Trond Hegna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trond Hegna
51381 Trond Hegna.jpg
Trond Hegna i 1952
Født2. oktober 1898
Oslo
Død20. januar 1992 (93 år)
Oslo
Utdannet ved Universitetet i Oslo (19181923)
Beskjeftigelse Politiker, redaktør
Parti DnA/NKP
Nasjonalitet Norge

Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 i Oslo) var en norsk politiker (DnA/NKP) og pressemann. I mellomkrigstiden var han et av de sentrale medlemmene i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, og etter andre verdenskrig var han i flere perioder stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Det var på oppfordring fra Trond Hegna at Nordahl Grieg skrev «Til ungdommen» i 1936.[1]

Komiker Anne-Kat. Hærland er Trond Hegnas datterdatter.[2]

Mot Dag og journalistvirksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1918 begynte Hegna studier i filologi ved Universitetet i Oslo og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon.[3] Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med her fra begynnelsen av.[3]

Han redigerte organisasjonens tidsskrift, som han gjennom hele dets eksistens var en sentral bidragsyter til, mellom 1926 og 1928, og var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936. I årene 1924–1925 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927 var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste medlemmene av Mot Dag. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør av Arbeidernes Leksikon.

Da Mot Dag ble oppløst i 1936 gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene inn i Arbeiderpartiet igjen. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.

Andre verdenskrig, «Ingen nordmann til salgs!»[rediger | rediger kilde]

Da 1ste Mai ble stengt etter at avisen hadde trykket Hegnas kompromissløse leder «Ingen nordmann til salgs!» 28. september 1940[4] ble han arrestert av tyskerne.[3] Han satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen, som han hadde kjent i en årrekke.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han medlem av Stavanger bystyre.[3] Dessuten opptok han igjen redaktøransvaret i 1ste Mai, en stilling han hadde til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965, og var i flere perioder formann for finanskomiteen.[3] Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953 og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Hegna var en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale innenfor Arbeiderpartiet i etterkrigsårene, men i motsetning til flere av disse markerte Hegna seg på venstrefløyen i partiet. Han var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972, men tilhørte dem som forble i partiet på tross av dette.

Forfattervirksomhet[rediger | rediger kilde]

Hegna skrev også en rekke bøker, alt fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker, og fungerte også som oversetter av skjønnlitteratur. Han var medredaktør for Arbeidernes Leksikon.[3] I 1983 kom selvbiografien Min versjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «AUFs nye «nasjonalsang»». Fri Fagbevegelse. 31. juli 2011. Besøkt 17. februar 2018. 
  2. ^ «En morfar for ytringsfrihet». Dagsavisen. 26. september 2015. Besøkt 17. februar 2018. 
  3. ^ a b c d e f «Trond Hegna er død». Aftenposten, 22. januar 1992.
  4. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no (norsk). Besøkt 2. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]