Erik Braadland
| Erik Braadland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. nov. 1910 Idd | ||
| Død | 14. juli 1988 | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, parlamentsmedlem | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Krigsskolen | ||
| Far | Birger Braadland | ||
| Søsken | Elisabeth Dored | ||
| Parti | Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kommandør av St. Olavs Orden (1957)[1] Vasaordenen Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1949)[2] | ||
Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet).
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Hans søster var Elisabeth Dored. Han tok i 1928 eksamen ved Oslo handelsgymnasium og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon.[3]
I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet.[3]
Diplomatisk virke
[rediger | rediger kilde]Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm.[3] I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten.[3]
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold,[3] innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967.[3]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 «Braadland, Erik (1910-1988) Senterpartiet», Stortinget.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Erik Braadland hos Stortinget
- (no) Erik Braadland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- Fødsler i 1910
- Dødsfall i 1988
- Norges ambassadører til Sovjetunionen
- Norges ambassadører til Storbritannia
- Stortingsrepresentanter fra Sp
- Stortingsrepresentanter for Østfold
- Stortingsrepresentanter 1961–1965
- Stortingsrepresentanter 1965–1969
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Vasaordenen
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
- Personer fra Halden kommune