitikk og samarbeid på tvers av landegrensene
  • Institusjonsoppbygging

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Mer enn ett av fem prosjekter som fikk støtte, var partnerskapsprosjekter mellom enheter i mottakerstatene og Island, Liechtenstein eller Norge.[trenger referanse]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Fil:Financial Mechanism Office.png
Gjennom EØS-midlene gis det fortsatt støtte til Home for Cooperation, som ligger i buffersonen i sentrum av Nikosia på Kypros. Dette kultur- og utdanningssenteret er blitt en viktig møteplass for organisajoner fra hele øya.

I sluttvurderingen av EØS-midlene 2004–2009 ble det konkludert med at EØS-midlene 2004–2009 har bidratt til å redusere ulikhetene i Europa, og at de har vært til stor nytte på lokalt nivå. (Sluttrapport, Nordic Consulting Group, januar 2012).[36]

1999–2003[35][rediger | rediger kilde]

I perioden 1999–2003 mottok Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania 119,6 millioner euro fra EØS-EFTA-statene (Island, Liechtenstein og Norge). Det ble gitt støtte til prosjekter på områdene miljøvern, byfornyelse, forurensning i byområder, vern av kulturminner, transport, utdanning og opplæring samt akademisk forskning. Rundt 93 % av midlene gikk til prosjekter knyttet til miljøvern.

Last ned sluttrapporten for finansieringsordningen 1999–2003.

1994–1998[35][rediger | rediger kilde]

Finansieringsordningen 1994–1998 omfatter Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania. Det ble gitt støtte til prosjekter på områdene miljøvern, utdanning og opplæring samt transport. I tillegg til de 500 millionene euro som ble bevilget som prosjektstøtte, ble det lagt til rette for å gi lavere rente på lån, der 1,5 milliarder euro ble stilt til rådighet av Den europeiske investeringsbank (EIB).

Finland, Sverige og Østerrike var medlemmer av EFTA inntil 1994, da de forlot organisasjonen for å slutte seg til EU. Europakommisjonen tok over ansvaret for disse tre landenes bidrag til finansieringsordningen 1994–1998.

Last ned sluttrapporten for finansieringsordningen 1994–1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Countries | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. mars 2021. 
  2. ^ regjeringen.no (30. januar 2019). «Hva er EØS-midlene?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. september 2021. 
  3. ^ Utenriksdepartementet (26. september 2016). «Programområder 2014-2021». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2021. 
  4. ^ regjeringen.no (25. august 2021). «Hvem mottar EØS-midler?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. september 2021. 
  5. ^ a b regjeringen.no (12. august 2016). «Hvem mottar EØS-midler?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. april 2020. 
  6. ^ «Resources | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. mars 2021. 
  7. ^ Utenriksdepartementet. «Hva er EØS-midlene?». Besøkt 6. april 2020. 
  8. ^ «Organisational Structure | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. mars 2021. 
  9. ^ «EEA and Norway Grants 2014-2021 – Blue Book: An overview of supported programme areas | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. mars 2021. 
  10. ^ «Innovation, Research, Education and Competitiveness | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  11. ^ «Research | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  12. ^ «Education and Scholarships | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  13. ^ «Work-life Balance | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  14. ^ «Social Dialogue - Decent Work | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  15. ^ «Public Health | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  16. ^ «Roma Inclusion and Empowerment | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  17. ^ «Children and Youth at Risk | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  18. ^ «Youth Participation in the Labour Market | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  19. ^ «Local Development and Poverty Reduction | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  20. ^ «Environment and Ecosystems | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  21. ^ «Energy | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  22. ^ «Climate Change | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  23. ^ «Culture | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  24. ^ «Civil Society | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  25. ^ «Good Governance | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  26. ^ «Human Rights - National Implementation | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  27. ^ «Asylum and Migration | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  28. ^ «Correctional Services | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  29. ^ «Police Cooperation | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  30. ^ «Judicial Cooperation | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  31. ^ «Domestic and Gender-based Violence | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  32. ^ «Disaster Prevention and Preparedness | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 17. september 2021. 
  33. ^ «One report, countless achievements | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 19. september 2021. 
  34. ^ data.eeagrants.org https://data.eeagrants.org/. Besøkt 19. september 2021. 
  35. ^ a b c «History | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 20. april 2020. 
  36. ^ «EEA and Norway Grants 2004-2009: End review | EEA Grants». eeagrants.org. Besøkt 19. september 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]