Konrad Sundlo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konrad Sundlo (født 1. januar 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965Nesøya, Asker) var en norsk pressemann, offiser og politiker i Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Fra 1933 var han oberst og sjef for Hålogaland Infanteriregiment nr. 15 med hovedkvarter i Narvik. Denne stillingen hadde han også ved krigsutbruddet 9. april 1940. Han ble senere rikshirdsjef under Quisling og NS-utnevnt «fylkesman» i Oslo og Akershus og senere i Sogn og Fjordane. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Sundlo dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1952.

Hans bror var Halfdan Sundlo.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da det tyske overfallet på Norge kom 9. april 1940 var Sundlo oberst og sjef for de norske styrkene i Narvik. Han hadde vært medlem av av Nasjonal Samling (NS) siden 1933 og var fylkesfører for NS i Nordland og Troms samtidig som han var regimentsjef i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte Adolf Hitler i Berlin høsten 1939 skal han ha vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik vil bli løst ved fredelige midler. Marinesjefen Erich Raeder hadde presset på for å få baser i Norge og skal i et direktiv til den tyske marinen av 6. mars 1940 ha forsikret at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det var senere ikke mulig å bevise at Sundlo hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det.

Etter overgivelsen av Narvik 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general Carl Gustav Fleischer. Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten under rettsoppgjøret etter krigen ble han i Høyesterett frikjent for "uaktsom forsømmelse av tjenesteplikt i forbindelse med sine handlinger 9. april 1940", men ble dømt for andre forhold under den tyske okkupasjonen.

I august 1940 ble Sundlo utnevnt til Rikshirdsjef av Quisling-regjeringen, en stilling han hadde ut 1941. I 1943-1944 var han NS-utnevnt «fylkesmann» i Oslo og Akershus og til slutt i Sogn og Fjordane fram til frigjøringen.

Rettoppgjøret[rediger | rediger kilde]

Sundlo ble i landssvikoppgjøret fradømt stillingen som oberst og ble dømt til livsvarig tvangsarbeid. I lagmannsretten stemte fire av sju dommeren for dødsstraff. Under ankesaken i Høyesterett stemte tre av ni dommere for dødsstraff. I skjerpende retning la retten vekt på Sundlos arbeid for å verve frivillige til Den Norske Legion i Waffen-SS, for angiveri og oppfordring til angiveri og og at han hadde gått inn for å tvangsmobilisere norske ungdommer til militær tjeneste for Tyskland. Sundlo ble benådet og løslatt i 1952.

Sundlo skrev et bokmanus etter krigen, kalt «Narvik – byen med kanonen», som dog ikke kom ut i bokform.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sundlo var utdannet offiser og ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1902. Han gikk inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og samme år utnevnt til regimentssjef for Infanteriregiment nr. 15.

Tid Oppgaver
1899 Examen artium, Oslo katedralskole, latinlinjen
1899-02 Krigsskolen (uteksaminert fra Krigsskolens øverste klasse som nr 13 av ca. 60, som nr 6 av 50 infanterister).
1902 Premierløytnant ved 3. kompani av Innherad Linjebataljon, Steinkjer.
1903-05 Den militære høyskole i Oslo.
1905 Adjutant ved Sunnmøre Landvernsbataljon.
1907-08 Opphold i Russland
1908 Kvartermester ved Innherreds Landvernsbataljon i Steinkjer.
1911 Kaptein og kompanisjef 8. kompani, Fosen bataljon, IR 13, Steinkjær. Assistent ved krigskommisærkontoret, Trondheim.
1912 Medarbeider i avisen Nidaros i Trondheim.
1913-14 Opphold i Frankrike, studerte fransk i Vincennes. Søkte om opptak i Fremmedlegionen uten hell
1914 Sjef for underoffisersskolen i Trondheim 1914-1916
1918 Ansatt i A/S Elektrokemisk Industri, bl.a. oppdrag i Transkaukasus 1919/1920.
1921 Medarbeider av Fridtjof Nansen under hjelpeaksjonen i Russland
1924 Sjefssekretær/redaksjonssekretær i Drammens Tidende.
1927 Redaktør i Møre Dagblad, Kristiansund N.
1930 Major ved IR 16, Tromsø
1933 Oberst og sjef for IR 15, Narvik.
1933 Meldte seg inn i Nasjonal Samling. Fylkesfører for NS i Nordland og Troms i 1930-årene
1940 Rikshirdsjef under Quisling fra høsten 1940
1941 Leirkommandant for Den norske legion
1942 «Kretsfører» for NS i Oslo
1943 NS-utnevnt «fylkesmann» i Oslo og Akershus
1944 NS-utnevnt «fylkesmann» i Sogn og Fjordane
1947 Dømt til livsvarig tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Benådet og løslatt i 1952

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]