Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Trondheim og Levanger)
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Trondheim fra 1898.
Kart over Levanger fra 1909.
Trondheim og Levangers stortingsmenn 1901–1903: Peder Svendsen, Johan Kirksæter, Hans Jørginus Hansen og August Spørck, alle valgt for Venstre.

Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger viser alle faste stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter for statsråder, avdøde representanter eller representanter som av annen grunn ble fritatt fra vervet, valgt fra kjøpstedene Trondheim og Levanger 1814–1953.[1] Mens de var valgt fra Trondheim og Levanger, var åtte statsråder, hvorav Ivar Lykke var statsminister (Johannes Steen og John Lyng ble det fra andre valgkretser), mens ni var stortingspresidenter.[a]

Valgkretser og valgordning[rediger | rediger kilde]

Fra det første Stortinget i 1814 utgjorde kjøpstedene, deriblant Trondheim, egne valgkretser (bykretser), til forskjell fra amtene, senere fylkene (landkretsene). Trondheim hadde 800–900 stemmeberettigede.[2] Alle valgkretsene hadde indirekte valg gjennom valgmannskollegier.[3] Levanger fikk kjøpstadsrettigheter i 1836, men hadde for få stemmeberettigede til å bli en egen bykrets.[b] Levanger holdt valgting sammen med Skogn og Frol for landdistriktet Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalgene i 1838 og 1841, men valgte sammen med Trondheim fra 1844.[5]

I begynnelsen var utvelgelsen av representantene konsensusorientert, og valgdeltagelsen lav. Ved stortingsvalgene i 1847 og 1850 ble de politiske skillelinjene mer fremtredende.[6][7] Frem til stortingsvalget i 1882 var representantene valgt utenfor partier, og dominert av embedsstanden og handelspatrisiatet i Søgaden. Et konfliktfylt generasjonsskifte i Trondheims to konservative velgerforeninger gjorde så at arbeidere, håndverkere og avholdsfolk vant flertallet i valgmannskollegiet rundt århundreskiftet.[8][9]

Ved Stortingets lovbehandling i 1905 uttalte Levanger bystyre at de foretrakk at byen ble lagt til landkretsen Nordre Trondhjems amt. Bystyret mente at Levanger hadde mer til felles med de omkringliggende bygdene enn med Trondheim. Om flere byer ble lagt til landkretsene, kunne de også omgå bondeparagrafen. Et mindretall i bystyret ønsket å danne en bykrets med ladestedene Steinkjer og Namsos, som var en del av landkretsen.[10] Stortinget fulgte ikke Levanger bystyres ønske, så fra stortingsvalget i 1906 ble bykretsen Trondheim og Levanger inndelt i fire enmannskretser med flertallsvalg.[3]

  1. Brattøra og Ila krets:[11]
    1. Ilen menighet.
    2. Vår Frue kirkes menighet.
  2. Kalvskinnet krets:[11]
    1. Domkirkens menighet.
    2. Bakklandets menighet (Elgeseter gate–Lillegårdsbakken).
    3. Levanger kjøpstad.
  3. Bakklandet krets:[11]
    1. Bakklandets menighet (Lillegårdsbakken–Wessels gate).
  4. Lademoen krets:[11]
    1. Resten av Bakklandets menighet.

Hver krets hadde 6 000–7 800 stemmeberettigede etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i 1913.[12] Den første kvinnen som møtte på Stortinget for Trondheim og Levanger, var Sara Christie fra Høyre i 1917; hun møtte senere fast for statsråd Odd Klingenberg fra 1923 til 1924. Den eneste kvinnen som var fast innvalgt fra bykretsen, var Signe Swensson fra samme parti fra 1931 til 1936.

Fra stortingsvalget i 1921 ble bykretsen en flermannskrets med forholdstallsvalg.[3] Antallet representanter økte fra fire til fem.

