Eivinn Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eivinn Berg
Født31. juli 1931
Død23. september 2013 (82 år)
Stokke
Utdannet ved Norges handelshøyskole
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Finlands løves orden, kommandør av St. Olavs Orden

Eivinn Berg (født 31. juli 1931 i Sandefjord, død 23. september 2013) var en norsk diplomat og tidligere ambassadør.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Berg tok eksamen ved Norges Handelshøyskole i 1956 og begynte deretter på Utenriksdepartementets aspirantkurs.[1] Han var attaché og visekonsul ved Norges generalkonsulat i Chicago fra 1957 til 1960. Deretter fulgte tre år som sekretær i UDs handelspolitiske avdeling. Fra 1963 var han første ambassadesekretær ved Norges faste delegasjon til det europeiske frihandelsforbund (EFTA), GATT og FNs særorganisasjoner i Genève.

Han fikk permisjon fra UD for å være avdelingssjef i EFTA fra 1966 til 1968, deretter ble han byråsjef i UD i to år før han ble ambassaderåd ved den norske ambassaden i Brussel og Norges faste delegasjon til Det europeiske fellesskap (EF), en stilling han hadde fra 1970 til 1973.[1] I denne perioden deltok han i forhandlingene med EF om norsk medlemskap. Da folkeavstemningen i 1972 om medlemskap i EF ikke førte til at Norge søkte medlemskap, deltok han i forhandlingene om frihandelsavtalen Norge – EF.

Fra 1973 var Berg direktør i Norges Rederforbund med ansvar for internasjonale spørsmål.[1] Men i 1978 kom han tilbake til UD, først to år i utenriksøkonomisk avdeling, så ekspedisjonssjef i 1980.[1] Fra 1981 til 1984 var han statssekretær (H) i UD.[1] Han ble deretter utnevnt til ambassadør og fast norsk representant til NATO i 1984.[1] I 1988 ble han ambassadør og fast norsk representant til EF.[1]

Etter å ha gått av med pensjon arbeidet Berg som konsulent for norske selskaper som Statoil, Statkraft og Norske Skog. I en periode var han også rådgiver for Slovakia i forbindelse med landets forhandlinger med EU.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Nekrolog i Aftenposten, 1. oktober 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]