Norges ambassade i Beirut

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Norges ambassade i Beirut huser den norske ambassadør til landet Libanon der Beirut er hovedstad. Den ligger i bydelen Minet El Hosn.

Norge og Libanon etablerte diplomatiske forbindelser den 10. august 1948.[1] Det vanlige har vært at Norge har natt en sendemann til Beirut stasjonert annet sted, da med en sideakkreditering til Beirut. Vanligst har vært fra Norges ambassade i Kairo.

Sendemenn[rediger | rediger kilde]

Hans Wilhelm Longva var stasjonert i Beirut i to perioder, først 1978 til 1979 som stasjonssjef, så fra 2006 til 2011 som ambassadør.
Etter Den norske FN-styrken i Libanon ble etablert i 1978 ble diplomaten Hans Wilhelm Longva (1942–2013) i 1978 forflyttet fra Kairo til Beirut for å blant annet få til en fast ambassade.[2] Han ble senhøstes 1978 overfalt uten at ambassaden ble tatt.[3]
Fra 1979 til 1982 var Olav Dørum (1922–1987) ambassadens chargé d'affaires.
Ambassaden ble evakuert flere ganger på 1980-tallet, som i 1985 da her var stasjonert tre personer (chargé d'affaires Odd Wibe, attaché Arve Gjermundsen og kansellist Svein Rønning).[4] Rønning var fortsatt kansellist da ambassadebilen ble ranet ved nyttårstider 1986.[5] Personalet ble på denne tiden forflyttet til Damaskus.

I 2006 ble ambassaden gjenåpnet.[6]

SitatVi oppgraderer vår diplomatiske tilstedeværelse i Libanon. Det vil gjøre oss bedre i stand til å følge situasjonen grundigereSitat
Jens Stoltenberg om gjenåpningen i 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.landsider.no/land/libanon/fakta/bilaterale/ Arkivert 12. juli 2014 hos Wayback Machine.
  2. ^ Hans Petter Nilsen, Norges felt-diplomat i Beirut i Aftenposten den 28. februar 1978.
  3. ^ Norsk Beirut-diplomat overfalt, nøkler tatt i Aftenposten den 28. november 1978.
  4. ^ UD evakuerer Beirut i Aftenposten den 28. november 1985.
  5. ^ Norsk ambassadebil ranet den 6. januar 1986.
  6. ^ Åpner norsk ambassade i Libanon fra NTB tekst den 19. desember 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]