En grunnlovsendring i 1952 som opphevet bondeparagrafen, kom første gang til anvendelse ved stortingsvalget i 1953, og avskaffet bykretsene. Trondheim og Levanger gikk inn i henholdsvis Sør- og Nord-Trøndelag fylker.[c]

Representanter 1814–1882[rediger | rediger kilde]

Carl Valentin Falsen.
Christian Horneman.
Nicolai Jenssen.
Navn Stilling Periode Merknader
Hegermann, FrederikFrederik Hegermann Oberstløytnant 1814
Knudtzon, Hans CarlHans Carl Knudtzon Kjøpmann 1814
Schultz, NielsNiels Schultz Residerende kapellan 1814–1820; 1824–1829
Sodemann, Jacob HerslebJacob Hersleb Sodemann Skoleinspektør 1814
Bugge, Peder OlivariusPeder Olivarius Bugge Biskop 1815–1817
Knoph, Erik OttoErik Otto Knoph Bergmester 1815–1817
Oxholm, Jacob FrederikJacob Frederik Oxholm Kjøpmann 1815–1817; 1821–1832 Vara for Wildhagen 1815–1817
Wildhagen, Johan ChristianJohan Christian Wildhagen Kjøpmann 1815–1817 Tiltrådte ikke
Falsen, Carl ValentinCarl Valentin Falsen Byskriver 1818–1823
Johannsen, LorentzLorentz Johannsen Kjøpmann 1818–1823
Lysholm, JohanJohan Lysholm Kjøpmann 1818–1823
Knudssøn, IngelbrechtIngelbrecht Knudssøn Sorenskriver 1824–1826
Horneman, ChristianChristian Horneman Assessor 1824–1832; 1836–1841 Vara 1836–1838
Schnitler, BalthazarBalthazar Schnitler Assessor 1827–1835; 1839–1844
Gram, Jacob SchavlandJacob Schavland Gram Kjøpmann 1830–1832; 1836–1844
Angell, LorentzLorentz Angell Residerende kapellan 1833–1835
Roll, JacobJacob Roll Assessor 1833–1838; 1842–1844
Jenssen, NicolaiNicolai Jenssen Kjøpmann 1833–1838; 1842–1847; 1854–1856
Fürst, Hans SeverinHans Severin Fürst Byfogd 1836–1838 Sykemeldt, tiltrådte ikke
Lysholm, HenrikHenrik Lysholm Politimester 1839–1841; 1848–1850 Vara for Bonnevie 1848–1850
Jenssen, Hans PeterHans Peter Jenssen Kjøpmann 1845–1847; 1851–1864
Petersen, ChristianChristian Petersen Residerende kapellan 1845–1847; 1854–1856
Bonnevie, HonoratusHonoratus Bonnevie Borgermester 1845–1850 Døde i 1848
Riddervold, HansHans Riddervold Sogneprest 1848–1850
Sommerschild, Christian WormChristian Worm Sommerschild Oberstløytnant 1848–1850 Døde i 1848
Hoë, GerhardGerhard Hoë Kjøpmann 1848–1850 Vara for Riddervold
Krogness, Ole AndreasOle Andreas Krogness Kjøpmann 1848–1853; 1857–1861
Bye, Johan PeterJohan Peter Bye Kobberslager 1848–1853; 1859–1864 Vara for Sommerschild 1848–1850
Lerche, Fredrik GeorgFredrik Georg Lerche Overrettsprokurator 1851–1853; 1857–1858
Bætzmann, Samuel SeverinSamuel Severin Bætzmann Politimester 1854–1858
Meldahl, GerhardGerhard Meldahl Byfogd 1854–1858
Gram, EinarEinar Gram Kjøpmann 1859–1873 Tiltrådte ikke 1865–1867, vara for Getz 1871–1873
Høegh, OveOve Høegh Overlege 1862–1864
Getz, MichaelMichael Getz Bankdirektør 1865–1867; 1871–1876 Sykemeldt fra 1873, døde i 1875
Lundgreen, HelmerHelmer Lundgreen Kjøpmann 1865–1867; 1874–1876 Vara for Gram 1867–1867, for Getz 1874–1876
Schavland, AageAage Schavland Residerende kapellan 1865–1870
Lorck, FritzFritz Lorck Kjøpmann 1865–1879 Tiltrådte ikke 1871–1873
Motzfeldt, Carl FrederikCarl Frederik Motzfeldt Stiftamtmann 1868–1876
Strøm, Sivert ChristensenSivert Christensen Strøm Borgermester 1871–1873; 1877–1879
Müller, Carl ArnoldusCarl Arnoldus Müller Rektor 1871–1873 Vara for Lorck
Hirsch, ChristianChristian Hirsch Overrettssakfører 1874–1876; 1880–1882
Richter, OleOle Richter Byfogd 1877–1879
Essendrop, Bernhard LudvigBernhard Ludvig Essendrop Stiftsprost 1877–1882
Bonnevie, Jacob AallJacob Aall Bonnevie Skoledirektør 1880–1882
Bye, AntonAnton Bye Gullsmed 1880–1882

