Hopp til innhold

Trond Hegna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trond Hegna
Hegna i 1952
Født2. okt. 1898Rediger på Wikidata
Oslo
Død20. jan. 1992[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (19181923) (akademisk grad: cand.philol.)
PartiArbeiderpartiet
Norges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Trond Hegna (1898–1992) var en norsk Arbeiderpartiet-politiker, pressemann og sakprosaforfatter fra Oslo og Stavanger. I mellomkrigstiden var han sentral i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Etter krigen var han i fire perioder 1950–65 stortingsrepresentant for Rogaland.

Det var på oppfordring fra Trond Hegna at Nordahl Grieg skrev «Til ungdommen» i 1936.[2]

Mot Dag-ist og pressemann

[rediger | rediger kilde]

I 1918 begynte Hegna studier i filologi ved Universitetet i Oslo,[3][4][5][6] og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon.[7] Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med her fra begynnelsen av.[7][8]

Han redigerte organisasjonens tidsskrift, som han gjennom hele dets eksistens var en sentral bidragsyter til, mellom 1926 og 1928, og han var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936.[9][10] I årene 1924–1925 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927 var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste medlemmene av Mot Dag. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør Arbeidernes Leksikon.[7][11]

Da Mot Dag ble oppløst i 1936 gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene inn i Arbeiderpartiet igjen. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad, og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.[12]

Hegna skrev også en rekke bøker, alt fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker,[13][14][15][16] og oversatte også skjønnlitteratur. I 1983 kom selvbiografien Min versjon.[17]

Avisen 1ste Mai ble stengt etter at avisen hadde trykket Hegnas kompromissløse leder «Ingen nordmann til salgs!» 28. september 1940,[18] og Hegna ble arrestert av tyskerne.[7] Han satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen, som han hadde kjent i en årrekke.

Politiker i etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han medlem av Stavanger bystyre inntil 1955.[7][19] Dessuten opptok han igjen redaktøransvaret i 1ste Mai, en stilling han hadde til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965 og var i flere perioder formann for finanskomiteen.[7] Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953 og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Hegna var en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale innenfor Arbeiderpartiet i etterkrigsårene. Han tilhørte venstrefløyen i partiet. Han var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972.

Komiker Anne-Kat. Hærland er Trond Hegnas datterdatter.[20]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Trond_Hegna[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «AUFs nye «nasjonalsang»». Fri Fagbevegelse. 31. juli 2011. Besøkt 17. februar 2018. 
  3. ^ Studentene fra 1918. Oslo. 1950. s. 163. 
  4. ^ Studentene fra 1918. Oslo. 1968. s. 99. 
  5. ^ Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. 1933. s. 200. 
  6. ^ Norges filologer og realister. Stavanger. 1950. s. 313. 
  7. ^ a b c d e f «Trond Hegna er død». Aftenposten, 22. januar 1992.
  8. ^ Bull, Trygve (1955). Mot Dag og Erling Falk : bidrag til norsk historie i mellomkrigstiden. Oslo: Cappelen. 
  9. ^ Det Norske studentersamfund gjennom 150 år. Oslo: Aschehoug. 1963. 
  10. ^ Hambro, C.J. (1959). Den Gyldne Gris gjennom 100 år. Oslo: Det Norske Studentersamfund. 
  11. ^ Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. 1934. s. 199. 
  12. ^ Pressefolk. Oslo: Norsk presseforbund. 1950. s. 45-46. 
  13. ^ Hegna, Trond (1931). Det nye Russland. Oslo: Fram forlag. 
  14. ^ Hegna, Trond (1933). Bjørnstjerne Bjørnson og norsk samfundsutvikling. Oslo: Norli. 
  15. ^ Hegna, Trond (1937). Spanias frihetskamp. Oslo: Tiden. 
  16. ^ Hegna, Trond (1937). Sovjet, Stalin og generalene. Oslo: Fram. 
  17. ^ Hegna, Trond (1983). Min versjon. Gyldendal. ISBN 8205130272. 
  18. ^ «Ingen nordmann til salgs!». 1ste Mai 1940.09.28. Stavanger. 1940. s. 1. 
  19. ^ Norske kommunalpolitikere. Oslo: Bokdepotet. 1956. s. 233. 
  20. ^ «En morfar for ytringsfrihet». Dagsavisen. 26. september 2015. Besøkt 17. februar 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]