Norges ambassade i Roma
| Norges ambassade i Roma | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Italia | ||
| Sted | Roma | ||
| Kart | |||
 Norges ambassade i Roma 41°53′00″N 12°29′05″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Norges ambassade i Roma er en norsk utenriksstasjon. Ambassaden ligger i Via delle Terme Deciane 7 i Roma. Her holder Norges ambassadør i Italia til med sine medarbeidere. Ambassadør til Italia er Johan Vibe, som også har sideakkreditering til Malta og San Marino. Fra 1916 til 1956 hadde Norges sendemann i Roma tittelen minister, men fra 1956 ble den nedret til ambassadør, samtidig med at en fikk egen ambassadebygning i Roma.[trenger referanse]
Den norske FN-delegasjonen til de tre Roma-baserte FN-organisasjonene holder til på den norske ambassade i Roma. FN-delegasjonen ivaretar Norges interesser i de tre FN-organisasjonene i Roma: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens matvareprogram (WFP) og Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD). FN-organisasjonene i Roma utgjør samlet kjernen i FNs arbeid for matsikkerhet, landbruksutvikling og humanitær bistand.
I 2014 har Norge 14 honorære konsulater i Italia. Disse ligger i Bari, Bologna, Cagliari, Firenze, Genova, La Spezia, Messina, Milano, Napoli, Palermo, Savona, Torino, Trieste og Venezia. Det er også en honorær konsul på Malta.
I tillegg ligger det et norsk handelskammer i Milano som de senere år har vært organisert under Innovasjon Norge. Innovasjon Norge deler lokaler med Norges sjømatråd i Milano.
Ambassaden i Roma har ellers samarbeid med Det norske institutt i Roma (etablert 1959) som ivaretar vitenskapelige interesser, mest innen arkeologi og kunsthistorie. Flere har blitt gift ved ambassaden, som har rett til å foreta vielser. Årlig foretas her rundt hundre vielser, som Kjell Inge Røkke i 2004.[1]
Ambassadørens private residens (Residenza dell'Ambasciatore di Norvegia) har siden 1987 vært et leid hus i Via Porta Latina 13 drøyt to kilometer sør for ambassaden. Leiligheten kostet 1,3 millioner i årlig leie (2007).[2] Den brukes også som representasjonsbolig, og har med sine 400 kvadratmeter boareal og ti mål tomteareal, kapasitet til mottakelser med flere hundre gjester. Her er kunstverk av blant andre Axel Revold, Harald Kihle, Willy Midelfart, Leon Aurdal, Reidar Aulie, Signe Scheel, Håkon Gullvåg.[3] Mens FAO-direktør Anne Bauer i september 2008 disponerte residensen, ble den ranet.[4]
Norges sendemenn og ambassadører i Italia
[rediger | rediger kilde]Før unionsoppløsningen 1905 var Norge representert ved den felles svensk-norske legasjon i Roma. Deretter var Roma en sideakkreditering til Norges legasjon i Berlin frem til 1915, da Italia hadde sluttet seg til de allierte og det ble bestemt å opprette egen ministerstilling i Roma.[5][6]
- 1906–1916 Thor von Ditten, sideakkreditert fra Berlin
- 1916–1917 Jørgen Brunchorst, første norske minister bosatt i Roma
- 1917–1920 Arne Scheel
- 1921–1921 Michael Strøm Lie
- 1922–1939 Johannes Irgens
- 1939–1940 Ludvig Aubert
- 1946–1947 Sigurd Bentzon
- 1947–1952 Hans Heinrich Theodor Fay
- 1952–1953 Erling Sundt Bent
- 1953–1959 Rolf Andersen
Stasjonen ble ambassade i 1956 og sendemannen fikk tittel ambassadør
- 1959–1961 Per Preben Prebensen
- 1961–1965 Thore Albert Boye
- 1965–1973 Johan Georg Alexius Ræder
- 1973–1978 Arne Christian Gunneng
- 1978–1981 Søren Christian Sommerfelt
- 1981–1984 Asbjørn Skarstein
- 1984–1993 Torbjørn Kristoffer Christiansen
- 1993–1996 Jan Edmund Nyheim
- 1996–2002 Geir Grung
- 2002–2006 Eva Bugge
- 2006–2011 Einar Bull
- 2011–2017 Bjørn Trygve Grydeland
- 2017– Margit F. Tveiten[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gjermund Jappee (4.8.2011). «Brudeferd til utlandet». Dagsavisen.
- ^ Nilas Johnsen (22.10.2007). «Nekter å skatte for ambassadeluksus». VG.
- ^ Edel Bakkemoen (10.2.2007). «Ambassadøren og kokken og ti mål tomt». Aftenposten.
- ^ Anders Hedeman (5.9.2008). «Norsk ambassadørbolig raidet av frekke typer». Aftenposten.
- ^ Dette med at minister Thor von Ditten antakelig var den eneste europeiske sendemann med fire akkrediteringer, er forklart på side 109 i boka En norsk diplomats liv, minister Johannes Irgens 1869-1939 skrevet av Francis Irgens og utgitt i 1952 på Dreyer.
- ^ Se også Italia-kapitlet i Innstilling fra Utenrikskommisjonen av 1919-1920. 2 : Organisasjon av Norges diplomatiske og konsulære representasjon fra 1920.
- ^ At minister Aubert og staben rømte er nevnt i En katolsk biskops erindringer av biskop John Willem Gran (1920–2008), som også nevner at Norges konsulære interesser ble ivaretatt av USA, og at kun sekretær Ingrid Næss ble igjen av det som var en norsk legasjon i Roma.
- ^ «CV Ambassadør Tveiten». Norgesportalen (på norsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2018. Besøkt 12. januar 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]