Representanter 1883–1953[rediger | rediger kilde]

Ivar Lykke, valgt for Høyre.
Sverre Støstad, valgt for Arbeiderpartiet og NKP.
Navn Stilling Parti Periode Merknader
Lorck, FritzFritz Lorck Bankdirektør Høyre 1883–1885
Bugge, Karl LudvigKarl Ludvig Bugge Høyesterettsadvokat Høyre 1883–1888
Schøyen, ArnulfArnulf Schøyen Skoledirektør Høyre 1883–1888
Bonnevie, Jacob AallJacob Aall Bonnevie Skoledirektør Høyre 1883–1891
Rygh, Karl DitlevKarl Ditlev Rygh Overlærer Høyre 1886–1894
Hirsch, ChristianChristian Hirsch Assessor Høyre 1889–1891
Jenssen, AntonAnton Jenssen Kjøpmann Høyre 1889–1891
Hval, AndreasAndreas Hval Fengselsprest Høyre 1890–1891; 1892–1894 Vara for Bonnevie 1890–1891
Bøckman, MariusMarius Bøckman Stadsfysikus Høyre 1892–1894
Piene, Johannes ChristianJohannes Christian Piene Kjøpmann Høyre 1892–1894
Bomhoff, Karl GetherKarl Gether Bomhoff Bankdirektør Venstre 1895–1897
Hagerup-Lyngvær, HansHans Hagerup-Lyngvær Murer Venstre 1895–1897 Fradømt vervet, tiltrådte ikke[d]
Jenssen, Hans PeterHans Peter Jenssen Bankdirektør Venstre 1895–1897 Vara for Hagerup-Lyngvær
Steen, JohannesJohannes Steen Rektor Venstre 1895–1897
Lindboe, JacobJacob Lindboe Lagmann Venstre 1895–1900
Hagen, OlufOluf Hagen Tollbetjent Venstre 1898–1900
Wexelsen, Vilhelm AndreasVilhelm Andreas Wexelsen Skoledirektør Venstre 1898–1900
Halvorsen, MagnusMagnus Halvorsen Kjøpmann Frisinnede 1898–1900; 1904–1912 Valgt for Venstre før 1909, fra Bakklandet krets 1907–1912
Spørck, AugustAugust Spørck Kaptein Venstre 1898–1903 Vara for Wexelsen 1898–1900
Hansen, Hans JørginusHans Jørginus Hansen Kjøpmann Venstre 1901–1903
Kirksæter, JohanJohan Kirksæter Urmaker Venstre 1901–1903; 1907–1908 Vara for Halvorsen 1907–1908, fra Bakklandet krets
Svendsen, PederPeder Svendsen Emissær Venstre 1901–1903
Berg, AndreasAndreas Berg Overrettssakfører Høyre 1904–1906
Rinnan, PeterPeter Rinnan Tollbodformann Høyre 1904–1906
Brænne, BernhardBernhard Brænne Fabrikkeier Høyre 1904–1906; 1910–1912; 1916–1918 Fra Brattøra og Ila krets 1910–1912 og 1916–1918
Erichsen, OleOle Erichsen Konditor Høyre 1907–1909; 1913–1915 Fra Brattøra og Ila krets. Forfall 1913 og 1914
Klingenberg, OddOdd Klingenberg Høyesterettsadvokat Høyre 1907–1909; 1919–1924 Fra Kalvskinnet krets 1907–1909; Brattøra og Ila 1919–1921
Buen, AndersAnders Buen Redaktør Arbeiderpartiet 1907–1921 Fra Lademoen krets
Hanssen, HansHans Hanssen Kjøpmann Frisinnede 1910–1912 Vara for Brænne, fra Brattøra og Ila krets
Eriksen, AntonAnton Eriksen Politifullmektig Høyre 1910–1912 Fra Kalvskinnet krets
Ribsskog, Ole KonradOle Konrad Ribsskog Overlærer Arbeiderpartiet 1913–1915 Fra Bakklandet krets
Bauck, HansHans Bauck Borgermester Høyre 1913–1915 Fra Kalvskinnet krets
Rønning, JohanJohan Rønning Kjøpmann Frisinnede 1913–1914 Vara for Erichsen, fra Brattøra og Ila krets
Sæland, SemSem Sæland Professor Uavhengig[e] 1916–1918 Fra Bakklandet krets
Lykke, IvarIvar Lykke Kjøpmann Høyre 1916–1945 Fra Kalvskinnet krets 1916–1921
Getz, AlfredAlfred Getz Professor Frisinnede 1919–1921 Fra Bakklandet krets
Bang, Joakim SvederJoakim Sveder Bang Fylkeslege Frisinnede 1919–1930 Fra Brattøra og Ila krets 1919–1921
Løhre, OlafOlaf Løhre Overkonduktør Kommunistene 1922–1924; 1928–1930 Valgt for Ap 1922–1924
Støstad, SverreSverre Støstad Kontorassistent Arbeiderpartiet 1922–1949 Valgt for NKP 1925–1927
Christie, SaraSara Christie Skolebestyrerinne Høyre 1923–1924 Vara for Klingenberg mens han var statsråd
Darre-Jenssen, WormWorm Darre-Jenssen Overingeniør Høyre 1925–1930
Aarseth, IvarIvar Aarseth Kontrollør Arbeiderpartiet 1925–1930; 1934–1945
Kjeldsberg, FrancisFrancis Kjeldsberg Kjøpmann Høyre 1926–1927 Vara for Lykke
Falstad, ArneArne Falstad Overrettssakfører Frisinnede 1926–1927 Vara for Darre-Jenssen
Bergersen, OlavOlav Bergersen Assurandør Høyre 1931–1933
Ræder, RudolfRudolf Ræder Overingeniør Frisinnede 1931–1936
Swensson, SigneSigne Swensson Lege Høyre 1931–1936
Torp, HaraldHarald Torp Redaktør Høyre 1937–1945
Øraker, Svein O.Svein O. Øraker Overlærer Arbeiderpartiet 1937–1949
Vogt, JørgenJørgen Vogt Redaktør Kommunistene 1945–1949
Johnsen, HåkonHåkon Johnsen Lagerarbeider Arbeiderpartiet 1945–1953
Lyng, JohnJohn Lyng Høyesterettsadvokat Høyre 1945–1953
Lange, Carl ViggoCarl Viggo Lange Helseinspektør Arbeiderpartiet 1950–1953
Lyseth, ReidarReidar Lyseth Redaktør Arbeiderpartiet 1950–1953
Kobbe, Ole MikalOle Mikal Kobbe Finansrådmann Høyre 1950–1953

