Emil Løvlien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emil Løvlien
Emil Løvlien (Wardenær).jpg
Født22. september 1899
Løten[1]
Død4. juni 1973 (73 år)
Beskjeftigelse Politiker, fagforeningsperson
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norge

Emil Løvlien (født 22. september 1899Løten, død 4. juni 1973 samme sted) var formann for Norges Kommunistiske Parti mellom 1946 og 1965, og var den siste stortingsrepresentanten som ble valgt inn på partiets egne lister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emil Løvlien var født og oppvokst i Løten, og var som skogarbeider sentral i arbeidet med å organisere skogarbeiderne i Hedmark. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1918, og fulgte NKP ved splittelsen i 1923. Fra 1931 - 1934 studerte han ved Kominterns Lenin-skole i Moskva.[2]

Partikarriere i NKP[rediger | rediger kilde]

Løvlien rundt 1935.

I 1934 ble han valgt til politisk sekretær i Norges Kommunistiske Parti i forbindelse med at en landskonferanse dette år foretok flere omrokeringer i partiledelsen. I forbindelse med at den okkupasjonsmakten forbød partiet 16. august 1940 ble han arrestert, men løslatt kort tid senere.

Etter dette gled han ut i periferien, selv om han i 1943 flyktet til Sverige på grunn av sin rolle i motstandsarbeidet i Hedmark.

Stortinget[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble han valgt inn på Stortinget, og året etter overtok han som partiformann. I kraft av denne posisjonen ble han blant de fremste eksponentene for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949, og «Løvlien-fløyen» ble også navnet på denne fløyen.

Samme år falt han, sammen med resten av partiets gruppe, ut av Stortinget, men han ble valgt inn igjen i 1953 som én av tre representanter. Ved neste valg, i 1957 ble han valgt inn som eneste representant for partiet. Han satt i finanskomiteen, og blir beskrevet av komitékollega Kåre Willoch som den mest elskverdige kollega man kunne ha.

Ved valget i 1961 tapte han mandatet til Senterpartiet. Dette ble sett i sammenheng med at det nye partiet Sosialistisk Folkeparti ved dette valget stilte liste i fem fylker. Hedmark var ikke ett av disse, men mange oppfattet det som om Løvliens mandat forsvant i «dragsuget» etter SF uansett. Dette skapte nok en del bitterhet mot det nye partiet og dets fremste politiker, Finn Gustavsen.

Som formann i NKP sto han også i spissen for den såkalte «avstaliniseringen», men i forbindelse med partiets nyorientering på 1960-tallet ble han erstattet som partiformann av Reidar T. Larsen. Han fortsatte imidlertid i partiets sentralstyre til sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=EML_O, 28. nov. 2017
  2. ^ Side 370. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]