EØS-midlene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Plakett som angir at et prosjekt har fått EØS-midler fra Norge, i dette tilfelle restaurering av et monument i Gödöllő i Ungarn, se bildet under
Monument som er restaurert for norske EØS-midler

EØS-midlene er EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa og til å styrke samarbeidet med 16 EU- og EØS-medlemsland i Sentral- og Sør-Europa. Støtten går til miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, opplæring og utveksling, sivilt samfunn og regionalt og grensekryssende samarbeid.

EØS-midlene[1] er samlebetegnelsen på norsk for de to ordningene som på engelsk heter EEA Grants og Norway Grants.

I perioden 2009–2014 gir Norge rundt 15 milliarder norske kroner i EØS-midler, om lag 3 milliarder i året.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gjennom EØS-avtalen[1] er Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EUs indre marked, på lik linje med medlemslandene i EU. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har de tre EØS-EFTA-landene bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EU og EØS gjennom ordningene Financial Mechanism (1994–1998), Financial Instrument (1999–2003), og EEA and Norway Grants (2004–2009). I juli 2010 signerte EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en ny avtale med EU om nye bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området for perioden mai 2009 til april 2014.

EØS-midlene 2009–2014[rediger | rediger kilde]

Ifølge den nye avtalen for perioden 2009-2014, vil samlet bidrag fra de tre donorlandene i denne femårsperioden være på 1,79 milliarder euro, som tilsvarer 357,7 millioner euro per år.

Av totalbeløpet på 1,79 milliarder euro skal 197,7 millioner årlig gjøres tilgjengelig gjennom EEA Grants, som er tilgjengelige for de 12 nyeste EU-landene samt Hellas, Portugal og Spania. Polen og Romania mottar mest i støtte, henholdsvis 116 millioner euro og 61 millioner euro, etterfulgt av Ungarn, Tsjekkia og Bulgaria som mottar 25-30 millioner euro i støtte.

Midlene, som er finansiert av Island, Liechtenstein og Norge i fellesskap, er tilgjengelig for programmer og prosjekter innen miljøvern og -forvaltning, klima og fornybar energi, det sivile samfunn, kapasitetsbygging, vern av kulturarv og akademisk forskning innenfor de prioriterte områdene. Island, Liechtenstein og Norge bidrar med midler etter størrelse og finansiell styrke. Norges andel av EEA Grants er på om lag 95 %.

I tillegg skal det årlig fordeles 160 millioner euro gjennom ordningen Norway Grants, som er tilgjengelig for de 13 nyeste EU-landene. Disse midlene prioriterer karbonfangst og -lagring, grønn næringsutvikling forskning og utdanning, utvikling av sosiale og menneskelige ressurser, justis- og innenrikspolitikk, samt til å fremme anstendig arbeid og trepartsdialog. Norway Grants er fullfinansiert av Norge.

Det er et overodnet mål med EØS-midlene å styrke bilaterale relasjoner mellom giver- og mottkaerlandene. Samarbeid mellom aktører i EØS/EFTA-statene og de 16 EU- og EØS-medlemsstatene i programmer og prosjekter er et sentralt mål.

Kroatia ble medlem av EU 1. juli 2013. Det er satt av 9,6 millioner euro EØS-midler til Kroatia [2] fram til 30. april 2014. Antall mottakerland av EØS-midler er dermed økt til 16.

Prosjekter og programmer kan løpe fram til 2016/17.

EØS-midlene 2004–2009[rediger | rediger kilde]

I perioden 2004–2009 bidrog Norge Island og Liechtenstein med til sammen 1,3 milliarder euro til de 15 mottakerlandene Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Norges andel av dette var på mer enn 10 milliarder kroner, eller om lag 97 prosent av den totale støtten. Fordelingen av midler mellom landene beregnes ut fra folketall og BNP per innbygger. Polen mottok dermed mest EØS-midler, fulgt av Ungarn, Romania og Tsjekkia.

Med EU-utvidelsen i 2004 og 2007 økte EØS/EFTA-landenes bidrag til europeisk utjevning kraftig, ettersom de fleste av de nye EU-medlemslandene befant seg godt under EUs gjennomsnittsnivå for sosial og økonomisk utvikling. De ti nye medlemsstatene i 2004 representerte 75 millioner innbyggere, og hadde en samlet BNP som ikke tilsvarte mer enn samlet BNP for Norge og Sveits, som representerer i overkant av 12 millioner innbyggere.

Finansiering og fordeling[rediger | rediger kilde]

Av totalbeløpet på 1,3 milliarder euro ble 672 millioner fordelt gjennom EEA Grants, 567 millioner gjennom Norway Grants og 68 millioner gjennom de norske bilaterale samarbeidsprogrammene med Romania og Bulgaria.

Støttede prosjekter[rediger | rediger kilde]

Støtten gikk til prosjekter innen miljøvern, bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv, utvikling av menneskelige ressurser, helse og barn, forskning, gjennomføring av Schengen-regelverket og justissamarbeid, utvikling og grenseoverskridende samarbeid og faglig bistand til implementering av EU-regelverk.

Totalt 1250 prosjekter, program og fond ble tildelt støtte. Disse skal være ferdige innen slutten av april 2011.

Sammendrag av alle støttede prosjekter samt video og bildegallerier er tilgjengelige i en søkbar database på nettsidene til EØS-midlene.

Samarbeidsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Mer enn hvert femte prosjekt støttet i perioden 2004-2009, er gjennomført i samarbeid mellom enheter i mottakerlandene og enheter i Island, Liechtenstein eller Norge. De fleste av samarbeidsprosjektene finnes innenfor akademisk forskning, miljøvern og bærekraftig utvikling. Det største antallet samarbeidsprosjekter er i Romania, Bulgaria, Portugal, Latvia og Ungarn.

Financial Instrument 1999–2003[rediger | rediger kilde]

I perioden 1999 til 2003 mottok Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania 119,6 millioner euro fra de tre EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Prosjekter ble finansiert innen områdene miljøvern, byfornyelse, reduksjon av forurensning i bystrøk, kulturminnevern, transport, utdanning og opplæring, og akademisk forskning. Rundt 93 % av de totale midlene ble brukt på prosjekter relatert til miljøvern.

Financial Mechanism 1994–1998[rediger | rediger kilde]

Det første programmet for økonomisk støtte ble innført med EØS-avtalen i 1994, som en parallell til EUs samhørighetsfond. Programmet støttet prosjekter i Hellas, Irland, Nord-Irland, Portugal og Spania innenfor områdene miljøvern, utdanning og opplæring, og transport. I tillegg til 500 millioner euro i prosjektfinansiering ble det gitt bidrag til renterabatt på lån verdt 1,5 milliarder euro i den europeiske investeringsbanken EIB. Da Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA for EU 1. januar 1995, tok Europakommisjonen over ansvaret for disse tre landenes bidrag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om EØS-avtalen, fra nettstedet ec.europa.eu

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]