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Følgende var statsråder mens de var valgt fra Trondheim og Levanger: Hans Riddervold, Jacob Aall Bonnevie, Vilhelm Andreas Wexelsen, Magnus Halvorsen, Bernhard Brænne, Odd Klingenberg, Ivar Lykke (statsminister) og Worm Darre-Jenssen. Følgende var stortingspresidenter: Niels Schultz, Carl Valentin Falsen, Ingelbrecht Knudssøn, Hans Riddervold, Bernhard Ludvig Essendrop, Johannes Steen, Magnus Halvorsen, Anders Buen og Ivar Lykke.
  2. ^ Grunnlovsbestemmelse av 17. mai 1814, §57: «Har en Kjøbstad færre end 150 stemmeberettigede Indvaanere, sender den sine Valgmænd til nærmeste Kjøbstad, for at stemme i Forening med dennes Valgmænd, og ansees da begge Kjøbstæder som eet District.»[4] Levanger hadde anslagsvis 63 stemmeberettigede i 1844, og oversteg aldri 150 så lenge bestemmelsen gjaldt.[2]
  3. ^ Grunnlovsbestemmelse av 12. desember 1952, §58: «Ethvert Fylke med sine Byer udgjør et Valgdistrikt.»
  4. ^ Hans Hagerup-Lyngvær var tidligere strammedømt og hadde ikke søkt om æresoppreisning etter 1884. Tidligere strammedømte var ikke valgbare, så Hagerup-Lyngvær ble fradømt stortingsmandatet. Rettssaken mot ham ble senere en viktig begrunnelse for å oppheve bestemmelsen.[13]
  5. ^ Sem Sæland var partiløs, men valgt med støtte fra Høyre, Venstre og Frisinnede Venstre.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Storting». NSD – Norsk senter for forskningsdata. Besøkt 13. februar 2017. 
  2. ^ a b Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 116. 
  3. ^ a b c Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Bd. 1: Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug & Co. s. 68–72. 
  4. ^ Olafsen, Arnet (red.) (1903). «Norges Riges Grundlov». Norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 28. 
  5. ^ Utheim, John (1895). Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885 (PDF). Norges offisielle statistikk, III, 219. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 36 og 49. 
  6. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 319–345. 
  7. ^ Øverås, Asbjørn (1949). Frederik Moltke Bugge. Kulturarbeid og kulturstrid i 1830-40-åra. bd. II. Oslo: Aschehoug & Co. s. 395–417. 
  8. ^ Mykland, Knut (1955). Trondheim bys historie. Bd. III: Fra Søgaden til Strandgaten, 1807–1880. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 446–462. 
  9. ^ Danielsen, Rolf (1958). Trondheim bys historie. Bd. IV: Det nye bysamfunn, 1880–1914. Trondheim: I kommisjon hos F. Bruns bokhandels forlag. s. 62–81. 
  10. ^ Strømsøe, Reidar (1967). Levanger by's historie. Tidsrommet 1836–1918. Levanger: I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. s. 372–373. 
  11. ^ a b c d Olafsen, Arnet (red.) (1906). «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906». Tillæg til norske Forfatningslove. Kristiania: Steenske bogtrykkeri og forlag. s. 52. 
  12. ^ Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (1919). Stortingsvalget 1918 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 150. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 70–71. 
  13. ^ Eikrem, Ivar (1990). Klassejustis i 1800-åra. Om rettsforfylgjinga av Ole Halvorsen Mjelva, Jon Neergaard, Hans Hagerup Lyngvær, Ivar Bye og Jørgen Jordhøy. Oslo: Falken. s. 73–112. ISBN 82-7009-267-3. 
  14. ^ Haffner, Vilhelm og Ottesen, W. Chr. (red.) (1916). Stortingsvalget 1915 (PDF). Norges offisielle statistikk, VI, 65. Kristiania: Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos Aschehoug & Co. s. 178–179. 

Se også[rediger | rediger kilde]