Konrad Sundlo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Konrad Sundlo (født 1. januar 1881 i Kristiansand, død 25. mai 1965Nesøya, Asker), var en norsk offiser og politiker i Nasjonal Samling før og under andre verdenskrig. Han ble dømt til livvarig fengsel i landssvikoppgjøret etter krigen.

Hans bror var Halfdan Sundlo.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sundlo var utdannet offiser og ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1902. Han gikk inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og samme år utnevnt til regimentssjef for Infanteriregiment nr. 15.

Før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Tid Oppgaver
1899 Examen artium, Oslo katedralskole, latinlinjen
1899-02 Krigsskolen (uteksaminert fra Krigsskolens øverste klasse som nr 13 av ca. 60, som nr 6 av 50 infanterister).
1902 Premierløytnant ved 3. kompani av Innherad Linjebataljon, Steinkjer.
1903-05 Den Militære Høyskole i Oslo.
1905 Adjutant ved Sunnmøre Landvernsbataljon.
1907 Reise til Russland
1908 Kvartermester ved Innherreds Landvernsbataljon i Steinkjer.
1907-08 Fungerte som kasserer ved Gaustad asyl under sin fars sykdom og død.
1911 Kaptein og kompanisjef 8. kompani, Fosen bataljon, IR 13, Steinkjær. Fra samme dag assistent ved krigskommisærkontoret, Trondheim.
1912 Ettermiddagspost i avisen Nidaros i Trondheim.
1913-14 Opphold i Frankrike, studerte fransk i Vincennes hos monsieur Delaplace. Søkte om å komme inn i Fremmedlegionen som offiser, men sakens avgjørelse ble stadig utsatt, reiste til slutt hjem.
1914 Sjef for underoffisersskolen i Trondheim.
1916 Slutter som sjef etter eget ønske. Arbeider fortsatt i 'Nidaros'.
1918 Ansatt i A/S Elektrokemisk, Oslo, for å utføre oppdrag i Transkaukasus. Reiste over nyttår 1919, tilbake nyttårsaften 1919. Tilbake til Kaukasus forsommeren 1920. Tilbake om høsten.
1921 Tur til Leningrad med oppdrag for Fridtjof Nansen.
1924 Sjefredaktør i Drammens Tidende.
1927 Redaktør for Møre Dagblad, Kristiansund N.
1930 Major ved IR 16, Tromsø.
1933 Oberst og sjef for IR 15, Narvik.
1933 Melder seg inn i Nasjonal Samling
1941 Søker avskjed som offiser.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da det tyske overfallet på Norge kom 9. april 1940 var han oberst og øverstkommanderende for de norske styrkene i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte Adolf Hitler i Berlin høsten 1939 hadde han vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik vil bli løst ved fredelige midler. Marinesjefen Erich Raeder hadde da presset på for å få baser i Norge og i et direktiv til marinen av 6. mars 1940 forsikret han at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det er ikke kjent om Sundlo var klar over denne bruken av hans navn, verken fra Quislings eller fra de tyske myndigheters side.

Etter overgivelsen av Narvik 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general Carl Gustav Fleischer. Under rettsoppgjøret ble imidlertid dette av lagmannsretten redusert til «uaktsomme forgåelser». Sundlo mente selv han sparte Narvik for utslettelse ved å overgi den. Høyesterett ga ham medhold i dette punktet og frikjente ham. Men han ble dømt for en rekke andre forhold under okkupasjonstiden. Noen av dommerne mente at han burde ilegges dødsstraff. Dommen ble imidlertid livsvarig fengsel.

Under den tyske okkupasjonen var Sundlo først Rikshirdsjef fra august 1940 og ut 1941. Deretter var han nazistisk fylkesmann i Oslo i åtte måneder, deretter i Akershus i 1943 og 1944, og til slutt i Sogn og Fjordane fram til frigjøringen.

Rettoppgjøret[rediger | rediger kilde]

Sundlo ble i landssvikoppgjøret dømt til livsvarig fengsel i en dom hvor 3 av 8 dommere ønsket dødsstraff. Han ble løslatt etter benådning i 1952. I skjerpende retning la retten vekt på Sundlos arbeid for å verve frivillige til Den Norske Legion i Waffen-SS, og at han hadde gått inn for å tvangsmobilisere norske ungdommer til militær tjeneste for Tyskland.

Sundlo skrev et bokmanus etter krigen, kalt «Narvik – byen med kanonen», som dog ikke kom ut i bokform.

Kilder[rediger | rediger kilde]