Emil Løvlien
| Emil Løvlien | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. sep. 1899[1][2] Løten[3][4] | ||
| Død | 4. juni 1973 (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Ole H. Løvlien | ||
| Parti | Arbeiderpartiet (1918–1923) Norges Kommunistiske Parti (1923–) | ||
| Nasjonalitet | Norge[4] | ||
Emil Løvlien (1899–1973) var formann for Norges Kommunistiske Parti mellom 1946 og 1965, og var stortingsrepresentant fra Hedmark i tre perioder 1945–49 og 1954–61.[5] Han var den siste stortingsmannen fra NKP.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Emil Løvlien var født og oppvokst i Løten, og var som skogarbeider sentral i arbeidet med å organisere skogarbeiderne i Hedmark. Han meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1918, og fulgte NKP ved splittelsen i 1923. Fra 1931 - 1934 studerte han ved Kominterns Lenin-skole i Moskva.[7]
I 1934 ble han valgt til politisk sekretær i Norges Kommunistiske Parti i forbindelse med at en landskonferanse dette år foretok flere omrokeringer i partiledelsen. Han var også journalist i partiavisen «Arbeideren». I forbindelse med at den okkupasjonsmakten forbød partiet 16. august 1940 ble han arrestert, men løslatt kort tid senere.
Etter dette gled han ut i periferien, selv om han i 1943 flyktet til Sverige på grunn av sin rolle i motstandsarbeidet i Hedmark.
Stortinget
[rediger | rediger kilde]I 1945 ble han valgt inn på Stortinget, og året etter overtok han som partiformann. I kraft av denne posisjonen ble han blant de fremste eksponentene for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949, og «Løvlien-fløyen» ble også navnet på denne fløyen.
Samme år falt han, sammen med resten av partiets gruppe, ut av Stortinget, men han ble valgt inn igjen i 1953 som én av tre representanter. Ved neste valg, i 1957 ble han valgt inn som eneste representant for partiet. Han satt i finanskomiteen, og blir beskrevet av komitékollega Kåre Willoch som den mest elskverdige kollega man kunne ha.
Ved valget i 1961 tapte han mandatet til Senterpartiet. Dette ble sett i sammenheng med at det nye partiet Sosialistisk Folkeparti ved dette valget stilte liste i fem fylker. Hedmark var ikke ett av disse, men mange oppfattet det som om Løvliens mandat forsvant i «dragsuget» etter SF uansett. Dette skapte nok en del bitterhet mot det nye partiet og dets fremste politiker, Finn Gustavsen.
Som formann i NKP sto han også i spissen for den såkalte «avstaliniseringen», men i forbindelse med partiets nyorientering på 1960-tallet ble han erstattet som partiformann av Reidar T. Larsen. Han fortsatte imidlertid i partiets sentralstyre til sin død.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Emil_Løvlien[Hentet fra Wikidata]
- ↑ norsk fangeregister person ID 43204[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.stortinget.no, besøkt 28. november 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 norsk fangeregister person ID 43204, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Emil Løvlien». Stortinget.no.
- ↑ (no) «Emil Løvlien» i Store norske leksikon
- ↑ Side 370. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Emil Løvlien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Emil Løvlien hos Stortinget
- (no) Emil Løvlien hos Virksomme ord
- (no) Emil Løvlien i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør